Kommunenettverk for klimaomstilling

Formålet med loven er bedre ressursutnyttelse i verdikjeden for mat ved å hindre at produsert mat blir kastet. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn: Hovedrapport 2020 (Miljødirektoratet 2021) viser at det desidert største matsvinnet skjer i husholdningen (216 100 tonn), fulgt av matindustri (86 000 tonn) og dagligvare (67 400 tonn). Det er derfor overraskende at loven utelater privatpersoner og forbrukere. I og med at det vil kreve endret adferd i hele verdikjeden, inkludert forbrukere, anbefaler vi at formålet inkluderer en setning knyttet til åpenhet og folkeopplysning mot forbrukerleddet.

Vi foreslår et nytt ledd i §1:

« Loven skal fremme åpenhet og folkeopplysning for å redusere matsvinn i hele verdikjeden, inkludert forbrukerleddet .»

Matsvinnutvalgets rapport fra 2023 har foreslått flere tiltak som skal bidra til økt kompetanseheving i forbrukerleddet:

Tiltak 9.7: informasjonskampanjer mot forbrukerne

Tiltak 9.8: nudging, praktiske verktøy og innovasjoner

Lovforslaget mangler en målformulering, noe som er overraskende i og med at det allerede er definert et mål: I 2017 ble det inngått en bransjeavtale mellom fem departementer og tolv organisasjoner fra hele matbransjen, med mål om å redusere matsvinnet med 50 prosent i 2030 i forhold til 2015. Dette er også i tråd med bærekraftsmål 12.3 om at matsvinn skal halveres per innbygger på verdensbasis innen 2030. Dette bør inn i lovforslaget som en ny §3. I og med at det i lovforslaget foreslås en ny definisjon på matsvinn, slik at matdonasjon til dyrefôr ikke lenger vil telle som matsvinn, så må matsvinnmålet som ble definert i 2020 justeres slik at ambisjonsnivået ikke senkes.

«Målet er å redusere matsvinn i Norge med XX% fra 2015 til 2030, i tråd med ambisjonen i Bransjeavtalen fra 2020 .»

«Regjeringen skal hvert femte år legge fram for stortinget et oppdatert mål for matsvinn»

§3 og §4 viser at matsvinnloven er prosessfokusert mer enn resultatfokusert. Vi støtter Framtiden i våre henders forslag til endring i lovformulering slik at det i større grad vektlegges resultat heller enn prosess.

Deres forslag til alternativ lovtekst i §3 er:

"Offentlige og private virksomheter som produserer, distribuerer, omsetter eller serverer næringsmidler, skal sørge for at produkter bestemt til næringsmidler i størst mulig grad inntas av mennesker, og subsidiært går til dyrefôr.

Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser til første ledd, herunder om at det skal gjennomføres vurderinger og tiltak som skal sikre oppfyllelse av kravet i første ledd. "

En slik lovtekst vil gi et sterkere fokus på resultatet, samtidig som man unngår et rettslig aktsomhetskrav som kan være vanskelig å forholde seg til for både aktørene og tilsynsmyndighetene. Vi vil subsidiært støtte forslaget til § 3 om plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og tiltak dersom regjeringen ikke ønsker å følge opp forslaget fra Framtiden i våre hender.

Kommunene ser behovet for kompetanseheving, og som en utdyping av vårt nye forslag til formålsendring om å « fremme åpenhet og folkeopplysning» om matsvinn , og ønsker å trekke fram disse gode forslagene fra Matsvinnutvalget som er svært relevante for gjennomføring av omstilling å redusere matsvinn i kommunene:

Tiltak 9.1: bransjeprogram for kompetanseheving av ansatte

Tiltak 9.3: innføre rollen som “matvert” i offentlige virksomheter

Tiltak 9.6: styrke og tilgjengeliggjøre ressurser for undervisning og omsorg

Vi mener at det bør vurderes en egen målformulering eller forskrift knyttet til kompetanseheving og ressurser som også følges opp i statsbudsjettets prioriteringer.

Vi støtter at det innføres et donasjonskrav der det er forholdsmessig for å øke tilgang til mat for personer som trenger det. I tillegg til ideelle organisasjoner, kan offentlige institusjoner være aktuelle mottakere, her er kommunen en viktig mulig samarbeidsaktør, med skoler, barnehager, institusjoner, storkjøkken og Frivillighetssentralen. Det er ikke godt argumentert for hvorfor virksomheter som omsetter næringsmidler til forbrukere, særlig dagligvarebransjen, ikke skal iverksette donasjoner av overskudd av næringsmidler. Dagligvarebransjen kaster årlig mat til en verdi tilsvarende 2,3 milliarder kroner, og noe av dette kunne med fordel blitt donert. Dette er aktører som har stor påvirkning på matsvinnet i alle deler av verdikjeden.

Vi foreslår endring i §5:

«Virksomheter som produserer eller omsetter næringsmidler , unntatt dem som omsetter næringsmidler til forbrukere, skal iverksette tiltak for å donere overskudd av næringsmidler der det er forholdsmessig ut fra virksomhetenes art og størrelse, transportmuligheter og tilgjengelig mottaksapparat. Krav gitt i og i medhold av matloven skal være oppfylt.»

Vi er positive til at departementet legger til grunn prinsippet om at matsvinn ikke skal forskyves fra et ledd til et annet. Dette samsvarer med avfallshierarkiet, som er et grunnleggende prinsipp i europeisk og norsk avfallsregelverk. For avfallsbransjen er det avgjørende at nytt regelverk er i tråd med dette hierarkiet, og ikke skaper utilsiktede konsekvenser.

Innspillet er ikke politisk behandlet. Kommunene i Kommunenettverk for klimaomstilling som står bak høringsinnspillet administrativt er Asker, Eidsvoll, Gjøvik, Hole, Krødsherad, Lørenskog, Modum og Ringerike.