Forskningsrådets svar til høring om Storbritannias uttreden av EU Dato: 23.11.2018 Svartype: Med merknad Storbritannia er en av verdens ledende forsknings- og innovasjonsnasjoner. Norske aktører innen en rekke sektorer har et utstrakt samarbeid med britiske institusjoner og bedrifter på nær sagt alle områder. Mye av dette samarbeidet skjer innenfor rammeprogrammet Horisont 2020 som er det største europeiske fellesprogrammet som Norge deltar i. Det er på det rene at Storbritannia siden de gikk inn i EF/EU i 1973 har vært blant landene som økonomisk sett har bidratt mest til EUs budsjett og aktiviteter. Imidlertid har de nytt veldig godt av deltakelsen i EUs rammeprogrammer og er interessert i å fremforhandle en særskilt avtale for Horisont Europa som vil starte opp i januar 2021. Britiske myndigheter har allerede gitt garantier om at de vil kompensere økonomisk for eventuelle tap britiske partnere får i det nåværende programmet Horisont 2020. Dette gjelder også innenfor prosjekter som inngås etter en formell uttreden av EU (dvs. i perioden mellom 29.mars 2019 og 31.desember 2020). Forskningsrådet støtter Justis- og beredskapsdepartementets forslag om en lovbestemmelse som slår fast at Storbritannia behandles som et EU-land frem til overgangsperioden løper ut 31.desember 2020. Artikkel 124 i Utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia presiserer at EU-lovgivningen gjelder for Storbritannia i denne perioden. Samme artikkel binder Storbritannia til å etterleve forpliktelser i alle tredjelandsavtaler. EØS-avtalen vil formelt ikke omfatte Storbritannia fra 30.mars 2019, men det støttes at ovennevnte bestemmelse vil ivareta dette i nevnte overgangsperiode for å sikre samarbeid mellom Norge og Storbritannia i Horisont 2020. Dersom Storbritannia fratrer EU uten en avtale i mars 2019 fremstår saken i et helt annet lys. Ved en "no deal" vil dette kunne få store konsekvenser for Norge da britiske partnere allerede fra 30.mars 2019 vil bli vurdert som et tredjeland både i Horisont 2020, EUs øvrige programmer og innenfor EØS-retten. Spesielt vil mobilitetsbestemmelser skape utfordringer for briter som ønsker å forske/jobbe ved norske institusjoner og ikke minst for nordmenns muligheter til det samme i Storbritannia. Andre områder som rammes er infrastruktur, IPR, europeiske partnerskapsordninger, fellesprosjekter som ledes av britiske forskere etc. Rammeprogrammet vil på et globalt plan miste en del av sin prestisje dersom det ikke inngås en avtale der Storbritannia deltar som assosiert land. Samtidig vil det skape en ny situasjon der mange land vil konkurrere om å innta viktige posisjoner i et forsknings- og innovasjonslandskap hvor Storbritannia blir mindre dominerende. Dersom det ikke inngås en assosieringsavtale mellom EU og Storbritannia for Horisont Europa vil det selvsagt bety at Norge i større grad bør vurdere et styrket norsk-britisk samarbeid på bilateralt nivå, men også som del av internasjonalt samarbeid som Storbritannia trolig vil initiere dersom de ikke deltar i Horisont Europa. Samtidig vil det - i tråd med EUs ønske om å styrke samarbeidet med tredjeland innenfor rammeprogrammet - være viktig at nært samarbeid med britiske institusjoner uansett vil være relevant også etter 2020. En bør likevel forutsette at Storbritannia i en eller annen form vil fremforhandle en avtale for å delta i Horisont Europa - i alle fall i deler av programmet - da dette er i både EUs og Storbritannias interesse. Norges forskningsråd er av den oppfatning at dersom Storbritannia trer ut av EU slik som skissert med en avtale godkjent av begge parter vil det ikke få dramatiske konsekvenser på kort sikt. Det er imidlertid en forholdsvis stor mulighet for at en utmeldingsavtale ikke blir ratifisert av det britiske parlament og at Storbritannia går ut av EU uten en avtale. Feltets tverrgående natur - eksemplifisert via den brede norske deltakelsen i rammeprogrammet - vil imidlertid gi store ringvirkninger for Norge ved en eventuell "hard Brexit". Forskningsrådet vil utrede videre hva slags konsekvenser dette vil kunne få - og forberede tiltak som da må iverksettes. Verken forskning/innovasjon eller Horisont 2020 er beskrevet særskilt i utkastet til utmeldingsavtale fra mars 2018 eller i forslaget til lov- og forskriftsendringer fra Justis- og beredskapsdepartementet. Vi har derfor valgt ikke å foreslå endringer i form av lovforslag på det nåværende tidspunkt. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
