Virke Inkasso

Virke stiller seg positive til at regler for utenrettslig innfordring som utføres av den private innfordringsbransjen er samlet i en og samme lov. Ulike lover ville medført en uoversiktlig rettskildesituasjon og gjort etterlevelsen av regelverket unødig krevende. Det antas også å gi skyldnere større forutsetninger for å holde oversikt over sine rettigheter og plikter når innfordringsregelverket er samlet i en lov.

Virke inkasso stiller seg i hovedsak positive til at endringene foreslås å gjelde for innfordring av alle typer krav. Differensierte regler for innfordring avhengig av type krav ville medført unødig tilrettelegging for ulike interne arbeidsprosesser, og unødig administrasjon / kontrolloppgaver knyttet til inkassovirksomheten.

Virke inkasso mener imidlertid at enkelte av forslagene bør begrenses til å kun omfatte innfordring av krav som er omfattet av direktivet.

Videre bør enkelte forslag presiseres noe for å forhindre uklarhet.

Virke har konkrete innvendinger mot innføring av hjemmel for å ilegge fagansvarlig for inkassovirksomheten overtredelsesgebyr.

Forslagene innebærer at en ny inkassolov blir noe mer omfattende, og mer detaljert enn arbeidsgruppens opprinnelige forslag. Ulempene med en noe mer omfattende inkassolov antas å veies opp av fordelen ved at regelverket for utenrettslig innfordring er samlet i en og samme lov for ulike kravstyper. Mange av forslagene har mindre praktisk konsekvens for inkassobransjen, og fremstår mer som en kodifisering av gjeldende rett og forvaltningspraksis slik den praktiseres av Finanstilsynet som tilsynsmyndighet for inkassobransjen.

Virke inkasso kan ikke se at utvidelse av oppgaver som skal omfattes av inkassolovens regler byr på store endringer for inkassobransjen. I sitt daglige virke med innfordring har inkassobransjens medarbeidere høyt fokus på faglige etiske standarder.

En stor del av hverdagen til inkassomedarbeidere er nettopp å forholde seg til de rettslige grunnlagene for krav som er til innfordring, både i form av regelverk og avtaleverk som i mange tilfeller er styrende for innfordring av de ulike krav til behandling. Herunder er forhandlinger med skyldnere innenfor fullmakter gitt av fordringshaver en stor del av inkassators arbeidsoppgaver. Dette er i dag underlagt kravet til god inkassoskikk og inkassoloven for øvrig.

Virke Inkasso stiller seg bak forslaget om utvidelse av definisjonen av «fremmedinkasso» og «oppkjøpsinkasso» til å også omfatte oppgaver som nevnt i forslaget.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til forslaget om å bygge videre på dagens regler for inkassobevilling, slik at norsk foretaksbevilling skal gis rett til å inndrive krav etter direktivet.

At foretak som ikke har Norge som hjemstat må ha foretaksbevilling i hjemstaten for å inndrive krav som er omfattet av direktivet, anses som en nødvendig følge av direktivets regler om at bevilling for grensekryssende virksomhet betinger bevilling i hjemstaten. Det er heller ingen bemerkninger til forslaget om valgfrihet for om søknaden om bevilling skal omfatte klientmiddelhåndtering.

Virke inkasso har ingen innvendinger mot departementets forslag om at et inkassoforetak skal være en juridisk person som driver virksomhet, og de overgangsregler som er foreslått. Vi ser heller ikke behov for å begrense endringen til å kun gjelde innfordring for krav etter direktivet.

Forslaget om utvidelse av kretsen for hvem som skal underlegges en egnethetsvurdering, antas å være i samsvar med gjeldende forvaltningspraksis jf. brev av 17.12.25 fra Finanstilsynet (24/19289). Virke inkasso er positiv til en slik utvidelse, og ser det også som positivt at inkassoloven har konkrete regler som samsvarer med forvaltningspraksis. Dette gir en tydeligere rettskildesituasjon.

Virke er også positive til presiseringen av hva som skal inngå i en egnethetsvurdering, forslagets § 13. Det gir etter vår oppfatning en god forutsigbarhet for bransjen, med tydelige regler.

Det er heller ingen merknader til lovforslagets § 6,1. ledd bokstav e) om krav til ledelsens samlede kunnskap og erfaring.

Inkassoforetak er underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll. Etter denne har styret ansvar for å påse at det utarbeides hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll, herunder forsvarlige rutiner blant annet for hvordan inkassovirksomheten skal utøves. Virke inkasso kan ikke se at forslagets § 14 innebærer en endring i allerede foreliggende krav for inkassobransjen, men er kun en tydeliggjøring av styrets ansvar.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til lovforslagets § 14.

Virke inkasso er særlig opptatt av at både egne medlemmer og øvrige aktører innen innfordringsbransjen etterlever regelverket. Dette både av hensyn til fordringshavere og skyldnere, men også av hensyn til bransjens omdømme. Forsvarlige systemer for risikostyring og internkontroll er en vesentlig faktor for etterlevelse av regelverket.

