Kontakter:
Stian Mørch Aaen, PhD
Solvay Norge, GBU Peroxides
Forsker akvakultur, Veterinær, PhD
T: +47 95252673. E-post: stian.aaen@solvay.com
Solvay GBU Peroxides og Solvay Chemicals International
Business Development Manager Aquaculture, PhD
T: +44 (0) 1925 64 3528, M: +44 (0)77 85 390 363. E-post: madeline.french@solvay.com
Solvay Norge, GBU Peroxides
Forsker akvakultur, Veterinær, PhD
T: +47 95252673. E-post: stian.aaen@solvay.com
Solvay GBU Peroxides og Solvay Chemicals International
Business Development Manager Aquaculture, PhD
T: +44 (0) 1925 64 3528, M: +44 (0)77 85 390 363. E-post: madeline.french@solvay.com
2.1 Lakselus
Nærings- og fiskeridepartementet har registrert markant nedgang i bruk av alle farmasøytiske produkter inkludert H2O2 til behandling av lakselus i Norge de senere år. Termiske og mekaniske lusebehandlinger (ikke-medikamentelle metoder, IMM) er alternativer til legemidler, og kommersialisering av slike er viktige årsaker til redusert bruk av H2O2 og andre badebehandlinger de senere år. IMM er også under granskning; på grunn av bekymring for ikke-tilfredsstillende fiskevelferd (Poppe et al., 2018) og høyt karbonavtrykk (stor bruk av energi og dermed høye CO2-utslipp). Oppdrettsnæringen er derfor forberedt på mulige restriksjoner for anvendelse av IMM de kommende år.
Nylig er det også blitt ytret bekymring for utvikling av transparent lus, altså lus med lav pigmentering, noe som gjør dem usynlige for rensefisk og dermed reduserer effektiviteten av en alternativ behandlingsmetode. Det er også blitt hevdet at lus er blitt motstandsdyktig mot både varmtvannsbehandlinger og ferskvannsbehandlinger (SLRC, 2017).
Derfor er det viktig at så mange badebehandlinger som mulig er varig tilgjengelige, for å gi mulighet for å rotere mellom forskjellige behandlinger. Dette er viktig både for å unngå videre selektering av resistente lus, og for at oppdrettere/veterinærer skal kunne velge den mest optimale behandlingen i alle situasjoner.
I høringsdokumentet har departementet bekreftet at lusebehandlinger i merd er mer skånsomme for laksen og for rensefisk enn brønnbåtbehandling, da mindre trenging og ingen pumping kreves. Dette vil i neste ledd føre til lavere dødelighet og forbedret fiskevelferd.
Nylig er det også blitt ytret bekymring for utvikling av transparent lus, altså lus med lav pigmentering, noe som gjør dem usynlige for rensefisk og dermed reduserer effektiviteten av en alternativ behandlingsmetode. Det er også blitt hevdet at lus er blitt motstandsdyktig mot både varmtvannsbehandlinger og ferskvannsbehandlinger (SLRC, 2017).
Derfor er det viktig at så mange badebehandlinger som mulig er varig tilgjengelige, for å gi mulighet for å rotere mellom forskjellige behandlinger. Dette er viktig både for å unngå videre selektering av resistente lus, og for at oppdrettere/veterinærer skal kunne velge den mest optimale behandlingen i alle situasjoner.
I høringsdokumentet har departementet bekreftet at lusebehandlinger i merd er mer skånsomme for laksen og for rensefisk enn brønnbåtbehandling, da mindre trenging og ingen pumping kreves. Dette vil i neste ledd føre til lavere dødelighet og forbedret fiskevelferd.
