Dato: 29.01.2019 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse - høring om hjemmel til å kreve botid for utenlandske arbeidstakere som skal ansettes i barnehage eller skole Fylkesrådmannens innstilling: - Trøndelag fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag om hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om krav om botid for utenlandske borgere - Trøndelag fylkeskommune foreslår en varighet på et eventuelt botidskrav til to år Sammendrag Kunnskapsdepartementet har lagt frem forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Departementet foreslår en innføring av hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om krav om botid for utenlandske borgere. I nevnte lovverk er det krav om at alle som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage eller skole må fremlegge politiattest utstedt i Norge. I og med at det ikke kan kreves politiattest fra hjemlandet til personer fra land utenfor EØS, vil den norske politiattesten kunne ha begrenset verdi dersom den som skal ansettes i barnehagen eller skolen har kort botid i Norge. Dette fordi politiattesten bare vil gi informasjon om straffbare handlinger fra perioden personen har oppholdt seg i Norge. I forslaget om hjemmel for nærmere bestemmelser om botidskrav, vil departementet understreke at det ikke er tatt stilling til om det skal innføres et botidskrav. Lengde på botid vil eventuelt komme i en etterfølgende forskrift, som vil sendes på egen høring. Bakgrunn Det følger av politiregisterloven § 36 andre ledd at det «i […] lov eller i forskrift gitt i medhold av lov [kan] stilles krav om inntil 5 års botid i Norge dersom […] vesentlige samfunnshensyn tilsier det.» For personer fra land utenfor EØS, skal norsk politiattest fremlegges ved ansettelse i barnehage eller skole. Slik regelverket står i dag, vil kravet om politiattest utstedt i Norge kunne medføre et utilsiktet bortfall av krav til vandel. Ved kort botid i Norge, vil politiattesten bare gi informasjon om straffbare handlinger fra perioden personen har oppholdt seg i Norge. Med dette aktualiseres spørsmål om «vesentlige samfunnshensyn», som er denne høringens foranliggende. Ved innføring av botidskrav kan man sikre at den norske politiattesten som utstedes dekker en viss tidsperiode bakover i tid. Departementet påpeker at dersom det ikke innføres et botidskrav, vil situasjonen være slik den er nå. Det innebærer krav om at de som skal ansettes i barnehage, skole eller friskole leverer en politiattest. Se nærmere om bestemmelser under «Gjeldende rett». Gjeldende rett Alle som skal ansettes fast eller midlertidig i grunnskolen, i videregående skole, i musikk- og kulturskolen, i skolefritidsordning eller for å gi leksehjelp, må legge frem politiattest. Kravet gjelder også for dem som skal ansettes fast eller midlertidig i skolelignende aktivitetstilbud, se opplæringsloven § 10-9 første ledd. Politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles med norsk politiattest i tilfeller hvor det er hjemlet krav om botid enten i lov eller forskrift. Videre er det ikke mulig å be om politiattest fra andre land utenfor EØS. Her må den som skal ansettes levere norsk politiattest. Da det ikke er noe krav til varighet vil den norske politiattesten ha kort eller lang varighet, jf. politiregisterforskriften § 28-2 første ledd. Det er, unntatt for videregående skole, et absolutt ansettelsesforbud for personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, jf. barnehageloven § 19 tredje ledd og opplæringsloven § 10-9 tredje ledd. I videregående skole skal det skje en individuell vurdering av hvilke konsekvenser det skal få for en ansettelse dersom den som tilbys en stilling har dom for seksuelt overgrep mot mindreårig anmerket på sin politiattest. Departementet har imidlertid på høring et forslag som innebærer at et slikt forbud også vil gjelde for videregående skole. Sistnevnte forslag ble enstemmig vedtatt i Fylkesutvalget i Trøndelag 15. januar 2019. Ut over kravet om politiattest, heter det i forskrift til opplæringsloven § 14-6 tredje ledd, at «Personar med utdanning og praksis frå andre land må ha Utdanningsdirektoratet si godkjenning av yrkeskvalifikasjonane før dei kan bli tilsette som lærarar i grunnopplæringa.» Her skal arbeidsgiver før ansettelse av utenlandske lærere også stille krav om «kunnskapar, dugleik