Krav til blant annet dokumentasjon for foreliggende rutiner som et vilkår for søknad om foretaksbevilling i forskriftsforslag § 26 3. ledd bokstav c) oppfattes derfor som positivt. Etter vår oppfatning bidrar dette til å kvalitetssikre nye aktørers etterlevelse av risikostyringsforskriften og regelverket som innfordringsbransjen er underlagt.

Det gjelder også øvrige krav til dokumentasjon til søknad om bevilling etter forskriftsforslagets § 26.

Virke inkasso stiller seg bak forskriftsforslagets § 26.

Vi har ingen bemerkninger til forskriftsforslaget § 28, ut over at det er positivt med tydelig frister.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til lovforslaget ut over at dette er positivt.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til lovforslagets § 9.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til forslaget om mer utførlige krav til oppdragsavtalen.

Hva gjelder varsel til fordringshaver før evt. utkontraktering av inkassofaglige oppgaver, oppfattes dette å være i samsvar med gjeldende praksis for inkassobransjen.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til forslaget. Det anses som hensiktsmessig at forslaget ikke begrenses til å gjelde krav som omfattes av direktivet, men innføres for innfordring for alle typer krav.

Virke inkasso har ingen bemerkninger vil forslaget om vilkår om klientkonto for å få bevilling for fremmedinkassovirksomhet.

Virke inkasso mener at kravet om å gi skyldner kvittering ved innbetalinger er et uforholdsmessig tyngende vilkår for inkassobransjen.

Det registreres at forslaget kun omfatter krav som er omfattet av direktivet.

Virke inkasso mener likevel kravet om å gi skyldner kvittering ved innbetalinger bør fjernes i sin helhet, eventuelt endres.

Plikt til å gi skyldner kvittering ved enhver innbetaling er forbundet med uforholdsmessig store ressurser, både av praktisk og økonomisk art. Det antas at det vil bli en ikke ubetydelig mengde transaksjoner som det skal sendes kvittering for. I de tilfeller inkassoforetaket ikke har kontaktinformasjon til skyldner som tilrettelegger for elektronisk kommunikasjon, vil kostnadene ved fysisk utsendelse kunne bli svært høye.

Hverken fordringshaver eller inkassoforetaket kan ses å ha hjemmel til å avkreve skyldner for kostnaden, eller på annet vis få dekket inn kostnaden.

Skyldner på sin side vil selv ha oversikt over utførte betalinger i sin nettbank, herunder dokumentasjon for mottaker av betalingen. Antall betalinger som foretas kontant, eller via andre kanaler uten dokumentasjon for mottaker, antas å være forsvinnende små.

Hensynet til informasjon til skyldner er etter Virkes oppfatning godt ivaretatt ved arbeidsgruppens forslag. Der foreslås det at skyldner på forespørsel skal opplyses om eventuelle nedbetalinger på kravet. En rekke inkassoforetak har dessuten skyldnerportaler hvor skyldner selv kan hente informasjon om sin sak til enhver tid.

Virke inkasso støtter ikke forslaget om at skyldner skal gis en kvittering ved innbetalinger på krav som omfattes av direktivet. Forslaget foreslås fjernet eller tilpasset slik at skyldner selv kan hente slik informasjon, eventuelt at informasjon skal gjøres tilgjengelig for skyldner, alternativt kan utgis på forespørsel i tråd med arbeidsgruppens forslag.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til forslaget om dokumentasjon ved utførelse av oppdraget, ut over å bemerke at forslaget synes å være samsvarende med gjeldende praksis i inkassobransjen.

Kravet til oppbevaring i minst 5 år, eller frem til lovbestemt foreldelsesfrist synes imidlertid noe utfordrende i forhold til gjeldende rett, og bransjepraksis.

For inkassobransjen er det utarbeidet en bransjenorm for behandling av personopplysninger (Bransjenorm GDPR), godkjent av Datatilsynet. Denne omhandler blant annet sletting/anonymisering av opplysninger i samsvar med gjeldende personvernforordning (Art 17), for å ivareta den registrertes rett til å få personopplysninger om seg selv slettet.

Etter bransjenormen er hovedregelen for sletting 3 år etter at saken er avsluttet. Det er videre ulike tidsfrister avhengig av formålet med behandlingen av opplysningene.

Virke inkasso oppfatter at det foreslås en oppbevaringsplikt som er i strid med personvernforordningen og med gjeldende bransjepraksis.

Virke inkasso kan ikke stille seg bak forslaget om en oppbevaringsplikt i minst 5 år. Forslaget foreslås endret tilsvarende reglene om sletting i foreliggende bransjenorm.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til lovforslaget §§ 44 a) og b)

Virke inkasso registrerer at tilbakekall av bevilling fortsatt skal være knyttet opp mot en utilrådelighetsvurdering, og at arbeidsgruppens forslag i § 45, 1. ledd som presiserer dette, foreslås beholdt i sin helhet.

