Høringssvar fra Framtiden i våre hender til NOU 2018 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland Dato: 28.11.2018 Svartype: Med merknad Framtiden i våre hender viser til høringsbrev fra Finansdepartementet datert 28.9.18, og takker for muligheten til å komme med innspill. Framtiden i våre hender stiller seg bak anbefalingen fra Norges Bank, og er derfor ikke enig i konklusjonen i NOU 2018: 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland fra ekspertgruppen ledet av professor Øystein Thøgersen (heretter Thøgersen-utvalget). Som Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon er Framtiden i våre hender opptatt av at finansinstitusjoners uttrekk fra kull- olje- og gassektoren ("divestment") vil ha en positiv effekt på klimaet [1] . Dette argumentet er imidlertid ikke det vi legger vekt på i denne sammenhengen, hvor vi i likhet med Norges Bank vil vektlegge de finansielle argumentene for å ta olje- og gass-aksjene ut av SPUs referanseindeks. Gode argumenter for å ta ut olje- og gassaksjer i debatten etter fremleggingen av NOU 2018:12 Thøgersen-utvalget har skapt stort engasjement og faglig økonomisk debatt blant økonomer ved en rekke institusjoner, blant annet i Dagens Næringsliv i perioden 25.8 – medio september. I debatten har det kommet frem en rekke argumenter fra det økonomiske fagmiljøet som styrker Norges Banks anbefaling, og som vi mener Finansdepartementet bør ta med i vurderingen selv om ikke alle er ivaretatt i formelle høringsinnspill. Det er faglig uenighet om hvor tydelig sammenhengen mellom oljepris og verdien av oljeaksjer er, og hvor omfattende sammenhengen mellom oljepris og Norges petroleumsformue er. Det er også uenighet om hvorvidt det er kostbart eller ikke for SPU å selge seg ut av olje og gass. I debatten som fulgte av fremleggingen av NOU 2018: 12 blir det imidlertid presentert sterke argumenter for at utelukkelse av olje- og gassaksjer fra referanseindeksen kan gjøres uten finansiell kostnad, noe også utregningene gjort av Jeremy Grantham tydelig viser [2] . En rekke norske økonomiprofessorer og aktører mener også at diversifiseringen av fondet kan ivaretas, og at utvalget har undervurdert gevinstene og overvurdert kostnadene av å ta olje- og gassaksjer ut av referanseindeksen. Høringsuttalelsene fra Mork (NTNU), Samfunnsøkonomisk institutt ved BI, Statistisk Sentralbyrå og Økonomisk institutt ved UiO til NOU 2018: 12 argumenterer for disse synspunktene. I tillegg til de nevnte høringsinnspillene vil vi trekke frem følgende argumenter fra debatten: Espen Sirnes ved UiT argumenterer for at gevinsten kan være så mye som 65 mrd, fordi det er større sammenheng mellom internasjonale oljeselskaper og inntekter fra norsk sokkel enn utvalget argumenterer for. [3] Analytikeren Halvor Hoddevik skriver at spørsmålet ikke er hvorvidt det er en tett sammenheng mellom oljeprisen og energiaksjer i SPU, men hvorvidt det er en sammenheng mellom verdien av de gjenværende oljeinntektene til den norske stat og verdien av energiaksjer i SPU. Videre skriver Hoddevik at det er villedende når Thøgersen hevder at et salg av energiaksjene medfører svakere risikospredning. Fordi Norge i dag har en overeksponering mot oljeaktiva, kan risikoen reduseres, uten tapt forventet avkastning. [4] Helge Nordahl ved NHH trekker også frem at det er lite grunnlag for å snakke om betydelig overeksponering i andre sektorer som konsekvens av å ta ut en sektor fra referanseindeksen, ettersom det i gjennomsnitt kun vil øke eksponeringen i ulike sektorer fra 1,37 % til 1,44 %. [5] Dette styrker etter vårt syn anbefalingen om å ta energiaksjer ut av referanseindeksen betydelig. Vi vil i tillegg trekke frem ytterligere to aspekter som vi mener er relevante når Finansdepartementet nå skal fatte en beslutning i saken. Gjør usikkerhet knyttet til fremtidig oljepris behovet for å redusere oljeprisrisiko større? Norges Bank presiserer i sitt brev at rådet ikke gjenspeiler "et bestemt syn på utvikling i oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i olje- og gassvirksomhet," og at rådet er basert utelukkende på finansielle argumenter [6] . Dette gjenspeiles også i ekspertgruppens mandat, som "utelukkende skal basere sine vurderinger på en vurdering av finansiell risiko og avkastning" [7] . Debatten har som en konsekvens av dette i liten grad omhandlet sannsynligheten for et varig