Nærmere om utmeldingsavtalen
Virke mener et er all grunn til at Norge skal støtte og være tilfreds med avtalen som er forhandlet frem mellom Storbritannia og EU.
Det viktigste er at det blir en overgangsperiode fra mars 2019 til desember 2020 der Storbritannia skal fungere som et EU-medlemsland med hensyn til vare- og tjenesteflyt, samt fri flyt av arbeid og kapital. Britene skal følge EUs lovvedtak i denne perioden, men gå ut av EU-institusjonene. Det betyr at Norge og Storbritannia i denne perioden følger EUs regelverk for det indre marked, slik at handelen vil gå som normalt og norske bedrifter kan delta i konkurranse om anskaffelser i Storbritannia, og vice versa.
I overgangsperioden skal Storbritannia og EU forhandle en frihandelsavtale. Hva slags avtale det kommer til å bli, er uvisst. Flere varianter har vært på bordet, bl.a en EØS-løsning (deltakelse i det indre marked) eller en kanadisk løsning (omfattende frihandelsavtale). Virke mener at Norge bør ha en åpen og imøtekommende holdning til Storbritannias ønsker, når disse måtte manifestere seg.
Virke er opptatt av at Norge og Storbritannia begge har en dynamisk oppfølging av regelverket for det digitale indre marked. Digital økonomi, herunder rammevilkår for netthandel og online plattformer, er et prioritert område i EU. Den digitale økonomien er grenseoverskridende, og både Storbritannia og Norge er forholdsvis langt fremme når det gjelder hvordan forbrukere og bedrifter bruker digitale løsninger. EU har tatt lederskap mht hvordan lovgivningen tilpasses den digitale omstillingen, f.eks innen personvern (Storbritannia fortsetter å bruke GDPR), forbrukerbeskyttelse, portabilitet, geoblocking, regulering av online plattformer, samt merverdiavgiftshåndtering. Det er grunn til å anta at Storbritannia vil følge EUs lovgivning på dette området gitt at britisk næringsliv og britiske forbrukere er godt integrert i resten av det indre marked. Vi leser f.eks i utkastet til brexit-avtale at Storbritannia skal følge merverdiavgiftsreglene vedtatt i EU også etter 2021, herunder mva ved grensekryssende netthandel. EU har vedtatt felles mva-regler for netthandel både internt og overfor tredjeland. For å sikre et nært samkvem med både Storbritannia og EU i tiden fremover er det derfor viktig at Norge følger EUs regler for det digitale indre marked generelt og for netthandel spesielt.
I tillegg til utkastet om utmeldelsesavtale er det forhandlet frem en erklæring om videre samarbeid mellom Storbritannia og EU. Virke mener det er flere positive signaler i denne erklæringen, som gir grunnlag for Norges forberedelser til fremtidige avtaleforhandlinger med Storbritannia. Vi registrerer at den digitale økonomien står sentralt i denne erklæringen, jf punktet ovenfor.
Det viktigste er at det blir en overgangsperiode fra mars 2019 til desember 2020 der Storbritannia skal fungere som et EU-medlemsland med hensyn til vare- og tjenesteflyt, samt fri flyt av arbeid og kapital. Britene skal følge EUs lovvedtak i denne perioden, men gå ut av EU-institusjonene. Det betyr at Norge og Storbritannia i denne perioden følger EUs regelverk for det indre marked, slik at handelen vil gå som normalt og norske bedrifter kan delta i konkurranse om anskaffelser i Storbritannia, og vice versa.
I overgangsperioden skal Storbritannia og EU forhandle en frihandelsavtale. Hva slags avtale det kommer til å bli, er uvisst. Flere varianter har vært på bordet, bl.a en EØS-løsning (deltakelse i det indre marked) eller en kanadisk løsning (omfattende frihandelsavtale). Virke mener at Norge bør ha en åpen og imøtekommende holdning til Storbritannias ønsker, når disse måtte manifestere seg.
Virke er opptatt av at Norge og Storbritannia begge har en dynamisk oppfølging av regelverket for det digitale indre marked. Digital økonomi, herunder rammevilkår for netthandel og online plattformer, er et prioritert område i EU. Den digitale økonomien er grenseoverskridende, og både Storbritannia og Norge er forholdsvis langt fremme når det gjelder hvordan forbrukere og bedrifter bruker digitale løsninger. EU har tatt lederskap mht hvordan lovgivningen tilpasses den digitale omstillingen, f.eks innen personvern (Storbritannia fortsetter å bruke GDPR), forbrukerbeskyttelse, portabilitet, geoblocking, regulering av online plattformer, samt merverdiavgiftshåndtering. Det er grunn til å anta at Storbritannia vil følge EUs lovgivning på dette området gitt at britisk næringsliv og britiske forbrukere er godt integrert i resten av det indre marked. Vi leser f.eks i utkastet til brexit-avtale at Storbritannia skal følge merverdiavgiftsreglene vedtatt i EU også etter 2021, herunder mva ved grensekryssende netthandel. EU har vedtatt felles mva-regler for netthandel både internt og overfor tredjeland. For å sikre et nært samkvem med både Storbritannia og EU i tiden fremover er det derfor viktig at Norge følger EUs regler for det digitale indre marked generelt og for netthandel spesielt.
I tillegg til utkastet om utmeldelsesavtale er det forhandlet frem en erklæring om videre samarbeid mellom Storbritannia og EU. Virke mener det er flere positive signaler i denne erklæringen, som gir grunnlag for Norges forberedelser til fremtidige avtaleforhandlinger med Storbritannia. Vi registrerer at den digitale økonomien står sentralt i denne erklæringen, jf punktet ovenfor.