2.2 Amøbegjellesykdom, AGD
Amøbegjellesykdom forårsaket av Paramoeba perurans er en ny sykdom i norsk lakseoppdrett, og H2O2 har i Tasmania i utbredt grad vært et effektivt virkemiddel for å redusere sykdomsutbredelse. 2014 og 2015 var toppår for denne sykdommen i Norge, med markant nedgang til 2017 og 2018. En årsak til redusert H2O2-konsum fra 2014/15 er derfor færre tilfeller av amøbegjellesykdom i 2017 og 2018. Det andre alternativet til AGD-bekjempelse er ferskvannsbadebehandling. Ny praksis med tidlig behandling ble iverksatt fra og med 2016, og bedre kontroll over AGD har blitt oppnådd ved bruk av de to tilgjengelige behandlingsformene. AGD-utbredelse varierer med miljøfaktorer som temperatur og salinitet, og de siste to år har utvist ugunstige miljøforhold for amøben.
H2O2 er fortsatt en viktig løsning for behandling av AGD, spesielt dersom miljøforhold legger til rette for betydelige utbrudd, som i 2014. I slike tilfeller vil det oppstå behov for merdbehandlinger med H2O2, da det er stor risiko for dødelighet hvis AGD-infisert fisk med kompromittert gjellefunksjon trenges og pumpes inn i brønnbåter. Rensefisk kan også H2O2-behandles for AGD i merd, men må separeres fra laksen og fjernes i forbindelse med ferskvannbehandlinger. Dette er en svært omfattende prosess som er skadelig for rensefisken.
Ferskvann har begrenset tilgjengelighet, er kostbart, og krever lange behandlingstider hovedsakelig i brønnbåter, som også er begrenset i sin tilgjengelighet. AGD forekommer hovedsakelig sent på sommer/høst der bruk av brønnbåter prioriteres til fisketransport for smolt og slakt.
Problemet med dyrevelferd er allerede nevnt av departementet i høringsdokumentet. Merdbehandlinger gir den beste løsningen for fiskevelferd med lavere risiko for kontaminasjon med sykdomsfremkallende agens, ingen pumping eller miljøendring, og derfor mindre belastning for fisk sammenlignet med brønnbåtbehandling. Vedvarende og forutsigbar tilgjengelighet på H2O2 til AGD-behandling i merd er et nødvendig beredskapstiltak for den norske oppdrettsnæringen også i fremtiden.
H2O2 er fortsatt en viktig løsning for behandling av AGD, spesielt dersom miljøforhold legger til rette for betydelige utbrudd, som i 2014. I slike tilfeller vil det oppstå behov for merdbehandlinger med H2O2, da det er stor risiko for dødelighet hvis AGD-infisert fisk med kompromittert gjellefunksjon trenges og pumpes inn i brønnbåter. Rensefisk kan også H2O2-behandles for AGD i merd, men må separeres fra laksen og fjernes i forbindelse med ferskvannbehandlinger. Dette er en svært omfattende prosess som er skadelig for rensefisken.
Ferskvann har begrenset tilgjengelighet, er kostbart, og krever lange behandlingstider hovedsakelig i brønnbåter, som også er begrenset i sin tilgjengelighet. AGD forekommer hovedsakelig sent på sommer/høst der bruk av brønnbåter prioriteres til fisketransport for smolt og slakt.
Problemet med dyrevelferd er allerede nevnt av departementet i høringsdokumentet. Merdbehandlinger gir den beste løsningen for fiskevelferd med lavere risiko for kontaminasjon med sykdomsfremkallende agens, ingen pumping eller miljøendring, og derfor mindre belastning for fisk sammenlignet med brønnbåtbehandling. Vedvarende og forutsigbar tilgjengelighet på H2O2 til AGD-behandling i merd er et nødvendig beredskapstiltak for den norske oppdrettsnæringen også i fremtiden.
3. Risikovurdering av hydrogenperoksids effekt på miljøet
Departementet har vedkjent seg de mange faktorene som trengs for å vurdere risikoen for ikke-målflora og -fauna i miljøet. Rapporter fra Havforskningsinstituttet (HI) og Akvalan-niva er omtalt i høringsdokumentet.
