Begrunnelse:
Det nasjonale arbeidet for digitalt førstevalg er avgjørende for at arbeidet i det offentlige kontinuerlig skal forenkles, fornyes og forbedres. Prinsippet om at digitalisering kan og bør gi bedre brukervennlighet, pålitelighet og effektivitet gjelder ikke minst for valgforberedelser, valgavvikling og valgoppgjør. Kommunene satser på digitalisering og etterstreber å følge nasjonale føringer, pålegg og anbefalinger for utvikling og bruk av digitale løsninger. Digitaliseringsarbeidet må skje helhetlig, på tvers av departementer og på alle nivåer i forvaltningen.
Gjerstad kommune ser det som viktig at statlig nivå og kommunene jobber sammen for at publikum skal få tillit til at digitale løsninger er pålitelige og effektive. Det er stor grunn til bekymring dersom velgerne har større tillit til manuell opptelling av stemmesedler enn til telling via det digitale valgsystemet, jf. punkt 2.1 i høringsnotatet.
Prinsippet om full digital arbeidsflyt har vært sentralt i utviklingen av det nasjonale valgsystemet. Arbeidsflyt fra føring av manntall og avkryssing av stemmegivninger, via skanning -, verifisering - og telling av stemmesedler, til rapportering fra opptelling, beregning av resultat og valgoppgjør, og fordeling av personstemmer. Denne digitale helheten gir effektivitet, orden og oversikt, og ikke minst gir den sikkerhet sammenliknet med å avbryte deler av arbeidsflyten for å gjennomføre oppgaver manuelt og frakoblet systemet.
Det er ikke logisk at manuell telling skal gi en trygghet på at det ikke skjer feil. Tvert imot gir manuelt arbeid generelt betydelige muligheter for feil. Feil kan forebygges gjennom god planlegging og organisering, etablering av kontrollrutiner, opplæring, økt bemanning og så videre, men uansett vil manuelle prosesser innebære økt risiko for feil. Eksempelvis vil telling via skannerløsningen i valgsystemet umiddelbart varsle opptellingsansvarlig om feil eller logiske brister. Ved manuell telling vil det kunne være mer uklart og uoversiktlig hvor eller hvordan en feil har oppstått, og det kan være tidkrevende å finne ut av dette og å telle på nytt.
Manuell telling betyr at sikkerhetsrisikoen i praksis forskyves ut til kommunene. Hvis utfordringene ved å utvikle og drifte en sikker digital skannerløsning på nasjonalt nivå fører til krav om at foreløpig telling utføres manuelt, innebærer det i realiteten at sikkerhetsrisikoen og ressursbehovet rundt foreløpig opptelling overføres fra nasjonalt nivå til kommunene.
Det er rasjonelt og klokt at valgressurser brukes til å utvikle felles nasjonale systemer. Dersom kommunene pålegges å gjennomføre foreløpig telling manuelt, vil dette få økonomiske og administrative konsekvenser for hver enkelt kommune. Selv om eventuell forskriftsfesting skjer i god tid før valget, vil kommunene måtte bruke mer tid til planlegging og organisering, kompetanseheving og intern opplæring, til å etablere kontrollrutiner, tilrettelegge for- og gjennomføre opptellingen via to ulike telle-systemer, og ikke minst må hver enkelt kommune sette inn mer mannskap på valgkvelden og valgnatta enn ved maskinell telling. Anslagsvis behøves dobbelt så mange personer eller flere for å gjennomføre foreløpig opptelling manuelt.
Mange kommuner gjennomfører foreløpig telling sentralt, ut fra blant annet hensyn til sikkerhet og effektivitet, jf. punkt 2.3.1 i høringsnotatet.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg 2019 skal kommunene håndtere dobbelt så mange stemmesedler som ved stortingsvalget i 2017. Betydningen av å velge effektive og sikre systemer er derfor enda viktigere nå, enn den var ved forrige valg. Det digitale systemet og kravene som forskriftsfestes må ta hensyn til at annethvert valg er kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Departementet bør gjennom valgdirektoratet utarbeide sikkerhetskrav som kommunene skal følge ved tellingen via den digitale skannerløsningen. Dette må ikke være anbefalinger, men krav, jf. punkt 2.3.3 i høringsnotatet.
