Hovedorganisasjonen Virke

Virke viser til Landbruk- og matdepartementets høring av en egen lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven). Virke gir høringssvar på vegne av våre medlemmer i dagligvarehandel, kiosker og bensinstasjoner, reiseliv og kultursektoren.

Det kartlagte matsvinnet i Norge er på omlagt 450 000 tonn. Virke mener vi ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å redusere matsvinn. Matsvinn er ressurser på avveie og bidrar til klimautslipp. Virke mener derfor det er behov for å styrke tiltak og samarbeid for å redusere matsvinn. Også dersom vi skal nå de foreslåtte målene i EUs revisjon av rammedirektivet for avfall. Fremover vil det derfor være helt avgjørende at næringsliv, nasjonale myndigheter og kommunene lykkes med å bidra til redusert matsvinn fra husholdningene og samtidig sikrer at matsvinnet som oppstår i størst mulig grad utnyttes som ressurs. Det fordrer også at vi klarer å prioritere ressursbruk og samfunnet investeringer inn mot de områdene hvor vi får størst effekt. En matsvinnlov vil innebære økt byråkrati både for bedrifter og det offentlige.

Høringsnotatet og lovforslaget har en rekke åpne spørsmål, hvor det henvises til det videre forskriftsarbeidet. Et eksempel er at det er uklart hvem som vil bli pliktsubjekter for de ulike forslagene i loven. Det er uklart hvordan en ser for seg å løse tilsyn for de 120 000 virksomhetene som loven potensielt vil omfatte. Virke mener dette burde vært grundigere diskutert og belyst. Lovforslaget har skisserer flere mulige tiltak uten at det følger med en anbefaling til innretning med en kunnskapsbasert og faglig begrunnelse fra sektordepartementet. Vi mener mangelen på en faglig begrunnelse ikke bidrar til å sette lovgiver i stand til å diskutere og ta stilling til lovforslaget på en god måte. Det legger ikke til rette for en god og kunnskapsbasert debatt om en ny regulering som vil omfatte svært mange norske virksomheter. Vi støtter lovens formål, tror ikke lovforslaget slik det foreligger nå er et hensiktsmessig grep for å oppnå mål om redusert matsvinn.

Virke opplever at en fra politisk hold bruker lovregulering som tilnærming for å møte krevende problemstillinger innenfor bærekraft. Dette er ikke en særnorsk trend, men noe vi har sett innenfor hele EU-området de siste 5 årene. I Norge har vi hatt en lang og god tradisjon for å for at krevende samfunnsoppgaver blir løst i et tillitsforhold mellom myndigheter og partene i arbeidslivet, hvor partene har et oppriktig ønske om å bidra til forbedringer. Dette anses som mer effektivt enn detaljreguleringer. Sterk statlig styring og overregulering skaper hindringer, og hemmer innovasjon og fleksibilitet. Virke opplever at små og mellomstore bedrifter i sin hverdag sliter med å navigere gjennom komplekse reguleringer. Vi viser til at EU nå har varslet et omfattende arbeid for å forenkle og redusere de administrative byrdene knyttet til krav til bærekraftsrapportering.

Virke vil derfor sterkt oppfordre departement og regjeringen til å gjøre grundige avveininger av behovet for en matsvinnlov nå. I en slik vurdering ber vi om et en ser til en rekke omfattende reguleringer og rapporteringskrav som eksisterer særlig virksomheter som forhandler mat.

Vi oppfordrer departement og politikere til å ha et bevist forhold til hvilke krav de samlet legger på næringslivet, og bidrar til at ressurser som følger av summen av reguleringer brukes der de har størst effekt.

Virkes innspill til de ulike elementene i loven:

Virke mener at departementet nå må gjøre en begrunnet avgrensing i virkeområde for loven før lovforslaget oversendes Stortinget. Vår anbefaling er at loven må gjelde for store virksomheter, på samme måte som det er for åpenhetsloven. Uten avgrensinger vil loven potensielt omfatte 120 000 norske virksomheter. 7 av 10 av disse har mindre enn 10 ansatte. Felles for disse virksomhetene er at de har få eller ingen rent administrative ressurser. Virksomheter innenfor mat og servering omfattes allerede av et omfattende regelverk som skal ivareta matsikkerhet og hygiene. Selv om de foreslåtte reguleringene i matsvinnloven i seg selv kan virke lite inngripende tiltak vil det komme i tillegg til en rekke administrative byrder for virksomhetene. Det er en utfordring at svært små virksomheter kan sette store volum på markedet, og i høringsnotatet diskuteres mulige ulike tilnærminger til avgrensing, eks. volum eller areal. Gitt den korte høringsfristen har det ikke vært mulig for Virke å vurdere mulige løsninger på avgrensingen.