Veterinærlegemidler må gjennomgå en streng evalueringsprosess i hvert land der de skal selges, før markedsføringstillatelse gis. I Norge utføres denne evalueringen av Legemiddelverket i samarbeid med Mattilsynet. En miljørisikovurdering er inkludert som en signifikant del av de farmasøytiske saksdokumentene. Denne miljørisikovurderingen for Paramove ble i sin tid sendt inn i Norge, Storbritannia og Irland, evaluert av den enkelte nasjonale myndigheten, og deretter godkjent. Utenfor Europa har hvert land noe forskjellige krav til testing av toksisitet med forskjellige sjøvannsarter og teknikker for risikoevaluering. Solvay håndterer alle disse prosessene innenfor produktregistreringsprosessen for Paramove.
Veterinærlegemidler må gjennomgå en streng evalueringsprosess i hvert land der de skal selges, før markedsføringstillatelse gis. I Norge utføres denne evalueringen av Legemiddelverket i samarbeid med Mattilsynet. En miljørisikovurdering er inkludert som en signifikant del av de farmasøytiske saksdokumentene. Denne miljørisikovurderingen for Paramove ble i sin tid sendt inn i Norge, Storbritannia og Irland, evaluert av den enkelte nasjonale myndigheten, og deretter godkjent. Utenfor Europa har hvert land noe forskjellige krav til testing av toksisitet med forskjellige sjøvannsarter og teknikker for risikoevaluering. Solvay håndterer alle disse prosessene innenfor produktregistreringsprosessen for Paramove.
3.1 Testing av økotoksisitet
I EU/EØS har økotoksisitetsstudier med Paramove vært utført mot tre indikatororganismer:
Slike studier må gjennomføres etter anerkjente standarder og i henhold til GLP (Good Laboratory Practice). Testresultater fra slike studier rangeres over studier som ikke er gjennomført etter slike standarder. Vi erkjenner imidlertid at det er viktig med ytterligere testing der lokale forhold og arter vurderes. Dette var årsaken til at Solvay tok kontakt med IRIS (International Research Institute of Stavanger) i forbindelse med en studie som omhandlet hydrogenperoksid og dypvannsreken Pandalus borealis, som nylig har vært gjenstand for medieoppslag.
I de ovenfornevnte studier ble det vist at den mest følsomme arten for H2O2 var marinealgen S. costatum . Resultatene av disse økotoksikologistudiene ble brukt til å finne en PNEC-verdi (Predicted No Effect Concentration) pålydende 2.22 µg/l for S. costatum som ble brukt i Solvays miljørisikovurdering for Paramove.
Slike studier må gjennomføres etter anerkjente standarder og i henhold til GLP (Good Laboratory Practice). Testresultater fra slike studier rangeres over studier som ikke er gjennomført etter slike standarder. Vi erkjenner imidlertid at det er viktig med ytterligere testing der lokale forhold og arter vurderes. Dette var årsaken til at Solvay tok kontakt med IRIS (International Research Institute of Stavanger) i forbindelse med en studie som omhandlet hydrogenperoksid og dypvannsreken Pandalus borealis, som nylig har vært gjenstand for medieoppslag.
I de ovenfornevnte studier ble det vist at den mest følsomme arten for H2O2 var marinealgen S. costatum . Resultatene av disse økotoksikologistudiene ble brukt til å finne en PNEC-verdi (Predicted No Effect Concentration) pålydende 2.22 µg/l for S. costatum som ble brukt i Solvays miljørisikovurdering for Paramove.
3.2 Fortynning og degradering i miljøet
Behandlingsvannet som inneholder H2O2 frigis enten fra merdbehandling eller brønnbåt og spres og fortynnes raskt i sjøvann. Tidevannsstrøm, strømmer og vannstratifisering påvirker fortynningshastigheten. Hydrogenperoksid brytes også ned til oksygen og vann, og er flyktig i miljøet. Derfor er eventuelle effekter kortvarige og oftest forbigående. Andre veterinærlegemidler brytes ned langt langsommere i miljøet, og kan også akkumulere i bunnfallet på grunn av lav vannløselighet. Biotiske og abiotiske nedbrytningsprosesser er viktige i fjerning av hydrogenperoksid i miljøet. Interaksjoner med organisk materiale, bakterier og plankton, metaller, varme og lys bidrar alle til å akselerere nedbrytning.
