Vi eier og driver to pelsdyrgårder på et kommunalt fellesområde i Leirfjord kommune i Nordland. Dette fellesområdet ble etablert mot slutten av 1980-tallet mens Gunhild Øyangen var landbruksminister. Hun oppfordret bygde-Norge til å satse på pelsdyr. Leirfjord kommune som er en typisk landbrukskommune, fulgte denne oppfordringen og la til rette for pelsdyrnæringen ved å inngå leiekontrakt med privat grunneier på et areal på ca 60 dekar svært godt egnet til formålet. Ett av vilkårene i denne leiekontrakten er at arealet skal ryddes for bygninger og andre innretninger ved opphør av driften.
I dag eksisterer det 60 bygninger på det kommunale fellesområdet. Ca. 3000 meter (3 km) er reve- og minkskur med 2 burrekker, 2 haller med 4 burrekker, 2 pelserier som inneholder div. pelsingsmaskiner for mink og rev, skinntørker, skinnlager, m. v., en boenhet for sesongarbeidere, 3 store innebygde tanksiloer til oppbevaring av pelsdyrfor, 6 glassfibersiloer for pelsdyrfor, 2 frittstående frysecontainere og en verkstedbygning med velferdsrom og fastmontert fryseri. I tillegg er hele området omgitt av et 2,5 meter høyt gjerde hvor nettingen er delvis nedgravd
Bergli pelsdyrfarm ANS (eies og drives av Bengt og Harald Pedersen) og Artan Cenga (enmannsforetak) driver med tilsammen omlag 2000 minktisper og 1400 revetisper (sølvrev og blårev). Disse to bedriftene eier og driver bortimot alle bygningene på fellesområdet. Det er investert flere 10-talls millioner i årenes løp til bygninger, utstyr og vedlikehold/fornyelse. Alt dette blir nå gjort fullstendig verdiløst når Stortinget vedtar lovforbud mot pelsdyroppdrett.
Vi synes de antydningene departementet kommer med mht kompensasjon virker å være småtterier tatt i betrakning kostnadene med å bygge opp alt. Mesteparten av den inntjening vi har hatt på driften har hele tiden vært pløyd tilbake i pelsdyrgårdene i form av nyinvesteringer i bygninger og utstyr og fornyelse av burinnredninger.
Det sier seg selv at med de krav som i dag stilles til kildesortering m. v. vil det være forbundet med millionbeløp i kostnader å rydde bort og deponere på forskriftsmessig måte alle bygninger og innretninger på fellesområdet. Vi synes derfor at 50 millioner fordelt på hele landet vil bli alt for lite tatt i betraktning hva det vil koste for våre to pelsdyrgårder.
I dag eksisterer det 60 bygninger på det kommunale fellesområdet. Ca. 3000 meter (3 km) er reve- og minkskur med 2 burrekker, 2 haller med 4 burrekker, 2 pelserier som inneholder div. pelsingsmaskiner for mink og rev, skinntørker, skinnlager, m. v., en boenhet for sesongarbeidere, 3 store innebygde tanksiloer til oppbevaring av pelsdyrfor, 6 glassfibersiloer for pelsdyrfor, 2 frittstående frysecontainere og en verkstedbygning med velferdsrom og fastmontert fryseri. I tillegg er hele området omgitt av et 2,5 meter høyt gjerde hvor nettingen er delvis nedgravd
Bergli pelsdyrfarm ANS (eies og drives av Bengt og Harald Pedersen) og Artan Cenga (enmannsforetak) driver med tilsammen omlag 2000 minktisper og 1400 revetisper (sølvrev og blårev). Disse to bedriftene eier og driver bortimot alle bygningene på fellesområdet. Det er investert flere 10-talls millioner i årenes løp til bygninger, utstyr og vedlikehold/fornyelse. Alt dette blir nå gjort fullstendig verdiløst når Stortinget vedtar lovforbud mot pelsdyroppdrett.
Vi synes de antydningene departementet kommer med mht kompensasjon virker å være småtterier tatt i betrakning kostnadene med å bygge opp alt. Mesteparten av den inntjening vi har hatt på driften har hele tiden vært pløyd tilbake i pelsdyrgårdene i form av nyinvesteringer i bygninger og utstyr og fornyelse av burinnredninger.
Det sier seg selv at med de krav som i dag stilles til kildesortering m. v. vil det være forbundet med millionbeløp i kostnader å rydde bort og deponere på forskriftsmessig måte alle bygninger og innretninger på fellesområdet. Vi synes derfor at 50 millioner fordelt på hele landet vil bli alt for lite tatt i betraktning hva det vil koste for våre to pelsdyrgårder.