Dato: 04.02.2025 Svartype: Med merknad Stavanger kommune mener at Skjermbrukutvalgets utredning gir regjeringen et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Stavanger kommune støtter anbefalingene i NOU-en, men kommer med noen innspill til enkelte av hovedpunktene i anbefalingene. Alderstilpassede og trygge sosiale medier og dataspill Utvalget oppfordrer statlige myndighetene til å prioritere arbeidet med å gjennomføre EU-forordningen om digitale tjenester (DSA) i norsk rett. De ber også om at beskyttelse av barn og unge mot skadelig innhold og skadelig design, og effektiv håndheving, prioriteres høyt i oppfølgingen av lovverket. Stavanger kommune støtter dette. Med denne forordningen på plass, vil myndighetene stå i en bedre posisjon til å regulere plattformer og leverandører. Stavanger kommune er enig i at plattformene/ leverandørene må sette trygge grunninnstillinger for barna, og sikre deres personvern og digitale hverdag. Dette vil ikke den enkelte kommune kunne få til like effektivt på egenhånd. Nasjonale myndigheter bør være en pådriver for dette, gjerne i et europeisk samarbeid. Dette kan ses på i sammenheng med digitaliseringsstrategien, og utvikling av nasjonale støttetjenester for bruk av digitale læringsressurser i skole og barnehage. Stavanger kommune vil anbefale å utvikle en verifiserbar aldersgrense for sosiale medier Anbefaling om balanse og trygge digitale miljøer i barnehage og skole Digitaliseringsstrategien Utvalget mener at digitaliseringsstrategien "Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023-2030" inneholder gode tiltak, og anbefaler at strategien må følges opp så raskt som mulig. De mener at det må settes av nok ressurser til å følge opp tiltakspunktene. Stavanger kommune støtter utvalgets anbefalinger, da dette er nødvendig for å sikre elever i Norge lik tilgang til digitale læremiddel/læringsressurser/verktøy av god kvalitet når det kommer personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Ved å jobbe med dette på nasjonalt nivå, vil en i større grad kunne påvirke plattformene/leverandørene til at de skal utvikle løsninger som er trygge for barn i ulike aldere. Økt bruk av trykte bøker og analoge læremidler Stavanger kommune er enig i at det er potensielle negative konsekvenser av overdreven skjermbruk. Dette inkluderer bekymringer knyttet til psykisk helse, søvnforstyrrelser og redusert fysisk aktivitet, som igjen kan lede til negativ effekt på barns utvikling og læring. Men som utvalget også selv påpeker, skal ikke økt bruk av skjerm på fritiden være førende for pedagogisk bruk av skjerm. Skjermtid som tidsfordriv på fritiden må ikke forveksles med skjermtid som pedagogisk verktøy. Vi støtter derfor en balansert tilnærming, der både digitale og analoge læremidler er en integrert del av elevenes skolehverdag, og at en også skal jobbe for flere fysiske lærebøker til elevene. Stavanger kommune anerkjenner betydningen av at barn leser sammenhengende tekster i skolen, samt skolebibliotekenes rolle i dette. I kapittel 15 og 17 drøfter utvalget innspillet om å opprette lesing i trykte bøker som eget fag, med påfølgende krav om endring av læreplanen. Det drøftes også i kapittel 15, 16 og 17 om teknologi også burde etableres som et eget fag. Forslag om opprettelse av nye fag blir derimot ikke videreført inn i utvalgets endelige anbefalinger. Stavanger kommune mener at det bør opprettes et eget teknologifag i skolen for å lære teknologien som ligger bak de digitale verktøyene, ikke bare bruken av dem. Norge er blant landene i verden med størst andel elever som daglig bruker digitale verktøy i nesten alle fag, samtidig som at ICILS- undersøkelsen viser at fire av ti elever ligger på laveste nivå i digital kompetanse. Evt. eget teknologifag vil bidra til å gi barna den digitale kompetansen som er nødvendig i et arbeidsmarked i omstilling. Anbefaling om foreldrekontroll på digitale enheter Utvalget anbefaler foreldrekontroll for alle digitale enheter som skal tas med hjem av de yngste barna. Med foreldrekontroll menes det at foreldre skal kunne styre . Tidsrommet enheten skal kunne brukes, og hvilke tjenester barna skal ha tilgang til. Stavanger kommune anerkjenner betydningen av å engasjere foreldre i å støtte barnas digitale hverdag, men ønsker i denne anledning å påpeke at det på grunn av tekniske og organisatoriske begrensninger er vanskelig å gjennomføre en anbefaling om foreldrekontroll i praksis. Det er kommunen som skoleeier som anskaffer og administrerer sine digitale enheter og tjenester. En konsekvens av dette er at det er valgt mange ulike digitale løsninger i bruk i skolen i Norge. Det er ikke utviklet løsninger for foreldre-kontroll fra de aller fleste leverandørene. Utvalget skriver at skoleeierne selv må sørge for slike løsninger, men det vil være vanskelig for enkeltkommuner å få gjennomslag hos leverandører for å implementere slik funksjonalitet. Alt etter hvordan kommunen ellers har valgt sine tekniske og organisatoriske løsninger i den digitale infrastrukturen, vil også behovene være forskjellige. Stavanger kommune mener at dersom statlige myndigheter regulerer og stiller krav til plattformer og leverandører, vil en kunne påvirke dem til å utvikle trygge digitale miljøer for barna/elevene våre. Dette vil ha større gevinst enn å bruke ressurser på å lage systemer for å sperre. Anbefaling om bedre digital kompetanse Profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanning Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) har et dobbelt formål; læreren skal ha digital kompetanse til selv å bruke digitale ressurser i sitt pedagogiske og didaktiske arbeid, og også bidra til at elevene utvikler sin digitale kompetanse. I kapittel 16.13.1 står det at flere studier har vist at arbeidet med å utvikle PfDK ikke har vært høyt nok prioritert i norsk lærerutdanning. Stavanger kommune støtter anbefalingen til myndighetene om å at lærerutdanningene bør legge vekt på profesjonsfaglig digital kompetanse, fremfor bruk av spesifikke verktøy. Stavanger kommune er enig i at skoleeiere må drive kontinuerlig kompetanseheving blant de ansatte. Dette gjelder ikke bare lærere i barnehage og skole, men også de andre ansatte. En lærer med god digital kompetanse kan ta gode avgjørelser på når elever skal bruke skjerm og ikke, og hvordan den skal brukes. Myndighetene må være med på å legge til rette for dette med tanke på muligheter for videreutdanning, kompetansepakker og midler til kompetanseheving. Videre bør skoler bidra med veiledning til foreldre om hvordan de kan følge opp barnas digitale skoleliv. Stavanger kommune vil også fremheve viktigheten av å informere elever og foreldre om den digitale praksisen i virksomheten, og også informere om hvordan elevene sitt personvern er ivaretatt. Det skal som hovedregel ikke brukes mobiltelefon, smartklokker eller lignende i skoletiden. Anbefaling om nyansert kunnskap og helhetlig politikkutvikling Skjermbruksutvalget støtter Utdanningsdirektoratet sitt forskningsprogram om digitalisering i barnehage og skole. Det gjør også Stavanger kommune, da det er viktig at utviklingen av gode tiltak og god praksis innen dette området tar utgangspunkt i forskning og tilgjengelig kunnskap. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