Publiserte studier der H2O2-konsentrasjoner i sjøvann etter lusebehandling er målt eller modellert, er oppsummert i vedlegg 2 - henholdsvis tabell 4a og 4b.
Hvis vi sammenligner konsentrasjonene som er predikert i miljøet ved modellering i tabell 4b med faktiske målte konsentrasjoner i tabell 4a, kan vi se at modelleringen normalt resulterer i langt større predikerte konsentrasjoner enn faktiske konsentrasjoner som er funnet i felt. Derfor skal slike verdier og spredningsegenskaper behandles med forsiktighet og brukes kun når det er nødvendig for å estimere en bredere eller mer langsiktig spredning enn mulig, ved hjelp av praktiske målinger. Spesielt for hydrogenperoksid er det viktig å ta hensyn til nedbrytning i tillegg til spredning. Modellene som er publisert per dags dato av Universitetet i Bergen og Akvaplan-niva inkluderer ingen nedbrytningsstudier eller inklusjon av denne viktige faktoren. Dette er uheldig.
Publiserte studier der H2O2-konsentrasjoner i sjøvann etter lusebehandling er målt eller modellert, er oppsummert i vedlegg 2 - henholdsvis tabell 4a og 4b.
Hvis vi sammenligner konsentrasjonene som er predikert i miljøet ved modellering i tabell 4b med faktiske målte konsentrasjoner i tabell 4a, kan vi se at modelleringen normalt resulterer i langt større predikerte konsentrasjoner enn faktiske konsentrasjoner som er funnet i felt. Derfor skal slike verdier og spredningsegenskaper behandles med forsiktighet og brukes kun når det er nødvendig for å estimere en bredere eller mer langsiktig spredning enn mulig, ved hjelp av praktiske målinger. Spesielt for hydrogenperoksid er det viktig å ta hensyn til nedbrytning i tillegg til spredning. Modellene som er publisert per dags dato av Universitetet i Bergen og Akvaplan-niva inkluderer ingen nedbrytningsstudier eller inklusjon av denne viktige faktoren. Dette er uheldig.
3.3 Miljørisikoevaluering
En risikoevaluering ble utført som del av markedsføringstillatelsesprosessen for Paramove. Fase II-delen av denne evalueringen tok hensyn til PNEC-verdiene i økotoksisitetsstudiene oppgitt i 3.1.
Risikoevalueringen viste at H2O2-konsentrasjonen sank under den kritiske PNEC/EQS innen 72 timer etter badebehandlingen når halveringstiden til hydrogenperoksid er ≤6,5 timer, med et modellert AZE-område på 0,5 kvadratkilometer (Carnall, 2010, upublisert).
Våre data viser mulige kortsiktige effekter på følsomme marinearter innenfor 72 timer etter utslipp av H2O2 fra badebehandlinger. Konsentrasjoner i området mellom 2,22 µg/l og ≤20 mg/l er modellert til å kunne forekomme i et område på 0,5 kvadratkilometer. Dette er ansett for å være en svært lav miljørisiko. 0,5 kvadratkilometer tilsvarer et sirkulært område med radius på ca 400 m rundt et opdrettsanlegg.
Risikoevalueringen viste at H2O2-konsentrasjonen sank under den kritiske PNEC/EQS innen 72 timer etter badebehandlingen når halveringstiden til hydrogenperoksid er ≤6,5 timer, med et modellert AZE-område på 0,5 kvadratkilometer (Carnall, 2010, upublisert).