oljeprisfall. Thøgersen-utvalget omtaler IEAs ulike scenarier for forventet etterspørsel etter olje frem mot 2040, men diskuterer ikke sannsynligheten for et varig oljeprisfall i nevneverdig grad utover dette. I denne sammenheng vil vi peke på at det er stor usikkerhet og ulike oppfatninger knyttet til fremtidig oljepris. IEA-sjef Faith Birol uttalte under Equinors høstkonferanse at IEA venter større usikkerhet i oljemarkedet enn noen gang tidligere. [8] Klimarisikovurderinger av blant annet Task Force on Climate-Related Financial Disclosure [9] peker på at reguleringer og endret etterspørsel som følge av klimaendringene kan føre til redusert etterspørsel av olje og et varig fall i olje- og gasspris. Tenketanken Carbon Tracker Initiative lanserte en rapport i september i år der de spår at vi når toppen i etterspørsel etter fossile energikilder i løpet av 2020-årene, og at dette vil ha dramatisk innvirkning på finansmarkedene [10] . Framtiden i våre hender mener at når beslutningen om olje- og gasselskaper i SPU skal fattes, er det nødvendig å ta med i vurderingen at olje- og gasselskaper, men også norsk økonomi, er eksponert for økt risiko som følge av klimaendringene (klimarisiko), og hvorvidt den store usikkerheten knyttet til fremtidig oljepris gjør behovet for å redusere oljeprisrisikoen for norsk økonomi større. Hvis verden skal nå målene i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til ned mot 1,5 grader, må en vesentlig del av verdens fossile ressurser bli liggende i bakken. I tillegg ser vi en kraftig vekst i fornybar energi, og en økt elektrifisering av transportsektoren. Dette påvirker den globale etterspørselen og prisen på olje og gass. Som sentralbanksjef Øystein Olsen uttalte på høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2018: "Det er ingen tvil om at klimarisiko vil prege verden, preger verden, vil prege fremtiden, vil prege lønnsomheten av investeringer." Alternativ energi-selskaper bør beholdes i referanseindeksen Norges Bank anbefaler at måten man gjennomfører rådet om å ta olje og gass ut av referanseindeksen på, er at selskaper som FTSE klassifiserer som olje- og gasselskaper tas ut av referanseindeksen for aksjer. I høringsbrevet viser Finansdepartementet til at FTSE-kategorien for "oil and gas" skifter navn til "energy" 1.1.2019, som en del av at FTSE gjør endringer i klassifiseringen. Norges Bank sier videre i brev til Finansdepartementet (26. 04. 2018) at de finansielle argumentene for å ekskludere olje- og gasselskaper ikke gjelder fornybar energi-selskaper: "For alternativ energiselskaper finner vi ingen sammenheng mellom oljeprisen og differanseavkastningen til det brede aksjemarkedet. Departementet kan derfor vurdere å beholde selskaper klassifisert av FTSE som alternativ energiselskaper i både referanseindeksen og investeringsuniverset ". I mandatet til Thøgersen-utvalget ble utvalget bedt om å vurdere “om en ev. redusert eksponering mot energiaksjer i SPU bør gjelde en hel sektor, undersegmenter eller konkrete enkeltselskaper, samt om det er kvantitative kriterier som kan være nyttige i en slik sammenheng.” Vi mener at utvalget i liten grad drøfter dette, og mener at det vil være fornuftig å beholde selskaper klassifisert av FTSE som alternativ energiselskaper i referanseindeksen. Thøgersen-utvalgets argumentasjon for å utelukke aksjer fra investeringsuniverset som en nødvendig forlengelse av utelukkelsen fra referanseindeksen fremstår som dårlig belagt. Utvalget mener at ansvaret for tilpasninger som gjøres av hensyn til olje og gass i bakken eller andre deler av nasjonens formue, bør bæres av eier. Samtidig peker Thøgersen-utvalget på at enkelte selskaper som er definert som et integrert olje- og gasselskap kan ha en stor del av virksomheten innenfor alternativ energi og/eller øker satsingen på alternativ energi, som et argument for at selskaper tilpasser seg og at klimarisikoen derfor ikke er så stor i alle olje- og gasselskapene. Ved å beholde olje- og gasselskaper i investeringsuniverset, men ikke i referanseindeksen, kan NBIM fortsatt ha mulighet til å investere i slike integrerte energiselskaper gjennom miljømandatene. Vennlig hilsen Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender. Oslo, 28. November 2018 (Se vedlegg for høringsinnspill med fotnoter) Vedlegg Høringssvar NOU 2018 12 Energiaksjer i SPU.pdf Finansdepartementet Til høringen Til toppen