Gjerstad kommune ser det som viktig at statlig nivå og kommunene jobber sammen for at publikum skal få tillit til at digitale løsninger er pålitelige og effektive. Det er stor grunn til bekymring dersom velgerne har større tillit til manuell opptelling av stemmesedler enn til telling via det digitale valgsystemet, jf. punkt 2.1 i høringsnotatet.
Prinsippet om full digital arbeidsflyt har vært sentralt i utviklingen av det nasjonale valgsystemet. Arbeidsflyt fra føring av manntall og avkryssing av stemmegivninger, via skanning -, verifisering - og telling av stemmesedler, til rapportering fra opptelling, beregning av resultat og valgoppgjør, og fordeling av personstemmer. Denne digitale helheten gir effektivitet, orden og oversikt, og ikke minst gir den sikkerhet sammenliknet med å avbryte deler av arbeidsflyten for å gjennomføre oppgaver manuelt og frakoblet systemet.
Det er ikke logisk at manuell telling skal gi en trygghet på at det ikke skjer feil. Tvert imot gir manuelt arbeid generelt betydelige muligheter for feil. Feil kan forebygges gjennom god planlegging og organisering, etablering av kontrollrutiner, opplæring, økt bemanning og så videre, men uansett vil manuelle prosesser innebære økt risiko for feil. Eksempelvis vil telling via skannerløsningen i valgsystemet umiddelbart varsle opptellingsansvarlig om feil eller logiske brister. Ved manuell telling vil det kunne være mer uklart og uoversiktlig hvor eller hvordan en feil har oppstått, og det kan være tidkrevende å finne ut av dette og å telle på nytt.
Manuell telling betyr at sikkerhetsrisikoen i praksis forskyves ut til kommunene. Hvis utfordringene ved å utvikle og drifte en sikker digital skannerløsning på nasjonalt nivå fører til krav om at foreløpig telling utføres manuelt, innebærer det i realiteten at sikkerhetsrisikoen og ressursbehovet rundt foreløpig opptelling overføres fra nasjonalt nivå til kommunene.
Det er rasjonelt og klokt at valgressurser brukes til å utvikle felles nasjonale systemer. Dersom kommunene pålegges å gjennomføre foreløpig telling manuelt, vil dette få økonomiske og administrative konsekvenser for hver enkelt kommune. Selv om eventuell forskriftsfesting skjer i god tid før valget, vil kommunene måtte bruke mer tid til planlegging og organisering, kompetanseheving og intern opplæring, til å etablere kontrollrutiner, tilrettelegge for- og gjennomføre opptellingen via to ulike telle-systemer, og ikke minst må hver enkelt kommune sette inn mer mannskap på valgkvelden og valgnatta enn ved maskinell telling. Anslagsvis behøves dobbelt så mange personer eller flere for å gjennomføre foreløpig opptelling manuelt.
Mange kommuner gjennomfører foreløpig telling sentralt, ut fra blant annet hensyn til sikkerhet og effektivitet, jf. punkt 2.3.1 i høringsnotatet.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg 2019 skal kommunene håndtere dobbelt så mange stemmesedler som ved stortingsvalget i 2017. Betydningen av å velge effektive og sikre systemer er derfor enda viktigere nå, enn den var ved forrige valg. Det digitale systemet og kravene som forskriftsfestes må ta hensyn til at annethvert valg er kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Departementet bør gjennom valgdirektoratet utarbeide sikkerhetskrav som kommunene skal følge ved tellingen via den digitale skannerløsningen. Dette må ikke være anbefalinger, men krav, jf. punkt 2.3.3 i høringsnotatet.
