🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring Endring i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåre...

Høgskolen i Innlandet

Departement: Familiedepartementet
Dato: 07.02.2019 Svartype: Med merknad Høgskolen i Innlandet (HINN) viser til utsendt høringsutkast om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2019-2020, og takker for muligheten til å komme med innspill til denne. HINN stiller seg i hovedsak bak det utsendte forslaget, men vi kan ikke støtte den foreslåtte endringen i høringsnotatets kapittel 9 om endring i ordningen for omgjøring av lån til utdanningsstipend. HINN er prinsipielt enig i det uttalte målet for endringsforslaget om at flere studenter skal fullføre hele utdanningsløp. Vi ser også logikken i forslagets insentiv, og har forståelse for ønsket om å gjøre det mer økonomisk attraktivt å fullføre og bestå påbegynte utdanninger. En fordel ved forslaget er, slik HINN ser det, at et slikt insentiv kan føre til at studentene vil søke å gjøre sikrere karriere- og studievalg. På den annen side er det grunn til å være bekymret dersom den foreslåtte konverteringsordningen kan føre til at det er økonomisk motivasjon, snarere enn egnethet og faglig motivasjon, som driver studentene til å fullføre en påbegynt utdanning. Det bør være den faglige motivasjonen som får studentene til å fullføre, og her har institusjonen et ansvar for å tilby læringsmetoder og undervisningsmetoder som stimulerer til kompetanseheving og faglig utvikling. Dette i samspill med studentens egen motivasjon til å utforske det akademiske innholdet, kan være faktorer som fører til økt studiepoengproduksjon, flere uteksamineringer og en økt andel ferdige kandidater. All erfaring tilsier at det vil være mange yngre utdanningssøkere som påbegynner utdanninger de underveis, og forhåpentlig relativt raskt, finner ut at de ikke er motivert for å fullføre. Da bør det være mulig å revurdere sine valg uten at man straffes unødvendig hardt økonomisk. HINN stiller også spørsmål om hvorvidt man har vurdert ordningen knyttet til særskilte skikkethetsvurderinger i profesjonsutdanninger, og da særlig problemstillingen der studenter veiledes ut av studiet. Erfaringsmessig kan dette få betydelige økonomiske konsekvenser for disse studentene. Forslaget til endring kan medføre at disse konsekvensene øker når lånebelastningen blir større, og det bør ikke være slik at hensynet til studentens økonomi veier tyngre i vurderingen enn de gjør i dag. I det tilfellet at forslaget om omgjøring av lån til stipend likevel gjennomføres , knyttes det noen kommentarer til problemstillingen rundt såkalte fritt sammensatte bachelorgrader: I høringsdokumentet vises det til at det er de gradsutdanninger som reguleres i Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, som skal gi rett til omgjøring til stipend på bakgrunn av bestått grad. Det stilles spørsmål til hvordan det nye regelverket for omgjøring til stipend på bakgrunn av bestått grad vil kunne slå ut for studenter som fullfører såkalte fritt sammensatte bachelorgrader. Ved HINN har vi flere studieprogram av 60 og 30 studiepoengs omfang, som kan kombineres til fritt sammensatt bachelorgrad. Sammensetting av slik bachelorgrad er regulert i Høgskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen (§ 3-2 c). I 2017 utgjorde fritt sammensatte bachelorgrader så mange som 55 av totalt 260 bachelorgrader ved daværende Avdeling for økonomi og samfunnsfag. Tilsvarende tall for 2018 var 45 fritt sammensatte bachelorgrader ved Handelshøgskolen Innlandet (etter fusjonen 1.1.18). Dette er altså studenter som ikke er tatt opp til et konkret bachelorprogram, men som ofte planmessig, og etter veiledning, setter sammen mindre studieenheter til en fritt sammensatt bachelorgrad. Vi har forståelse for forslaget om at det kun skal gis gradsuttelling ihht. gradens normerte tid. Fritt sammensatte bachelorgrader er blant annet et viktig virkemiddel for å kunne tilby fleksible gradsutdanninger for personer som av ulike grunner ikke har fått fullført høgere utdanning i ung alder. V i vil derfor påpeke betydningen av at også disse bachelorgradene (som generelt vil ha samme positive betydning både for den enkelte kandidat og for samfunnet som øvrige bachelorgrader), kan gi samme uttelling ved omgjøring til stipend som øvrige. I motsatt fall vil dette, etter vår oppfatning, ramme en gruppe studenter uforholdsmessig. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"