Innspill til utredning om formuerettslige lovvalgsregler
Sjøfartsdirektoratet viser til høringsbrev datert 2. oktober 2018, hvor det bes om innspill til en enmannsutredning om formuerettslige lovvalgsregler.
Sjøfartsdirektoratet har merknader til to forhold som omtales i utredningen. Det gjelder for det første flaggstatsprinsippets betydning for lovvalg i arbeidsforhold på skip. For det andre har vi merknader til problemstillingen som er reist knyttet til NIS-loven § 6.
I utredningen anbefales det å vurdere om en lovvalgsregel basert på flaggstatsprinsippet er ønskelig. Utredningen ser ikke ut til å foreslå konkrete endringer i skipsarbeidsloven. Så vidt vi kan se går det derimot ikke klart fram av forslaget til ny lov om lovvalg at forslaget ikke gjelder sjøfartsforhold, og i forslagets § 8 er det laget et utkast til en lovvalgsbestemmelse for individuelle arbeidskontrakter.
Flaggstatsprinsippet nedfelt i Havrettskonvensjonen ligger som en grunnleggende forutsetning for sjøfartslovgivningen i norsk rett. Hvilket flagg skipet seiler under er avgjørende for hvilken stats regler som regulerer forholdene på skipet, herunder arbeidsvilkår av både offentligrettslig og privatrettslig karakter. Når skipsarbeidsloven angir at loven gjelder for norske skip, er dette derfor et utslag av flaggstatsprinsippet.
En omlegging fra det enkelt konstaterbare flaggstatsprinsippet til en konkret vurdering basert på tilknytningsforhold vil kunne få stor betydning for arbeidstakere på skip som opererer i Norge og på norske skip i utlandet. Det vil også kunne få innvirkning på strukturen for arbeidsrettslovgivningen til sjøs som helhet. I sjøfartsforhold er det ikke nødvendigvis så enkelt å skille mellom privatrettslige og offentligrettslige forhold. Etter norsk rett følger en skipsarbeidstakers arbeidsrettslige vern av skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven i fellesskap. Det er noen ganger nesten tilfeldig hvor regler blir plassert. NOU 2012:18 s. 110 beskriver denne utfordringen slik: «… Videre er det blitt stadig vanskeligere å trekke et klart skille mellom offentligrettslige og privatrettslige regler (…) I senere år er det gitt en rekke arbeidsrettslige regler som ligger i et skjæringsfelt. Særlig gjelder dette diskrimineringsvernet (…) Utvalget finner det mest naturlig å plassere bestemmelser som ligger i dette skjæringsfeltet i skipsarbeidsloven…»
At flaggstatsprinsippet styrer hvilken stats arbeidsrettslovgivning som regulerer arbeidsforhold til sjøs er også lagt til grunn i internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. F.eks. bygger Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs Maritime Labour Convention (MLC) på den grunnleggende forutsetningen at flaggstatsprinsippet gjelder. Fra fortalen: «… Recalling that Article 94 of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, establishes the duties and obligations of a flag state with regard to, inter alia, labour conditions, crewing and social matters on ships that fly its flag…”
Fordelene ved flaggstatsprinsippet er i liten grad trukket fram i utredningen. Arbeidstakere på skip kan være ansatt av rederiet. Ofte vil derimot arbeidsgiver være en annen enn rederiet som drifter skipet, og arbeidsgiver kan godt være basert i en annen stat enn både der skipet er registrert og der arbeidet foregår. Videre kan arbeidstakere om bord ha ulike nasjonalitet, og avhengig av operasjonsmønster vil arbeidet ofte utføres på tvers av landegrenser uten spesiell tilknytning til ett bestemt sted. At skipets flagg er bestemmende for hvilken lovgivning som gjelder om bord, vil derfor ofte være det klart mest forutsigbare og lettest konstaterbare for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
For øvrig kan vi ikke se at Roma 1-forordningen er til hinder for å legge flaggstatsprinsippet til grunn i sjøfartsforhold. Artikkel 25 angir at disse reglene ikke skal «… prejudice the application of international conventions to which one or more Member States are parties…” Havrettskonvensjonen er nettop en slik konvensjon.
I kapittel 7.5 blir det stilt spørsmål om NIS-loven § 6 fjerde ledd er ment å være en lovvalgsklausul til fordel for norsk rett.
NIS-loven § 6 fjerde ledd inneholder en bestemmelse som pålegger partene i individuelle ansettelsesavtaler på skip som er omfattet av loven, å innta en lovvalgsklausul til fordel for norsk rett. Sjøfartsdirektoratet har oppfattet og praktisert bestemmelsen som en forutsetning for at skipet kan registreres etter loven og ikke som en lovvalgsregel, jfr. § 12 bokstav b). For Sjøfartsdirektoratet er det ikke ønskelig at bestemmelsen skal ha forrang overfor begrensningene for partsautonomien som følger av lovvalgsreglene for individuelle arbeidsavtaler, eller at den skal forstås som en lovvalgsregel som har forrang overfor lovvalgsregelen på arbeidsrettens område. Sjøfartsdirektoratet mener det er viktig at bestemmelsen opprettholdes som en forutsetning for registering av skip etter NIS-loven. En slik løsning vil også fremme harmonisering med Roma I-forordningen.