Konklusjon:
Forslaget i forskriften vil medføre en 3. obligatorisk telling for alle kommuner som skanner, og det vil alltid være avvik mellom manuell telling og skanning.
Forslaget slik Gjerstad kommune oppfatter det, er selvmotsigende. I forslaget står det at dersom en kommune teller manuelt 2 ganger så gjør det ikke noe at det er avvik. Kommunene pålegges da ikke ny telling. Men dersom endelig telling skjer via skanning så skal det telles på nytt med nye mennesker. Dette oppleves ikke logisk. Vi må kunne tolke forslaget slik at det er skepsis til at skannerløsningen ikke fungerer optimalt. Hvordan vil det da hjelpe å skifte ut menneskene som står ved skannerne og bruke samme skanner?
Dersom dette forslaget blir vedtatt så ber vi om at setningen «Med manuell opptelling menes at opptellingen skjer for hånd uten bruk av maskiner» strykes. Det er ingen grunn til at man ikke kan telle antall med en skanner som ikke står i nett. Det antallet skanneren kommer med kan lett kontrolleres mot antall mottatte stemmer i kretsen/kommunen.
Dersom forslaget blir vedtatt er det et absolutt krav at kommunene kompenseres for merkostnadene. Mennesker skal ha lønn for å møte på jobb og telle. Ansatte i kommunene jobber ikke gratis. Både manuell telling og nye mannskaper ved skanneren koster penger. Departementet fikk ved forrige valg en oversikt over hva dette forslaget vil innebære av kostnader. At beskjeden kommer så tidlig at kommunene kan legge det inn i budsjettet fører ikke til mindre kostnader.
Vi er også svært spente på kostandene for å sende forhåndsstemmer siste dagene. Dette ble også en betydelig kostnad for kommunene ved siste valg hvor mange stemmer ble sendt ekspress over natt.
Gjerstad kommune er glad for at forslaget til ny forskrift er sendt ut til høring, og opptatt av at kommunene må høres i denne saken slik at høringsuttalelsene også blir tatt hensyn til.
Forslaget slik Gjerstad kommune oppfatter det, er selvmotsigende. I forslaget står det at dersom en kommune teller manuelt 2 ganger så gjør det ikke noe at det er avvik. Kommunene pålegges da ikke ny telling. Men dersom endelig telling skjer via skanning så skal det telles på nytt med nye mennesker. Dette oppleves ikke logisk. Vi må kunne tolke forslaget slik at det er skepsis til at skannerløsningen ikke fungerer optimalt. Hvordan vil det da hjelpe å skifte ut menneskene som står ved skannerne og bruke samme skanner?
Dersom dette forslaget blir vedtatt så ber vi om at setningen «Med manuell opptelling menes at opptellingen skjer for hånd uten bruk av maskiner» strykes. Det er ingen grunn til at man ikke kan telle antall med en skanner som ikke står i nett. Det antallet skanneren kommer med kan lett kontrolleres mot antall mottatte stemmer i kretsen/kommunen.
Dersom forslaget blir vedtatt er det et absolutt krav at kommunene kompenseres for merkostnadene. Mennesker skal ha lønn for å møte på jobb og telle. Ansatte i kommunene jobber ikke gratis. Både manuell telling og nye mannskaper ved skanneren koster penger. Departementet fikk ved forrige valg en oversikt over hva dette forslaget vil innebære av kostnader. At beskjeden kommer så tidlig at kommunene kan legge det inn i budsjettet fører ikke til mindre kostnader.
Vi er også svært spente på kostandene for å sende forhåndsstemmer siste dagene. Dette ble også en betydelig kostnad for kommunene ved siste valg hvor mange stemmer ble sendt ekspress over natt.
Gjerstad kommune er glad for at forslaget til ny forskrift er sendt ut til høring, og opptatt av at kommunene må høres i denne saken slik at høringsuttalelsene også blir tatt hensyn til.