Høringssvar Gjesdal bondelag
Gjesdal bondelag viser til Landbruks- og matdepartementets høring om forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr og forslag til ordning for økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdrettere.
De fire borgerlige regjeringspartiene stadfester i den nye regjeringsplattformen at den vil avvikle en av bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk, pelsdyrnæringen, slik Landbruks- og matdepartementet foreslår i høringsforslaget.
Gjesdal bondelag ønsker med dette å advare mot nedleggelse av en pelsdyrnæring som fyller de viktigste kriteriene for hva norske politikere er opptatt av; god dyrevelferd og et bærekraftig distriktslandbruk.
Vi kan ikke se at det er kommet opp argumenter for at pelsdyrnæringen er blitt uforsvarlig på de to årene som er gått siden et stort flertall i Stortinget 10. januar vedtok at det skulle legges til rette for en bærekraftig pelsdyrnæring i Norge.
Stortingsvedtaket kom etter at to regjeringer i mer enn fire år hadde utredet fremtiden til norsk pelsdyrnæring, hvor Stortinget til slutt fulgte Pelsdyrutvalgets innstilling om å legge til rette for en fortsatt pelsdyrnæring i Norge.
Det vedtaket mener vi var viktig og riktig for å opprettholde norsk distriktslandbruk og sikre at bønder kan leve av gården sin.
Landbruk over hele landet har vært et bærende prinsipp i norsk politikk i alle år. Norsk landbrukspolitikk bygger på en kombinasjon med variasjon i små og store bruk over hele landet. Det har vært motpolen til et sentralisert industrilandbruk som vi ser vokser frem i andre land.
Felles for mange av pelsdyrgårdene er at det er små gårdsbruk, der det er svært krevende å legge om til annen produksjon.
Andre produsenter lever av pelsdyroppdrett i kombinasjon med annen type landbruksproduksjon, som i hovedsak dreier seg om melkeproduksjon, sau eller ammeku.
I Gjesdal og Rogaland er primærnæringen en viktig del av landbruket. Utfordringene her er annerledes enn det vi ser andre steder i landet. Her er det kamp om de dyrkbare arealene. Etterspørselen etter melkekvoter er stor, og tilbudet lavt. Det vil derfor være svært krevende økonomisk for pelsdyrbønder å legge om til melkeproduksjon eller utvide dagens drift av melkeproduksjon.
Enkelte pelsdyrbønder leier i dag ut jorda si til kolleger som har melkekyr, sau eller storfe. Et krav om omlegging av driften vil føre til at andre bønder mister leiejorda og i verste fall må legge ned driften.
Gjesdal bondelag frykter at en statlig styrt avvikling av pelsdyrnæringen vil føre til at enda flere gårdsbruk legges ned, og at fraflyttingen øker.
Da Stortinget vedtok å videreføre pelsdyrnæringen i 2017 var det også på bakgrunn av at både Vitenskapskomiteen for mat og miljø (2008) og NOU (2014:15) konkluderte med at dyrevelferden til pelsdyrene ivaretas. Også Mattilsynet her i Rogaland har lite å utsette på måten pelsdyrbøndene ivaretar dyrevelferden.
Vi stiller oss bak dette og mener dyrevelferden i pelsdyrnæringen er god, og at næringen selv har gjort mye for å styrke dyrevelferden hos bøndene.
På vegne av landbruket i Gjesdal vil vi beklage at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har gitt etter for presset fra Venstre og de såkalte dyrevernere om å legge ned en pelsdyrnæring som forholder seg til verdens strengere krav til dyrevelferd. Vi frykter at disse partienes ettergivelse i neste omgang kan true annet dyrehold. Vi stiller også spørsmålstegn ved lovligheten av å forby pelsdyr i Norge når det fortsatt er lovl å importere og selge pels fra utenlandske produsenter der kontrollrutinene angående dyrevelferd er mindre dokumenterte. Gjesdal Bondelag støtter derfor en prøving av dette i retten.
Dersom politikerne likevel ikke lytter til landbruket og går inn for en avvikling av norsk pelsdyrnæring må næringsaktørene erstattes for det de har investert i gården, sanering av pelsdyrgården og det tapet de lider av fremtidig inntektstap.
Det må være et bærende prinsipp at ingen av næringsaktørene skal tape på en nedleggelse av næringen.
Vi registrerer at Sparebank 1 SR-bank frykter at en tredel av norske pelsdyrbønder vil sitte igjen med milliongjeld dersom næringen blir nedlagt, gitt departementets kompensasjonsordning blir gjeldende. Det er uakseptabelt.
Vi vil derfor henstille på det sterkeste at dersom næringen skal legges ned, at regjeringen vurderer erstatningsordningen på nytt. Vi mener også at Stortinget ikke bør vedta en nedleggelse før endelig erstatningsordning foreligger.
Gjesdal Bondelag reagerer også på at departementet i forslaget til kompensasjon kun har vurdert utredninger fra et analyseselskap, Menon. Vi er gjennom media kjent med at både Oslo Economics og Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet tapet for pelsdyrbøndene til å være langt større enn konklusjonen til Menon. Ettersom tallmaterialet spriker så kraftig ber vi departementet om å utrede kompensasjonen på nytt.