og innsikt i norsk språk, i norske samfunnsforhold og i skoleforhold som er nødvendige for stillinga». Etter gjeldende rett er det ikke hjemmel for å stille krav om minimum botid i barnehageloven og opplæringsloven. Nyankomne flyktninger har imidlertid rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, iflg introduksjonsloven § 2. Introduksjonslovens formål er å «styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet», jf. § 1. Introduksjonsprogrammet kan ha varighet på inntil to år, med mulighet til forlengelse inntil tre år, jf. § 5. Sistnevnte i de tilfeller der det vil «styrke den enkeltes mulighet for overgang til arbeid eller ordinær utdanning, eller styrke muligheten for å nå målsettingen i den individuelle planen.» Drøftinger I det videre gjengis departementets presentasjoner av hensyn for og imot forslaget om krav til botid. Her er kun det som angår videregående skoler tatt med. Departementets argumenter vil etterfølges av kommentarer fra Trøndelag fylkeskommune. Elever i videregående skole vil i det videre omtales som «barn», på tross av at en del er over 18 år - og dermed ikke lenger omfattes av den juridiske definisjonen. Dette i og med at en stor del av elevene i videregående skole er under 18 år, og at forslaget om botidskrav derfor gjelder ansettelser i videregående skole som helhet. Hensyn som taler for innføring av krav om botid Ved innføring av botidskrav kan man sikre at den norske politiattesten som utstedes dekker en viss tidsperiode bakover i tid. Med dette kan man få en oversikt over den ansattes registrerte vandel på lik linje med arbeidstakere som allerede har lang botid, eller som viser politiattest fra EØS-land med krav om botid i lov eller forskrift. Beskyttelses- og tillitshensyn En stor andel barn tilbringer i dag mye tid sammen med andre voksne enn sine foreldre. Dette medfører at beskyttelsesbehovet for barn i skole er stort. Ansatte i skole har et særlig ansvar for barns trygghet i skolen. De ansatte i skolen er også ofte alene med barna, eller er i posisjon til å kunne oppholde seg alene med barn. Disse omstendighetene kan sette barna i en sårbar situasjon. Barn i skole er under de ansattes omsorg og kan derfor være særlig utsatte for mulige overgrep. Ansatte i skolen vil også i større grad ha mulighet til å opparbeide seg et tillitsforhold til barna, ved at de møter barna ofte og kjenner dem godt. Hensynet til barna krever at misbruk av nevnte tillitsforhold forhindres på alle nivåer. Trøndelag fylkeskommune legger sterk vekt på de nevnte hensyn, i spørsmålet om hjemmel til bestemmelse av botidskrav. Samfunnet bør, gjennom lovverk og forskrifter, legge opp til både direkte beskyttelse av, og beskyttelse mot misbruk av tillitsforhold med, barn og unge. Å fortsette en praksis der man vet at kravet til vandel i realiteten vil kunne falle bort, ved ansettelser i skolen, synes å være både uetisk og uansvarlig. Argumentet om barn og unges beskyttelse, ytterligere satt i relieff gjennom kapittelet om barnekonvensjonen, vil med dette veie tungt i spørsmålet om krav til botid. Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen, særlig artikkel 19 og 34, gir bestemmelser som oppfordrer statene til å sette inn egnede tiltak for å forhindre at barn blir utsatt for mishandling og overgrep. Departementet mener botidskrav kan være et egnet tiltak for å forhindre dette fordi et slikt krav vil kunne danne grunnlag for en politiattest som dekker en viss periode bakover i tid. Det følger av artikkel 19 at: «Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet». Omsorgsgivere omfatter andre personer som har omsorgen for barnet. Dette omfatter personer som har et klart, juridisk anerkjent, faglig- etisk og/eller kulturelt ansvar for barnets sikkerhet, helse, utvikling og velferd, og inkluderer ansatte i skolen. I artikkel 34 sies det at partene påtar seg å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk, og partene skal treffe alle egnede tiltak for å beskytte barnet mot dette. I videregående skole er det mindreårige elever, og elever over 18 år. Fylkesrådmannen vil understreke at det ikke er avgjørende forskjell mellom en elev på 17 eller 18 år. Begge vil ha behov for beskyttelse. Som nevnt over, bør det norske samfunnet gjennom lovverk og forskrifter legge opp til både direkte beskyttelse av - og beskyttelse