Våre data viser mulige kortsiktige effekter på følsomme marinearter innenfor 72 timer etter utslipp av H2O2 fra badebehandlinger. Konsentrasjoner i området mellom 2,22 µg/l og ≤20 mg/l er modellert til å kunne forekomme i et område på 0,5 kvadratkilometer. Dette er ansett for å være en svært lav miljørisiko. 0,5 kvadratkilometer tilsvarer et sirkulært område med radius på ca 400 m rundt et opdrettsanlegg.
3.3.1.1 Effekt på reker
Etter gjentatte utsagn fra rekefiskere om at lusemidler påvirker rekebestanden langs norskekysten, initierte Solvay et forskningsprosjekt med IRIS i 2017. I kommersielt rekefiske er den viktigste arten dypvannsreke, P. borealis.
Målet med denne studien var å se på effektene av gjentatte H2O2-konsentrasjoner på reker. For å simulere badebehandler i oppdrett ble det forsøkt eksponering over 1-2 timer gjentatt over tre dager ved 7 °C og 34 ppt salinitet. Rekene ble overvåket for umiddelbare og forsinkede effekter (i opptil syv dager): dødelighet, atferd, appetitt og histopatologi – se tabell 1 (Arnberg et al., 2017 upublisert).
Tabell 1. Effekter av H2O2 på dypvannsreke ( Pandalus borealis )
Eksponeringstid/konsen-trasjon
Dødelighet etter eksponering
Dødelighet etter restitusjon
Gjelleskade og lipid-peroksidering i hepatopankreas
Redusert fôringshastighet
Større gjelleskade og lipid-peroksidering i hepatopankreas enn ved 1,5 mg/L
Større svømmeaktivitet (stress)
Større svømmeaktivitet (stress)
Redusert fôringshastighet. Immobilisering.
Målet med denne studien var å se på effektene av gjentatte H2O2-konsentrasjoner på reker. For å simulere badebehandler i oppdrett ble det forsøkt eksponering over 1-2 timer gjentatt over tre dager ved 7 °C og 34 ppt salinitet. Rekene ble overvåket for umiddelbare og forsinkede effekter (i opptil syv dager): dødelighet, atferd, appetitt og histopatologi – se tabell 1 (Arnberg et al., 2017 upublisert).
Tabell 1. Effekter av H2O2 på dypvannsreke ( Pandalus borealis )
Eksponeringstid/konsen-trasjon
Dødelighet etter eksponering
Dødelighet etter restitusjon
Gjelleskade og lipid-peroksidering i hepatopankreas
Redusert fôringshastighet
Større gjelleskade og lipid-peroksidering i hepatopankreas enn ved 1,5 mg/L
Større svømmeaktivitet (stress)
Større svømmeaktivitet (stress)
Redusert fôringshastighet. Immobilisering.
Referanse
Storhodet ørekyte ( Pimephales promelas )
Piggvarlarver ( Scophthalmus maximus )
H2O2 persisterer ikke i miljøet, brytes raskt ned og derfor finnes det få langtidsstudier. Ytterligere toksisitetsstudier med fisk er inkludert i REACH-dokumentet, som blant annet inneholder studier med sjøtunge ( Solea solea ), en saltvannsart. Her er både korttidseksponering (4 døgn) og langtidsseksponering med larver gjennomført og i begge tilfeller var LC50-verdiene høyere enn verdier angitt i tabell 2. I et eksperiment utført av Akvaplan-niva med torskerogn krevdes H2O2 i konsentrasjoner på ≥180 mg/l før signifikant reduksjon i overlevelse etter eksponering i 20 timer (Refseth et al., 2016).
H2O2er ikke svært toksisk for fisk, dokumentert gjennom ovennevnte studier og bekreftet av departementet. Effekter på non-targetorganismer, inkludert pelagiske fiskeegg, er meget små etter avlusingsoperasjoner i merd. Små krepsdyr er mer følsomme for H2O2 enn fisk og fiskeegg.
