Jeg driver en pelsdyrgård sammen med min familie i Re kommune. Dette er en gammel familiegård som jeg er 7.generasjon på. Hadde 200 år jubeleum med slektstreff i 2015. Gjennom hele min oppvekst har pelsdyroppdrett vært hovedproduksjon på gården. Min far startet med pelsdyr i 1958. Da jeg overtok familiegården i 2010,bygget jeg opp pelsfarmen på nytt,da det var nedslitt og ikke tilfredstilte de nye krav som skulle tre i kraft 2015. i den forbindelse måtte det investeres mye, har vel innvistert 4,5-5 millioner totalt knyttet til pelsproduksjon. dette medfører forpliktelser overfor bank/utlåner.
Da stortinget gikk inn for bærekraftig utvikling av pelsdyrhold i Norge januar 2017 var det en lang kamp og stor påkjenning som falt til jord. Men dette skulle ikke vare lenge. Etter en rein hestehandel på jeløya med venstre i spissen ble livet snudd totalt om. Det var som å få beskjed om at du hadde mistet en av dine kjære. Hvordan kan politikere behandle arbeidsomme familier rundt om i dette land på den måten? dette vitner om maktkåthet for å sitte i regjering og har ingen ting med demokrati å gjøre. Hvis dette forslaget går gjennom er jeg konkurs og må flytte fra familiegården som 6 generasjoner i min familie har bygget opp. dette tar livet av meg. Selv om min forakt for politikere har grodd seg fast,håper jeg det fortsatt er noe fornuftig i hodene deres. Får meg og min familie er det het uforstående hvorfor en produksjon som pelsdyrhold skal legges ned. Dyrevelferden er av de beste innenfor Norsk dyrehold,det er en rein eksportnæring med inntekter inn i landet og helt uten statlig støtte. Hvor er næringspolitikken blitt av? Hva med eiendomsrett?
På min gård er det få muligheter for annet dyrehold. Det vil eventuelt koste millioner av kroner noe som er uaktuelt da jeg vil sitte med millioner i gjeld på en eventuell nedleggelse av pelsdyrhold. De fleste husdyrhold sliter idag med overproduksjon. pels er ett verdensprodukt og vil alltid være etterspurt i varierende mengde. Ta til fornuft og ikke la dyrevernere og fanatikere styre politikken.
Da stortinget gikk inn for bærekraftig utvikling av pelsdyrhold i Norge januar 2017 var det en lang kamp og stor påkjenning som falt til jord. Men dette skulle ikke vare lenge. Etter en rein hestehandel på jeløya med venstre i spissen ble livet snudd totalt om. Det var som å få beskjed om at du hadde mistet en av dine kjære. Hvordan kan politikere behandle arbeidsomme familier rundt om i dette land på den måten? dette vitner om maktkåthet for å sitte i regjering og har ingen ting med demokrati å gjøre. Hvis dette forslaget går gjennom er jeg konkurs og må flytte fra familiegården som 6 generasjoner i min familie har bygget opp. dette tar livet av meg. Selv om min forakt for politikere har grodd seg fast,håper jeg det fortsatt er noe fornuftig i hodene deres. Får meg og min familie er det het uforstående hvorfor en produksjon som pelsdyrhold skal legges ned. Dyrevelferden er av de beste innenfor Norsk dyrehold,det er en rein eksportnæring med inntekter inn i landet og helt uten statlig støtte. Hvor er næringspolitikken blitt av? Hva med eiendomsrett?
På min gård er det få muligheter for annet dyrehold. Det vil eventuelt koste millioner av kroner noe som er uaktuelt da jeg vil sitte med millioner i gjeld på en eventuell nedleggelse av pelsdyrhold. De fleste husdyrhold sliter idag med overproduksjon. pels er ett verdensprodukt og vil alltid være etterspurt i varierende mengde. Ta til fornuft og ikke la dyrevernere og fanatikere styre politikken.