mot misbruk av tillitsforhold med - barn og unge. Å fortsette en praksis der man vet at kravet til vandel i visse tilfeller bortfaller, ved ansettelser i skolen, ville vært i strid med et slikt syn. Hensyn som taler mot innføring av krav om botid Ikke alle utenlandske borgere vil bli omfattet av et krav om botid. EØS-borgere som leverer politiattest fra hjemlandet og enkelte andre grupper vil være unntatt fra kravet om botid, forutsatt at det innføres krav om botid med hjemmel i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Et krav om botid vil derfor i hovedsak omfatte borgere fra land utenfor EØS. Departementet påpeker at en innføring av krav om botid før ansettelse i barnehage og skole vil være til ulempe for utenlandske borgere som ønsker å arbeide i barnehage eller skole i Norge. Det vil kunne ta lengre tid før de kommer i arbeid. Dette vil kunne være uheldig i et integreringsperspektiv, og i strid med målsetninger om at innvandrere skal komme i jobb og være bidragsytere i det norske samfunnet så raskt som mulig. Midlertidig ansettelsesforbud for stillinger i skole Innføring av krav om botid vil føre til et ansettelsesforbud i botidsårene for en gruppe mennesker ved at de ikke får begynt å jobbe så raskt de ønsker det. Kunnskapsdepartementet har tidligere uttalt at dersom det skulle innføres et krav om botid for personer som har utenlandsk opprinnelse, vil dette kunne utelukke mange egnede personer fra tilsetting i tidsrommet for botiden, uten at det kan dokumenteres at disse utgjør noen risiko for barna. Når det gjelder rekruttering av lærere for å undervise i morsmål og tospråklig fagopplæring, er det allerede en del skoleeiere som ikke har nok søkere. Samtidig med dette er det ikke oppstilt krav om botid for andre yrkesgrupper som kommer i kontakt med barn, bortsett fra for yrkessjåfører, se yrkestransportloven § 37 c andre ledd. Det er for eksempel ikke krav om botid for ansatte i barnevernet eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Bakgrunnen for dette er at man har ment at hensynet til at innvandrere skal komme raskt ut i arbeid har vært tungtveiende, samt at man har ønsket å vurdere spørsmålet om å innføre et krav om botid samlet for alle områder der man krever barneomsorgsattest. Departementet uttaler at krav om botid vil kunne oppfattes som urimelig, og oppleves som utestenging fra norsk arbeidsliv. Fylkesrådmannen vil påpeke at hvis et midlertidig ansettelsesforbud innenfor botidskravet, eventuelt også virket inn på arbeidspraksis i skole gjennom introduksjonsprogrammet og / eller NAV, ville ansettelsesforbudet virket mot sin hensikt. Et botidskrav bør ikke stå i veien for statlige opplærings- og integreringstiltak. Ut over dette mener Fylkesrådmannen at botidskrav i forbindelse med ansettelse i skole, på sin side vil kunne virke hensiktsmessig på flere måter. Ikke minst gjelder dette den eksisterende muligheten til å delta i introduksjonsprogrammet, i skolegang, utdanning og jobb i andre sektorer. Dette kan medføre verdifull språklig og kulturell læring – som på sin side vil være uvurderlig i forbindelse med eventuell ansettelse i skoleverket. Ingen garanti Krav om politiattest/botid er ikke en garanti for at barn ikke blir utsatt for overgrep i skolen. Rutiner på arbeidsplassen, opplæring og oppfølging av ansatte kan også være gode tiltak for å beskytte barna. I tillegg har skoler i enkelte situasjoner mulighet til å innhente oppdaterte opplysninger fra politiet om en person som allerede er ansatt, dersom vilkårene for utstedelse av politiattest fortsatt er til stede, jf. politiregisterloven § 43. Nevnte bestemmelse er rettet mot tilfeller der politiattest allerede er utstedt, men hvor arbeidsgiver for eksempel har fått tilgang til informasjon som gir vedkommende grunn til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning for innholdet på politiattesten, jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) pkt. 12.10.4. Dette gjelder også for norske borgere. I denne høringen blir to viktige hensyn satt opp mot hverandre. Formålet om integrering av innvandrere, gjennom muligheten til å komme raskt ut i arbeid, står her opp mot hensyn til barns sikkerhet og vern mot misbruk av tillit. Fylkesrådmannen vil benytte anledningen, slik departementet selv gjør, til å understreke at denne saken ikke dreier seg om