Et større FHF-finansiert prosjekt «901230: Interaksjoner mellom akvakultur og torskegyteområder» foregår i perioden fra 1.3.2016-1.12.2020. Dette prosjektet har som mål å undersøke om etableringen av akvakulturanlegg i nærheten av godt kjente gyteområder vil påvirke vandringsmønster for voksen torsk og hvor vellykket gyting og bestandsrekruttering er. Da dokumentasjonen for effekt av badebehandlinger på torskebestander er begrenset, og resultater fra det nevnte prosjektet vil kunne gi føringer for hvordan problematikken med gytefelt og lusebehandlinger håndteres, anser vi det som viktig å vente til det nødvendige faktagrunnlaget er til stede før beslutning tas.
Piggvarlarver ( Scophthalmus maximus )
H2O2 persisterer ikke i miljøet, brytes raskt ned og derfor finnes det få langtidsstudier. Ytterligere toksisitetsstudier med fisk er inkludert i REACH-dokumentet, som blant annet inneholder studier med sjøtunge ( Solea solea ), en saltvannsart. Her er både korttidseksponering (4 døgn) og langtidsseksponering med larver gjennomført og i begge tilfeller var LC50-verdiene høyere enn verdier angitt i tabell 2. I et eksperiment utført av Akvaplan-niva med torskerogn krevdes H2O2 i konsentrasjoner på ≥180 mg/l før signifikant reduksjon i overlevelse etter eksponering i 20 timer (Refseth et al., 2016).
H2O2er ikke svært toksisk for fisk, dokumentert gjennom ovennevnte studier og bekreftet av departementet. Effekter på non-targetorganismer, inkludert pelagiske fiskeegg, er meget små etter avlusingsoperasjoner i merd. Små krepsdyr er mer følsomme for H2O2 enn fisk og fiskeegg.
Et større FHF-finansiert prosjekt «901230: Interaksjoner mellom akvakultur og torskegyteområder» foregår i perioden fra 1.3.2016-1.12.2020. Dette prosjektet har som mål å undersøke om etableringen av akvakulturanlegg i nærheten av godt kjente gyteområder vil påvirke vandringsmønster for voksen torsk og hvor vellykket gyting og bestandsrekruttering er. Da dokumentasjonen for effekt av badebehandlinger på torskebestander er begrenset, og resultater fra det nevnte prosjektet vil kunne gi føringer for hvordan problematikken med gytefelt og lusebehandlinger håndteres, anser vi det som viktig å vente til det nødvendige faktagrunnlaget er til stede før beslutning tas.
4. Fortsatt tilgjengelighet av hydrogenperoksid som veterinærlegemiddel for laks
Innskrenket anvendelse av merdbehandling med H2O2 pga. restriksjoner foreslått for 40 % av norske oppdrettsanlegg vil ha konsekvenser for den generelle tilgjengeligheten av dette produktet for industrien. Badebehandlinger i merd og brønnbåt er avhengig av utstyr, logistikk og kompetanse for optimal gjennomføring. Registrerte veterinærlegemidler produsert ved GMP-godkjente anlegg er en annen forutsetning. Disse kravene resulterer i høye kostnader som trolig ikke kan forsvares i et mindre marked, og dette vil kunne redusere behandlingsalternativene mot lus og AGD som i dag er tilgjengelige for fiskehelsepersonell og oppdrettere.
En sannsynlig følge er at H2O2 byttes ut med behandlinger med svak miljøprofil eller som er problematiske i et fiskevelferdsperspektiv. Hvis tilgjengeligheten på H2O2 som veterinært legemiddel må opprettholdes på et lavere nivå, vil også tilførselskapasiteten reduseres og gi mindre mulighet til å styrke produksjonen og agere raskt med større volumer som trengs ved håndtering av omfattende utbrudd av AGD eller lakselus, eller ved restriksjoner på IMM.
En sannsynlig følge er at H2O2 byttes ut med behandlinger med svak miljøprofil eller som er problematiske i et fiskevelferdsperspektiv. Hvis tilgjengeligheten på H2O2 som veterinært legemiddel må opprettholdes på et lavere nivå, vil også tilførselskapasiteten reduseres og gi mindre mulighet til å styrke produksjonen og agere raskt med større volumer som trengs ved håndtering av omfattende utbrudd av AGD eller lakselus, eller ved restriksjoner på IMM.