Det er heller ikke klarlagt hvem som skal føre tilsyn med loven eller hvilke kostnader dette vil innebære. Vi vil vise til at både Mattilsynet og Miljødirektoratet prioriterer hardt innenfor tilgjengelige ressurser, og at det er en rekke viktige tilsynsoppgaver som skal løses innenfor begge direktorat.

Virke støtter at departementets vurdering om at det ikke bør ilegges straff for overtredelse av matsvinnloven.

En aktsomhetsvurdering innebærer at en kartlegging av hvor matsvinn oppstår i den enkelte virksomhet og planlegging av tiltak for å redusere dette. Virke mener aktsomhetsvurderinger kan være et virkningsfullt tiltak for å oppnå reduksjon av matsvinn i den enkelte virksomhet. Vi mener nok at informasjon, kunnskapsdeling mellom virksomheter og spredning av beste praksis vil være avgjørende for at aktsomhetsvurderinger skal få ønsket effekt. Vi mener derfor at det må gjøres et kunnskapsarbeid for å tydeliggjøre hvordan de skal gjennomføres. Her støtter vi intensjonen om at det skal utvikles beste praksis gjennom Bransjeavtalen for matsvinn.

Lovforslaget diskuterer helt overordnet ulike tilnærminger til hvilke virksomheter som skal få krav om aksomhetsvurderinger. Virke har ikke hatt tid til å gå nærmere inn i mulige avgrensinger for hvem som skal få en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger eller ikke. Vår erfaring fra arbeidet med åpenhetsloven tilsier derimot at det bør begrenses til å omfatte store virksomheter. Vi mener derimot det vil være uheldig dersom virksomheter selv må vurdere om de omfattes eller ikke. Vi ser at departementet viser at dette skal utredes videre og løses i en forskrift. Virke mener dette burde vært grundigere diskutert og belyst, og vi mener dette utgjør en utfordring når lovgiver skal diskutere og ta stilling til lovforslaget.

Vi vil peke på at store virksomheter (Etter EUs definisjon) vil omfattes av krav om bærekraftsrapportering og generelle aktsomhetsvurderinger knyttet til bærekraft. Standardene for rapportering er under utvikling, Virke forventer derimot at det vil komme egne datapunkter for matsvinn for virksomheter som forhandler mat. Virke mener at eventuelle krav ti aktsomhetsvurderinger må harmoniseres mot andre krav til rapportering, slik at vi unngår dobbeltrapportering.

Som en del av aktsomhetsvurderingen foreslås det å legge en redegjørelsesplikt på pliktsubjektene, altså rapportering på at en har gjennomført tiltak for å kartlegge og redusere matsvinn. Det foreslås at redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og at den skal være tilgjengelig på nettsider eller på annen egnet måte.

Flere av Virkes medlemmer informerer i dag frivillig kunder, samarbeidspartnere og andre om hvordan de jobber for å redusere matsvinn. Vi ser at et formalisert krav om redegjørelse vil være et viktig element for å kunne føre tilsyn og følge opp at lovforslaget blir fulgt. Virke er derimot kritiske til den administrative byrden en slik plikt vil utgjøre for virksomhetene. Vi synes også det er vanskelig å ta stilling til forslaget når pliktsubjektene ikke er nærmere gått opp. Svært mange av medlemmene våre i servering og kultursektoren melder at de har helt enkle nettsider som i all hovedsak inneholder noe informasjon om tilgjengelighet serveringstilbud, og som de administrer ved ekstern hjelp.

Vi viser her ellers til våre vurderinger under aktsomhetsvurderinger.

Bruk av nedprising av matvarer med kort eller utgått holdbarhet er en vanlig praksis hos våre medlemmer, enten gjennom nedprising i butikk eller tilbud om å hente usolgte produkter til rabaterte priser «før stengetid». Det er et effektivt tiltak for å redusere svinn. I høringsnotatet diskuteres det at slik nedprising ikke må bidra til å føre matsvinn over på forbruker. Det er vi enige i. Vi mener likevel at det er en utbredt misforståelse at rabattering og nedprising fører til svinn hos forbruker. Forskningen her gir ikke entydig svar. Tvert imot viser studier at prisbevisste forbrukere som handler matvarer på tilbud eller gjennom nedprising kan ha et mer bevist forhold til mengder de kjøper og at de dermed også får redusert matsvinn.

I høringsnotatet og lovforslaget foreslås det at slike varer skal tilbys gjennom «aktiv markedsføring». Vi mener det må tydeliggjøres hva som menes med aktiv markedsføring. Vi vil peke på at virksomheter har et økonomisk incentiv for på selge varer som prises ned, og at disse neppe gjemmes bort.

Mat bør følge et avfallshierarki der det fortrinnsvis utnyttes som føde eller for, før biogass og kompostering (jmf. Bransjeavtalens hierarki). Ikke all mat egner seg til nedprising eller donasjon, men kan komme til nytte som dyrefor. Særlig gjelder dette frukt og grønt og bakevarer, som også utgjør store mengder av svinnet i dagligvarehandel.