Virke inkasso har ingen kommentarer til forslaget om nytt § 45, 2. ledd.

Vi har heller ingen kommentarer til overtredelsesgebyr for foretaket.

Imidlertid har Virke Inkasso svært sterke motforestillinger mot forslaget om hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for fysiske personer, nærmere bestemt fagansvarlig.

Departementet synes å legge til grunn at fagansvarlig ordinært er en del av ledelsen, i selskapsrettslig forstand. Dette er ikke riktig.

En fagansvarlig i et inkassoforetak er ikke nødvendigvis en del av selskapets ledelse. Med ledelse menes i denne sammenheng ledelse med beslutningsmyndighet. Tvert imot er fagansvarlig i de fleste inkassoforetak kun en ordinært ansatt, en underordnet medarbeider uten reell innflytelse på strategiske beslutninger.

Selv om arbeidsgruppen har foreslått en lovfestet rett for faktisk leder til å delta på styremøter, og få protokollført eventuelle uenigheter med styrets beslutninger, er faktisk leder gjennomgående underlagt styrets og daglig leders styringsrett. Departementet peker på dette, men overvurderer etter Virkes oppfatning faglig leders reelle innflytelse i en del inkassoforetak, og mulighet til å «stå imot press fra ledelsen».

I og med også medvirkning foreslås sanksjonert med overtredelsesgebyr, vil dette kunne sette faglig leder i en svært risikoutsatt posisjon.

Risikoen forsterkes i større selskaper, med flere faglige ledere, hvor det er stor avstand til beslutningstakere.

Forslaget innebærer at en fagperson, i mange tilfeller uten reell innflytelse på strategiske beslutninger i foretaket, kan holdes personlig økonomisk ansvarlig for et betydelig beløp for konsekvenser av beslutninger som vedkommende ikke har hatt reell mulighet til å påvirke, eller forhindre.

Dette fremstår som en helt urimelig og uholdbar risiko for en ordinært ansatt i et inkassoforetak.

Forslaget står også i sterk kontrast til den varslede nye forvaltningspraksis fra Finanstilsynet av 17.12.24 (ref. nr. 24/19289), om at faglig leder (og daglig leder) ikke bør være medlem av styret. Sett i sammenheng med lovforslaget innebærer dette at faglig leder har et omfattende personlig økonomisk ansvar, men er samtidig uten reell makt til å påvirke beslutninger som styret og daglig leder i kraft av arbeidsgivers styringsrett kan pålegge faktisk leder å gjennomføre. Dette med mindre fagansvarlig motsetter seg ledelsens pålegg og dermed står i fare for å bli oppsagt, alternativt må si opp sin stilling.

Virke inkasso er sterkt imot forslaget om å la fagansvarlig være omfattet av den personkrets som kan ilegges overtredelsesgebyr. Direktivet gir ingen konkrete føringer for ileggelse av gebyr for faglig leder, men retter sanksjonsadgangen mot foretakets «ledelse». Som vist til, er faktisk leder ofte ikke en del av den reelle ledelsen i et selskap, slik ledelse blant annet defineres i selskapslovgivningen. Det vil da ikke være noe til hinder for å unnta faglig leder i personkretsen som kan ilegges overtredelsesgebyr.

Arbeidsgruppens forslag om tap av personlig bevilling, som i realiteten innebærer tap av en faglig leders levebrød, fremstår som en mer enn tilstrekkelig sanksjon overfor faglig leder for å tilfredsstille formålet om å forebygge feil i inkassoprosessen.

Virke inkasso har ingen bemerkninger til de øvrige forslagene, om skyldkrav, hvilke overtredelser som skal kunne sanksjoneres og momenter som skal tillegges vekt ved sanksjonering, og om enkelte overtredelser «bare» skal kunne ilegges straff. For sistnevnte vises det imidlertid til det ovennevnte om fagansvarlig, som etter vår oppfatning bør gjelde tilsvarende for straff.

Hva gjelder spørsmålet om det skal gis regler for gebyr for kontraktsmedhjelpere antas dette å være overflødig. Adgangen til utkontraktering av inkassovirksomhet er begrenset til foretak som innehar bevilling. Oppdragstaker vil i så tilfelle være underlagt Finanstilsynets tilsynsmyndighet, og på selvstendig grunnlag være omfattet av inkassoloven med tilhørende hjemler for sanksjoner.

Ut over kommentarene knyttet til oppbevaringstid for dokumentasjon av kommunikasjon med fordringshaver og skyldner, har ikke Virke inkasso kommentarer til dette punkt.

Det vises her til kommentarene til forslagene om kvittering for betalinger og om overtredelsesgebyr. Ut over dette har Virke ingen kommentarer.

Bransjeleder Virke Inkasso