AQS AS

Det vises til utsendt korrigert høringsbrev og -notat av 3. oktober 2018 om endring av forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg. Det vises også til høringsuttalelsen fra Sjømat Norge, datert 15.11.2018, som vi stiller oss bak. Vi ønsker i tillegg, som en av de store aktørene innen dette feltet, å fremme en egen høringsuttalelse:

AQS er i dag den ledende aktør innen badebehandling i Norge. Vi har i løpet av de siste årene bygd opp en betydelig kapasitet og kompetanse for badebehandling av laks med H2O2 og andre legemid­ler mot lakselus og gjellesykdommen AGD. Metoden er videreutviklet og forbedret, slik at det er oppnådd bedre effekt og redusert behandlingstid.

I dag utgjør denne virksomheten om lag en firedel av selskapets omsetning. AQS har etter fusjonen med KB Dykk i sommer, 165 ansatte, drifter et 20-talls servicefartøy og selskapene hadde i 2017 en samlet omsetning på 272 millioner kroner.

Vi har gjennom vår virksomhet bidratt betydelig til å bekjempe lakselus og forbedret fiskehelsa ved mange lokaliteter i Midt-Norge og Nord-Norge.

Selskapet er lokalisert i Flatanger, Rørvik og Alta, med fartøy og mannskap i arbeid langs hele kysten, hovedsakelig fra Trøndelag til Finnmark.

For AQS er det et overordnet mål å tilby tjenester som bidrar til å skape ei bærekraftig havbruksnæ­ring. Hensynet til miljø og fiskehelse er alltid svært høyt prioritert. Vi har en bevisst holdning til FNs bærekraftmål, og ønsker å bidra til at disse oppfylles. Vårt hovedbidrag er å utvikle matproduksjonen i havet, gjennom produksjon av klimavennlig protein. Laksens evne til å utnytte fôret står i en særstil­ling i forhold til annen kjøttproduksjon. Laks er mer effektiv og dermed mer miljøvennlig enn annen kjøttproduksjon. Matproduksjon i havet blir svært viktig i årene som kommer med økt befolkning i verden og klimaendringer som vil skape utfordrer for dagens matproduksjon på land.

Da vi startet med å videreutvikle metoden for badebehandling i samarbeid med Aqua Pharma, var det fordi dette ble ansett som en skånsom og miljøvennlig behandlingsform:

Skånsom for fisken, som blir behandlet der den er, og slipper å bli pumpet over i brønnbåt eller utsatt for mekanisk avlusing, med den risiko for skader og nedsatt helsetilstand som dette kan med­føre. Ved badebehandling i merd blir fisken i liten grad utsatt for trenging. Det er påvist gjennom forsøk at trenging utløser betydelig stress hos fisken. (Norsk veterinærtidsskrift nr 8, 2018)

Miljøvennlig fordi H2O2 er et vannmolekyl med et ekstra oksygenatom. Dette gjør at H2O2 brytes ned til oksygen og vann. I tillegg kommer sprednings- og fortynningseffekten når H2O2 slippes ut i havet. Fortynning skjer svært raskt, jfr studien fra Aqua-kompetanse (2016). Det er også påvist at de høyeste konsentrasjonene av H2O2 ble observert høyt oppe i vannsøylen, og ikke på så store dyp som rekene befinner seg. (Fagereng 2016)

Det er en kjent fordel med merdbehandling at nota også blir behandlet, slik at både luse-egg og AGD tas. Dette skjer ikke ved behandling ved bruk av brønnbåt.

Vår erfaring er at metoden er vært gunstig for fiskehelsa. Dødelighet etter merdbehandling er svært lav. Mattilsynet skriver i sin lakselusrapport for sommeren 2017:

«Mekaniske avlusingsmetoder har vist seg å gi dårligere velferden for fisken, fordi de inne­bærer ulike former for håndtering som kan skade fisken.»

Hele oppdrettsnæringa og vi som leverandør arbeider konstant for å finne nye metoder og utvikle dagens metoder slik at det oppnås en best mulig gevinst både for fiskehelsa, miljøet og næringa. Vi er engasjert i ikke-medikamentell behandling, både med eget utstyr og som hjelpebåt til andre aktører. Vi ønsker i likhet med næringa å redusere bruken av legemidler til et minimum. Siden 2015 er bruken av hydrogenperoksid redusert fra 1.270 til 214 behandlinger.

Vi mener at den beste måten for å løse problemene rundt lakselus, er å ha mange forskjellige verktøy tilgjengelig. Kombinasjonen av forebyggende tiltak som rensefisk og luseskjørt, sammen med ulike former for mekanisk avlusing og medikamentell avlusing, vil i sum gi oppdretterne de beste mulighe­ter til å håndtere de store utfordringene som lakselus representerer.

Slik forslaget fra departementet foreligger, vil hele 426 lokaliteter – 4 av 10 - bli berørt av forslaget. Det vil bety at det ikke kan utføres badebehandling i merd ved disse lokalitetene. Eneste mulighet for badebehandling vil da være brønnbåt, som skal frakte behandlingsvannet vekk fra lokaliteten.

For oss framstår dette som en urimelig konkurransevridning, der brønnbåtselskaper på svært tynt grunnlag, gis forrang på bekostning av selskap som har brukt store ressurser på å bygge opp kompe­tanse og utstyr til denne type behandling.