etnisitet. Elevmassen i skolen er allerede multinasjonal, og et eventuelt krav om botid vil grunnes i beskyttelse av barna på bakgrunn av enkeltindividers vandel. Fylkesrådmannen ser med forståelse på presiseringen om at man, uansett lov- eller forskriftsmessig krav om politiattest / botid ikke er garantert at barn ikke blir utsatt for overgrep. Det er likevel svært viktig at vi som stat, gjennom lover og forskrifter, legger til rette for at slike overgrep ikke skal skje. Varigheten på botidskravet Botidskravet kan ikke gis for lengre tid enn fem år, med mindre vesentlige sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. For yrkessjåfører ble botidskravet fastsatt til fire år. Departementet mener at de samme hensyn som lå til grunn for botidskravet for yrkessjåfører gjør seg gjeldende her, og at det kan tilsi et tilsvarende botidskrav på fire år. Av hensyn til den utenlandske borgeren mener departementet på den annen side at fem år er noe lang tid. Med henblikk på integrering, kan også krav til fire års botid på sin side synes noe lenge. Likevel må hensynet til barna ivaretas. I spørsmålet om varighet, henviser departementet både til behovet for å ivareta barna, og behovet for integrering. Integreringsbehovet er fra statlig hold ment å ivaretas gjennom de nyankomnes deltakelse i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 2. Varigheten av programmet er i dag på inntil to år, med mulighet for å forlenge til inntil tre år. Med henblikk på dette, samt henvisning til forskrift til opplæringsloven § 14-6 tredje ledd – der arbeidsgiver før ansettelse av utenlandske lærere skal stille krav om «kunnskapar, dugleik og innsikt i norsk språk, i norske samfunnsforhold og i skoleforhold som er nødvendige for stillinga» - anbefaler departementet et botidskrav på to år. Departementet ber spesielt om at høringsinstansene uttaler seg om botidskravet bør være på to år eller lengre, for eksempel fire år, eller om det ikke bør innføres et botidskrav i det hele tatt. Departementet ber høringsinstansene særlig uttale seg om et botidskrav er forenelig med god integrering, og om det etter to år vil kunne foretas en tilfredsstillende vandelsvurdering. I Trøndelag fylkeskommunes forslag til varighet i et eventuelt botidskrav, vil ovennevnte hensyn være med i vurderingene. Fylkesrådmannens konklusjon: Fylkesrådmannen ser med forståelse på argumentene som fremmes mot en innføring av krav til botid for utenlandske arbeidstakere som skal ansettes i barnehage eller skole. Argumenter om integrering veier tungt, og arbeidsmarkedet er en viktig integreringsarena. Fylkesrådmannen vil understreke at vi ikke støtter et arbeidsmarked som generelt stenger arbeidstakere fra land utenfor EØS ute. Fylkesrådmannen er likevel av den oppfatning at forslaget om krav til botid i større grad handler om beskyttelse av barn og unge, enn om utestengning fra norsk arbeidsliv. Trøndelag fylkeskommune støtter departementets oppfatning om at barnas trygghet er et vesentlig samfunnshensyn, jfr politiregisterloven § 36 andre ledd. Med dette støtter Fylkesrådmannen departementets forslag om å innføre hjemler til å utarbeide forskrift med krav om botid for utenlandske arbeidstakere som skal ansettes i den videregående skolen. Et krav om botid før ansettelse i barnehage og skole, og i visse andre yrker der man er i befatning med barn og unge, vil ikke utelukke arbeidssøkeren fra arbeidslivet i sin helhet. Arbeidssøkere fra land utenfor EØS, med kort botid i Norge, har muligheter til skolegang og utdanning - og til arbeid i ulike sektorer i arbeidsmarkedet. Å være ansatt i skole vil dermed ikke være eneste vei til integrering for mennesker fra land utenfor EØS, med kort botid i Norge. Dette virker inn på Fylkesrådmannens konklusjon angående en eventuell lengde på botidskravet. I tråd med departementets argumentasjon, vurderer Fylkesrådmannen integreringsarbeid gjennom IMDis introduksjonsprogram som viktige samfunnstiltak. Arbeidsgivers ansvar for at krav om yrkeskvalifikasjon og språklig dyktighet er oppfylt, jfr opplæringsloven § 14-6 tredje ledd, vil på sin side kunne sørge for at arbeidstakerens kvalifikasjon og grunnleggende formidlingsevner er dokumentert. Med dette støtter Fylkesrådmannen i Trøndelag departementets forslag om et botidskrav på to år. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
