RKBU Nord, UiT Norges Arktiske Universitet

Rapporten antar at pandemien har slått hardest ut for deltagelse i organisert idrett og kulturaktiviteter, og at dette er relatert til økt skjermbruk. En annen grunn kan være at barn og unge foretrekker å organisere sin fritid på egen hånd og delta i aktiviteter som ikke er bundet til «faste tider», noe som barn og unge erfarte som positivt under pandemien.

Rapporten konkluderer med «at unge fra familier med lav sosioøkonomisk status bruker 1 time og 44 minutter mer på internett på en gjennomsnittsdag» (s. 59). Fordi dette er basert på tall fra SSB som måler sosioøkonomisk status gjennom foreldrenes utdanning, kunne det vært mer presist å skive at unge med foreldre med lavere utdanningsnivå bruker mer tid på nettet.

I rapporten står det: «Fordi det kan ta lang tid fra en melding sendes til den andre svarer, kan de som utsettes for plaging eller mobbing på nett ha bedre muligheter til å tenke gjennom hvordan de skal svare, noe som kan endre på ubalansen i makt som er et kjennetegn ved tradisjonell mobbing» (s 96). Denne settingen forenkler problemet og gir inntrykk av at tidsforsinkelsen i kommunikasjon på nett kan gi barn og unge som er utsatt for nettmobbing bedre muligheter til å håndtere situasjonen. Avsnittet antyder også at tidsforsinkelsen kan endre maktbalansen, men tar ikke hensyn til at dette ofte er knyttet til andre faktorer, som sosial status, antall mobbere, og tilgang til støttenettverk. Disse faktorene påvirkes ikke nødvendigvis av responstiden. Det nevnes heller ikke hvordan man burde (eller ikke burde) reagere på nettmobbing og at de som blir mobbet på nett ber sjeldnere om hjelp enn ved tradisjonell mobbing ( Kaiser, Kyrrestad & Fossum, 2020 ).

Rapporten viser til at det er behov for mer forskning, spesielt når det gjelder «studier av intervensjoner og tiltak rettet mot barn og unge» (s. 222). Utvalget kunne med fordel presisert hvilke spesifikke områder og problemstillinger som skal adresseres og forskes på. Utvalgets anbefalinger om forskningen burde også ha inkludert behovet for å undersøke foreldre som målgruppe og hvordan foreldre opplever barns skjermbruk. Dette gitt som beskrevet i rapporten, hvor råd om skjermbruk for barn og unge knyttes til barnets alder, dvs. jo yngre barnet er, desto mer involvering kreves fra foreldrene.

I råd om skjermbruk til barn og unge er det positivt at rådene gjennomgående er positiv formulert om hva barn skal gjøre, istedenfor hva de ikke skal gjøre. Unntakene er et par av rådene til de yngre barna i alderen 6 til 12 år som «Ikke spis foran en skjerm» og «Ikke bruk skjermer rett før du skal legge deg».

Referanse: Kaiser, S. Kyrrestad, H., & Kaiser, S. (2020). Help-seeking behavior in Norwegian adolescents: the role of bullying and cyberbullying victimization in a cross-sectional study" Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology, 8 (1), 81-90. https://doi.org/10.21307/sjcapp-2020-008