Det vises i høringsbrevet til de studier som er gjort om hydrogenperoksid, fortynning og spredning. Vi er enig i at det bør forskes mer på dette feltet. Havforskningsinstituttet skal i høst utføre nye under­søkelser om halveringstid, og det blir også arbeidet med å modellere spredning og fortynning.

Dagens kunnskap, basert på studier gjort av Aqua-kompetanse AS og Fagereng i 2016, viser en svært rask fortynning. Det er også verdt å merke seg at de høyeste konsentrasjonene ble målt høyt oppe i vannsøylen, og som departementet selv skriver i sitt høringsbrev:

«Disse resultatene indikerer at det er liten fare for akutt toksisitet hos andre arter enn lakse­lus etter en enkelt merdbehandling grunnet en veldig rask fortynning.»

Havforskningsinstituttet skriver følgende i artikkelen «Hva vet vi om hydrogenperoksid?» på sin hjemmeside 14.09.2018:

«Strømhastighet, vind og dybde påvirker både spredning og fortynningshastighet. Det er mest sannsynlig at utslippet vil holde seg i øvre vannlag. Vertikal transport av vann til dypere vannlag i for eksempel en fjord, forekommer sjeldent, men hydrogenperoksid kan synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanligere i vinterhalvåret.»

Dette er viktige momenter i forhold til mulige skadevirkninger på reke. Men i tillegg skriver Havforsk­ningsinstituttet i samme artikkel at torskeegg tåler behandlingsdoser uten å ta skade.

Dette er høyst relevant i forhold til departementets forslag om å sidestille rekefelt og gytefelt for torsk i for­skriftsendringen.

Ifølge statsrådens svar i Stortinget på spørsmål 2257 fra Lars Haltbrekken, planlegger Havforsknings­instituttet å gjennomføre et kontrollert utslipp av hydrogenperoksid og gjennomføre målinger på et av sine anlegg våren 2019.

Når det gjelder de laboratorieforsøk utført av Iris i Stavanger, omtalt i NRK og utgangspunkt for spørsmål og representantforslag i Stortinget, støtter vi statsrådens svar til Haltbrekken:

«Det er på det rene at resultatene som omtales av NRK avviker noe fra tidligere funn. Det er imidlertid vanskelig å vurdere disse resultatene opp mot tidligere publiserte vitenskapelige arbeider på ordinær måte, før forskningen som NRK viser til er publisert.»

IRIS har selv i etterkant av NRK-oppslagene gått ut og presisert at deres forsøk alene ikke kan si at hydrogenperoksid skader reker i sjøen. Iris skriver følgende i en pressemelding 28.09.2018:

«(…) Det er likevel ikke mulig å fastslå at de negative effektene på reker vil være de samme ute i naturen som under våre eksperiment med hydrogenperoksid i laboratoriet. Våre labora­torieforsøk kan ikke si noe om hvordan hydrogenperoksid faktisk fortynnes, nedbrytes og spres i sjøen etter utslipp, og om man oppnår de samme konsentrasjonene i naturen som i labo­ratorieforsøket.

Utfra allerede kjent kunnskap, er det etter vårt syn ikke grunnlag for de endringer som er foreslått fra departementet. Det må være en grunnleggende forutsetning at lover og forskrifter er basert på forskning og kunnskap, ikke følelser og synsing.

Vi er av den klare oppfatning at «føre var»-prinsippet ikke kan anvendes i denne saken, da det mang­ler troverdig dokumentasjon på at det er en sammenheng mellom H2O2 og nedgang i rekebestander.

Om departementet skulle komme til at det skal innføres restriksjoner, må disse ikke gjelde et så stort område som foreslått, og hensynet til gytefelt for torsk må tas ut basert på forskning referert over.

Innføring av de restriksjoner som foreslås, vil ha stor betydning for oppdrettsnæringas muligheter til å håndtere lusesituasjonen, og dermed for havmiljøet og fiskevelferden.

Det er avgjørende at oppdretterne har flere metoder for lusebekjempelse tilgjengelig, ikke minst av hensyn til resistens og fiskevelferd. Ved behov for flere behandlinger, er det fordelaktig å kombinere mekanisk avlusing med for eksempel badebehandling i merd. For større fisk er erfaringene at risikoen for skader er større ved mekanisk avlusing, og det er fordelaktig å behandle slik fisk i merd uten be­hov for pumping.

Vi anser at det er en stor fordel både for fiskehelse, miljø og oppdretterne at badebehandling i merd fortsatt er et verktøy i verktøykassa for lusebekjempelse.

Den påståtte skadeeffekten ved bruk av hydrogenperoksid, er svært usikker og ikke godt nok doku­mentert gjennom forskning. De uheldige konsekvenser for lakseproduksjonen ved å innføre et strengere regime, må veies opp mot risikoen for negative effekter på det marine miljø.

For AQS som selskap vil det selvsagt også ha stor betydning hvis de foreslåtte endringene innføres. De betyr at en firedel av lokalitetene ikke kan betjenes av våre fartøy som er spesialutrustet for bade­behandling, med de konsekvenser det har for redusert omsetning og sysselsetting.

Vi står gjerne til disposisjon for ytterligere opplysninger og innspill, og kan stille til møte i departementet om ønskelig.