Sjøfartsdirektoratet viser til høringsbrev datert 2. oktober 2018, hvor det bes om innspill til en enmannsutredning om formuerettslige lovvalgsregler.
Sjøfartsdirektoratet har merknader til to forhold som omtales i utredningen. Det gjelder for det første flaggstatsprinsippets betydning for lovvalg i arbeidsforhold på skip. For det andre har vi merknader til problemstillingen som er reist knyttet til NIS-loven § 6.
I utredningen anbefales det å vurdere om en lovvalgsregel basert på flaggstatsprinsippet er ønskelig. Utredningen ser ikke ut til å foreslå konkrete endringer i skipsarbeidsloven. Så vidt vi kan se går det derimot ikke klart fram av forslaget til ny lov om lovvalg at forslaget ikke gjelder sjøfartsforhold, og i forslagets § 8 er det laget et utkast til en lovvalgsbestemmelse for individuelle arbeidskontrakter.
Flaggstatsprinsippet nedfelt i Havrettskonvensjonen ligger som en grunnleggende forutsetning for sjøfartslovgivningen i norsk rett. Hvilket flagg skipet seiler under er avgjørende for hvilken stats regler som regulerer forholdene på skipet, herunder arbeidsvilkår av både offentligrettslig og privatrettslig karakter. Når skipsarbeidsloven angir at loven gjelder for norske skip, er dette derfor et utslag av flaggstatsprinsippet.
En omlegging fra det enkelt konstaterbare flaggstatsprinsippet til en konkret vurdering basert på tilknytningsforhold vil kunne få stor betydning for arbeidstakere på skip som opererer i Norge og på norske skip i utlandet. Det vil også kunne få innvirkning på strukturen for arbeidsrettslovgivningen til sjøs som helhet. I sjøfartsforhold er det ikke nødvendigvis så enkelt å skille mellom privatrettslige og offentligrettslige forhold. Etter norsk rett følger en skipsarbeidstakers arbeidsrettslige vern av skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven i fellesskap. Det er noen ganger nesten tilfeldig hvor regler blir plassert. NOU 2012:18 s. 110 beskriver denne utfordringen slik: «… Videre er det blitt stadig vanskeligere å trekke et klart skille mellom offentligrettslige og privatrettslige regler (…) I senere år er det gitt en rekke arbeidsrettslige regler som ligger i et skjæringsfelt. Særlig gjelder dette diskrimineringsvernet (…) Utvalget finner det mest naturlig å plassere bestemmelser som ligger i dette skjæringsfeltet i skipsarbeidsloven…»
At flaggstatsprinsippet styrer hvilken stats arbeidsrettslovgivning som regulerer arbeidsforhold til sjøs er også lagt til grunn i internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. F.eks. bygger Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs Maritime Labour Convention (MLC) på den grunnleggende forutsetningen at flaggstatsprinsippet gjelder. Fra fortalen: «… Recalling that Article 94 of the United Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, establishes the duties and obligations of a flag state with regard to, inter alia, labour conditions, crewing and social matters on ships that fly its flag…”
Fordelene ved flaggstatsprinsippet er i liten grad trukket fram i utredningen. Arbeidstakere på skip kan være ansatt av rederiet. Ofte vil derimot arbeidsgiver være en annen enn rederiet som drifter skipet, og arbeidsgiver kan godt være basert i en annen stat enn både der skipet er registrert og der arbeidet foregår. Videre kan arbeidstakere om bord ha ulike nasjonalitet, og avhengig av operasjonsmønster vil arbeidet ofte utføres på tvers av landegrenser uten spesiell tilknytning til ett bestemt sted. At skipets flagg er bestemmende for hvilken lovgivning som gjelder om bord, vil derfor ofte være det klart mest forutsigbare og lettest konstaterbare for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
For øvrig kan vi ikke se at Roma 1-forordningen er til hinder for å legge flaggstatsprinsippet til grunn i sjøfartsforhold. Artikkel 25 angir at disse reglene ikke skal «… prejudice the application of international conventions to which one or more Member States are parties…” Havrettskonvensjonen er nettop en slik konvensjon.
I kapittel 7.5 blir det stilt spørsmål om NIS-loven § 6 fjerde ledd er ment å være en lovvalgsklausul til fordel for norsk rett.
NIS-loven § 6 fjerde ledd inneholder en bestemmelse som pålegger partene i individuelle ansettelsesavtaler på skip som er omfattet av loven, å innta en lovvalgsklausul til fordel for norsk rett. Sjøfartsdirektoratet har oppfattet og praktisert bestemmelsen som en forutsetning for at skipet kan registreres etter loven og ikke som en lovvalgsregel, jfr. § 12 bokstav b). For Sjøfartsdirektoratet er det ikke ønskelig at bestemmelsen skal ha forrang overfor begrensningene for partsautonomien som følger av lovvalgsreglene for individuelle arbeidsavtaler, eller at den skal forstås som en lovvalgsregel som har forrang overfor lovvalgsregelen på arbeidsrettens område. Sjøfartsdirektoratet mener det er viktig at bestemmelsen opprettholdes som en forutsetning for registering av skip etter NIS-loven. En slik løsning vil også fremme harmonisering med Roma I-forordningen.