Mattilsynet

Vi viser til høring av forslag til ny § 15 b i forskrift om drift av akvakulturanlegg. Vi er enige i at det er en lite hensiktsmessig løsning at det er forskjeller i regler som angår det samme, og støtter i hovedsak initiativet til å endre regelverket.

Vi mener at forslaget bør hjemles utelukkende i akvakulturloven, og at bestemmelsen bør forvaltes av Fiskeridirektoratet alene. Dersom departementet mener at bestemmelsen bør forvaltes av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet i fellesskap, bør hjemmelen for Mattilsynets forvaltning være matloven 19, tredje ledd bokstav b. De øvrige bestemmelsene i matloven som er nevnt som hjemler, mener vi ikke passer.

Høringsinstansene er bedt om å vurdere hvorvidt Mattilsynet bør kunne dispensere fra bestemmelsen ved behandling mot AGD. AGD kan også behandles med ferskvann. Vi mener derfor at en dispensasjonsadgang ikke er nødvendig. Vi ønsker heller ikke å ha dispensasjonsadgang. Det er fordi disse sakene vil haste og være krevende å vurdere. Siden vi må prioritere våre oppgaver strengt, mener vi at å dispensere fra denne bestemmelsen ikke er en prioritet.

Vi ber om at det reguleres i forskriften hvilke(n) myndighet(er) som skal føre tilsyn og fatte vedtak etter bestemmelsen. Vi ber også om at det reguleres hvorvidt dispensasjon kan gis. Dersom det skal kunne dispenseres fra bestemmelsen, og både Mattilsynet og Fiskeridirektoratet skal forvalte bestemmelsen, bør det fremgå av forskriften at en dispensasjon ikke kan tas i bruk før begge etatene har dispensert.

Vi mener at forslaget bør formuleres slik at bestemmelsen regulerer utslippet av legemidlene, uavhengig av om behandlingen er gjennomført mot lus eller annen sykdom. Slik forslaget står, vil behandling med hydrogenperoksid mot AGD være tillatt i merd, mens behandling med det samme middelet med indikasjon mot lakselus vil være forbudt. Vi foreslår derfor at formuleringen «mot lakselus» tas ut av forskriftsteksten. Formuleringen «lusebehandlingsvannet» bør endres til «behandlingsvannet» (av samme grunn).

I høringsnotatet gis det inntrykk av at bestemmelsen skal gjelde midlertidig. Dersom departementet vil at bestemmelsen skal virke i et begrenset tidsrom, bør tidsrommet angis. I og med at forslaget er begrunnet i føre-var betraktinger, kan ny kunnskap gi grunnlag for å endre regelverket på et senere tidspunkt.

Mattilsynet mener at forskriften bør være dynamisk for å ta høyde for at oppdrettsbransjen og avlusing endrer seg fort og nye tekniske løsninger utvikles. Dessuten kommer det hele tiden ny kunnskap om miljøpåvirkningene som det må tas hensyn til.

Ved å formulere regelen mer generell, kan ansvaret til oppdretteren gjøres klart. Det er de som kjenner de geografiske forholdene rundt akvakulturanlegget, og kan formodentlig ta gode vurderinger av om anlegget er plassert slik at utslipp kan nå rekefelt og/eller gyteområder.

Vi mener derfor at det vil være mer hensiktsmessig med et funksjonsbasert avstandskrav. Dette vil også være mer i tråd med annet akvakulturregelverk, der man i stor grad har gått bort fra detaljkrav av denne typen.

I høringsbrevet står det at det kan være situasjoner der svekket fisk må behandles. Lest bokstavelig legitimeres behandling av svekket fisk. Mattilsynet presiserer at fiskehelsepersonell skal vurdere om det vil være forsvarlig å gjennomføre en behandling, ut fra hensynet til fiskens velferd. Dersom behandlingen ikke kan gjennomføres på en fiskevelferdsmessig forsvarlig måte, skal fisken ikke behandles, men slaktes eller destrueres (gitt at lusegrensen er overskredet). Siden behandling i brønnbåt er tøffere for fisken enn behandling i merd, vil forslaget innebære flere tilfeller der fisk må slaktes eller destrueres framfor å behandles, fordi behandlingen vil være for belastende. At produksjonen i disse tilfellene må avsluttes raskere enn planlagt, får økonomiske konsekvenser for oppdrettere.