Gjesdal bondelag viser til Landbruks- og matdepartementets høring om forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr og forslag til ordning for økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdrettere.
De fire borgerlige regjeringspartiene stadfester i den nye regjeringsplattformen at den vil avvikle en av bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk, pelsdyrnæringen, slik Landbruks- og matdepartementet foreslår i høringsforslaget.
Gjesdal bondelag ønsker med dette å advare mot nedleggelse av en pelsdyrnæring som fyller de viktigste kriteriene for hva norske politikere er opptatt av; god dyrevelferd og et bærekraftig distriktslandbruk.
Vi kan ikke se at det er kommet opp argumenter for at pelsdyrnæringen er blitt uforsvarlig på de to årene som er gått siden et stort flertall i Stortinget 10. januar vedtok at det skulle legges til rette for en bærekraftig pelsdyrnæring i Norge.
Stortingsvedtaket kom etter at to regjeringer i mer enn fire år hadde utredet fremtiden til norsk pelsdyrnæring, hvor Stortinget til slutt fulgte Pelsdyrutvalgets innstilling om å legge til rette for en fortsatt pelsdyrnæring i Norge.
Det vedtaket mener vi var viktig og riktig for å opprettholde norsk distriktslandbruk og sikre at bønder kan leve av gården sin.
Landbruk over hele landet har vært et bærende prinsipp i norsk politikk i alle år. Norsk landbrukspolitikk bygger på en kombinasjon med variasjon i små og store bruk over hele landet. Det har vært motpolen til et sentralisert industrilandbruk som vi ser vokser frem i andre land.
Felles for mange av pelsdyrgårdene er at det er små gårdsbruk, der det er svært krevende å legge om til annen produksjon.
Andre produsenter lever av pelsdyroppdrett i kombinasjon med annen type landbruksproduksjon, som i hovedsak dreier seg om melkeproduksjon, sau eller ammeku.
I Gjesdal og Rogaland er primærnæringen en viktig del av landbruket. Utfordringene her er annerledes enn det vi ser andre steder i landet. Her er det kamp om de dyrkbare arealene. Etterspørselen etter melkekvoter er stor, og tilbudet lavt. Det vil derfor være svært krevende økonomisk for pelsdyrbønder å legge om til melkeproduksjon eller utvide dagens drift av melkeproduksjon.
Enkelte pelsdyrbønder leier i dag ut jorda si til kolleger som har melkekyr, sau eller storfe. Et krav om omlegging av driften vil føre til at andre bønder mister leiejorda og i verste fall må legge ned driften.
Gjesdal bondelag frykter at en statlig styrt avvikling av pelsdyrnæringen vil føre til at enda flere gårdsbruk legges ned, og at fraflyttingen øker.
Da Stortinget vedtok å videreføre pelsdyrnæringen i 2017 var det også på bakgrunn av at både Vitenskapskomiteen for mat og miljø (2008) og NOU (2014:15) konkluderte med at dyrevelferden til pelsdyrene ivaretas. Også Mattilsynet her i Rogaland har lite å utsette på måten pelsdyrbøndene ivaretar dyrevelferden.
Vi stiller oss bak dette og mener dyrevelferden i pelsdyrnæringen er god, og at næringen selv har gjort mye for å styrke dyrevelferden hos bøndene.
På vegne av landbruket i Gjesdal vil vi beklage at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har gitt etter for presset fra Venstre og de såkalte dyrevernere om å legge ned en pelsdyrnæring som forholder seg til verdens strengere krav til dyrevelferd. Vi frykter at disse partienes ettergivelse i neste omgang kan true annet dyrehold. Vi stiller også spørsmålstegn ved lovligheten av å forby pelsdyr i Norge når det fortsatt er lovl å importere og selge pels fra utenlandske produsenter der kontrollrutinene angående dyrevelferd er mindre dokumenterte. Gjesdal Bondelag støtter derfor en prøving av dette i retten.
Dersom politikerne likevel ikke lytter til landbruket og går inn for en avvikling av norsk pelsdyrnæring må næringsaktørene erstattes for det de har investert i gården, sanering av pelsdyrgården og det tapet de lider av fremtidig inntektstap.
Det må være et bærende prinsipp at ingen av næringsaktørene skal tape på en nedleggelse av næringen.
Vi registrerer at Sparebank 1 SR-bank frykter at en tredel av norske pelsdyrbønder vil sitte igjen med milliongjeld dersom næringen blir nedlagt, gitt departementets kompensasjonsordning blir gjeldende. Det er uakseptabelt.
Vi vil derfor henstille på det sterkeste at dersom næringen skal legges ned, at regjeringen vurderer erstatningsordningen på nytt. Vi mener også at Stortinget ikke bør vedta en nedleggelse før endelig erstatningsordning foreligger.
Gjesdal Bondelag reagerer også på at departementet i forslaget til kompensasjon kun har vurdert utredninger fra et analyseselskap, Menon. Vi er gjennom media kjent med at både Oslo Economics og Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet tapet for pelsdyrbøndene til å være langt større enn konklusjonen til Menon. Ettersom tallmaterialet spriker så kraftig ber vi departementet om å utrede kompensasjonen på nytt.