Dato: 11.02.2025 Svartype: Med merknad Tusen takk for Skjermbrukutvalgets NOU og mulighet til å komme med innspill. Som mamma til to barn og medlem i skjermgruppa i FAU på Berg barneskole tillater jeg meg å komme med noen betraktninger og innspill til utvalgets anbefalinger. Utvalget mener at skolene kan bidra til at foreldremøtene blir en arena for foreldresamarbeid om skjermregler, også på fritiden. Utvalget skriver at foreldre bør bruke FAU arenaen til foreldresamarbeid om skjermvett og skjermbruk. For barn mellom seks og tolv år anbefales det at foreldresamarbeid i regi av skolen eller FAU bør brukes til å utarbeide felles regler for skjermbruk på fritiden og etablere «skjermvettregler» om hvordan man skal oppføre seg på nett. Slik jeg ser det er det noen klare utfordringer med å overlate ansvaret for å lage regler for skjermbruk på fritiden til foreldre og FAU. Foreldresamarbeidet på skolen sikrer ikke nødvendigvis skjermvettregler som er gode og kunnskapsbaserte. FAU har begrenset myndighet over foreldrene, og det kan være vanskelig å skape enighet om skjermbruk når kunnskapsgrunnlaget blant foreldrene varierer, og mange mangler tilstrekkelig kompetanse på området. Slike regler vil derfor som oftest basere seg på et minste felles multiplum av hva man kan komme til enighet om i foreldregruppen. De fleste foreldre har ingen spesiell kunnskap om eller kompetanse på hva som er sunn og fornuftig skjermbruk for barn, og ønsker seg mer informasjon og råd og tydeligere anbefalinger vedrørende dette. Ved en slik løsning som Skjermbrukutvalget skisserer overlater man ansvaret for å lage skjermregler til foreldre som mangler kunnskapsgrunnlaget for å ta beslutningene. Foreldre har også ulik evne og anledning til å sette seg inn i forskningslitteratur og anbefalinger vedrørende dette, og foreldre kan ha ulik motivasjon for å tillate eller ikke tillate skjermbruk for sine barn. Jeg tenker at barns ve og vel er et viktig anliggende, og hensynet til barnets beste skal være sentralt i arbeid som omhandler folkehelse, jfr forslag til revidert folkehelselov. Det er uklokt å overlate beslutningene til beslutningstagere som mangler tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og som har ulike motivasjoner for sine beslutninger. Det sikrer ikke at man tar beslutninger i tråd med barnets beste eller tilgjengelig kunnskap. I EU Kids Online undersøkelsen oppgir foreldre at de har et stort behov for informasjon og råd om barnas digitale hverdag. 91% oppgir at de gjerne vil få informasjon og råd fra barnets skole, og 86% vil gjerne få informasjon og råd fra nasjonale eller lokale myndigheter. Som medlem i skjermgruppen i FAU på en barneskole har jeg forsøkt å kontakte ulike aktuelle foredragsholdere, herunder flere deltagere i Skjermbrukutvalget, som kunne bidratt med kunnskap om skjermvett og skjermbruk blant barn for å gi foreldrene på skolen et bedre kunnskapsgrunnlag. Enten skal foredragsholderne ha titusenvis av kroner for å komme, eller så har de ikke tid og anledning. Jeg undrer meg således over hvor foreldrene skal få den nødvendige kunnskapen fra før de tar sine beslutninger, hvis myndighetene ikke gir klare og lett tilgjengelige retningslinjer. Et system som overlater ansvaret til foreldrene, kan bidra til å forsterke sosial ulikhet. Barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status bruker allerede betydelig mer tid på skjerm. Foreldre i ressurssterke familier har i større grad muligheten til å sette seg inn i tilgjengelig kunnskap, organisere foreldresamarbeid og lage felles regler. Det er urealistisk å forvente at alle foreldre, uavhengig av bakgrunn, skal kunne ta informerte beslutninger om skjermbruk. Mitt inntrykk fra FAU-representanter fra andre skoler i Oslo er at skolekretser med høy andel ressurssterke familier nå er i ferd med å ta grep og organisere foreldresamarbeid og regulere barnas skjermbruk, mens dette er fraværende på andre skoler. Andre skoler rapporterer også om økte utfordringer knyttet til skjermbruk. Det vil være uheldig dersom tiden barn bruker på skjerm vil være avhengig av sosial klasse og skoletilhørighet, spesielt gitt muligheten for at skjerm og sosiale medier kan ha negative helseeffekter. Dette kan føre til at ikke alle barn får samme beskyttelse mot negative konsekvenser av skjermbruk, og kan bidra til sosiale ulikheter og helseforskjeller. En annen utfordring er at mange skoler driver dette arbeidet hver for seg. Det fremstår uhensiktsmessig at dette arbeidet skal drives på forskjellig vis på alle landets skoler fremfor at myndighetene kommer med anbefalinger som sikrer barnas beste ut fra tilgjengelig kunnskap og et «føre var»-prinsipp. Konkrete anbefalinger fra myndighetene vil både være ressursbesparende og sikre at barn får like anbefalinger uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, noe som igjen er viktig i arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter og helseforskjeller. Det er lang tradisjon i Norge for å beskytte barn mot potensielt skadelige miljøfaktorer eller avvente til man vet at noe er trygt før man utsetter barn for det. Når man nå har sett indikasjoner på at sosiale medier kan være en av flere mulige relevante faktorer for å forstå økningen i psykiske plager hos ungdom, mener jeg man ikke kan overlate til foreldre å ta ansvar for dette. En slik modell vil føre til at beslutninger tas uten nødvendig kunnskapsgrunnlag og vil forsterke sosial ulikhet. En foreldreundersøkelse ved Ullevål skole viser at åtte av ti foreldre til barn med egen smarttelefon opplever at mobilbruk står i veien for andre aktiviteter som er viktige for barns helse og trivsel, som lek, fysisk aktivitet, søvn og lekser. Dette viser at det er behov for å regulere barnas bruk av skjerm. Syv av ti foresatte ønsker i større grad felles retningslinjer for mobilbruk og for når barna skal få tilgang til sosiale medier. Tre av fire foresatte ønsker seg bedre kompetanse i å håndtere barnas digitale hverdag. En undersøkelse på Berg skole viser at flertallet av foreldrene er bekymret for negative effekter av det digitale, og over 80% ønsker felles retningslinjer for mobilbruk/skjermbruk og bruk av sosiale medier og online gaming. Dette viser at foreldre ønsker veiledning og tydelige retningslinjer for bruk av skjerm. I undersøkelsen på Berg skole var det et stort flertall (89%) som ønsket å vente til ungdomsskolen eller senere med sosiale medier. I dag er over halvparten av norske 9 og 10-åringer på sosiale medier. Dette viser at det er behov for konkrete anbefalinger vedrørende bruk av sosiale medier. Undersøkelsene viser at vi som foreldre ønsker og trenger konkrete, kunnskapsbaserte råd fra myndighetene som kan hjelpe oss å ta informerte beslutninger til barnas beste. Jeg håper Regjeringen kan vurdere et sterkere statlig ansvar for å gi nødvendige retningslinjer og informasjon som kan støtte foreldrene i å beskytte barna mot potensielt skadelig skjermbruk. Dette vil også være i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets forslag om økt ansvarliggjøring av staten i det nasjonale folkehelsearbeidet i ny folkehelselov. Takk for muligheten til å komme med innspill, og jeg håper disse perspektivene vil bli vurdert i Regjeringens videre arbeid. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