5. Referanser
Aquaculture Stewardship Council (ASC) Salmon standard 2017. https://www.asc-aqua.org/wp-content/uploads/2017/07/ASC-salmon-standard_v1.1.pdf
Arnberg, M., Gomiero, A., Westerlund, S., Lyng, E., Berry, M., Keitel-Gröner, F., Agustsson T. & Bechmann, R.K., 2017. IRIS Report for Solvay. Sensitivity of shrimp to short pulses of Paramove (hydrogen peroxide)
Boyle, J., Knight B.,& McHenery, J., 1997. Report for Solvay. Hydrogen peroxide as Paramove determination of acute toxicity to turbot larvae
Brokke, K.E., 2015. Master thesis. Mortality caused by de-licing agents on the non-target organisms chameleon shrimp ( Praunus flexuosus ) and grass prawns ( Palaemon elegans )
Brooks, S. & Lillicrap A., 2016. NIVA Report for Solvay. To determine the dissipation of hydrogen peroxide in seawater
Burridge, L.E., Lyons, M.C., Wong, D.K.H., MacKeigan, K. & VanGeest, J.L., 2014. Aquaculture 420, 180-186. The acute lethality of three anti-sea lice formulations : Alphamax, Salmosan and Interox Paramove 50 to lobster and shrimp
Carnall, J., 2010. Report for Solvay. Environmental risk assessment for Paramove 50 for use in marine fish farms
Cooke Aquaculture, 2010. Report November. Environmental sampling and analytical program for 50% hydrogen peroxide application using full tarp and well boat containment
Enricher, F., 2018. Report for Solvay. Environmental Risk Assessment for Solvay Paramove under Norwegian conditions using updated ecotoxicogical information
EU Risk Assessment Report, 2003. EUs risikorapport.
http://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/handle/JRC26024
Fagereng,M.B., 2016. Master Thesis. Bruk av hydrogenperoksid i oppdrettsanlegg; fortynningstudier og effekter på blomsterreke ( Pandalus montagui )
French,M.S., 2012. Solvay Report. Paramove degradation in seawater
Hagen, L., 2016. Aqua kompetanse AS, Report 156-8. Dilution studies – hydrogen peroxide, September 2016
Knight, B., Boyle, J., & McHenery, J.,1997a. Report for Solvay. Hydrogen peroxide as Paramove marine alga growth inhibition test
Knight, B., Boyle, J., & McHenery, J.,1997b. Report for Solvay. Hydrogen peroxide as Paramove determination of acute toxicity (LC50) to Acartia tonsa
Lyons, M.C., Wong, D.K.H. & Page F.H., 2014. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences 3080. Degradation of hydrogen peroxide in seawater using the anti-sea louse formulation Interox Paramove 50
McCurdy, Q., Burridge, L.E. & Lyons, M.C., 2013. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences 3049. Lethality of mixtures of the anti-sea lice formulations, Salmosan and Interox Paramove 50 to mysid shrimp
Poppe, T.T., Dalum, A.S., Røislien, E., Nordgreen, J. & Helgesen K.O., 2018. Norsk Veterinærtidsskrift 3. Termisk behandling av laks
Registration, evaluation, authorisation and restriction of chemicals (REACH) dossier, European Chemicals Agency (ECHA), https.//echa.europa.eu/registration-dossier/-/registered-dossier/15701
Refseth, G.H., Sæther, K., Drivdal, M., Nøst, O.A., Starrlight, A., Camus, L., Tassara, L., Agnalt, A.L., & Samuelsen, O., 2016. Akvaplan-niva AS Report 8200-1. Environmental risks associated with the use of hydrogen peroxide
Sea Lice Research Centre, 2017. Annual report. https://slrc.w.uib.no/diles/2018/04/SLRC-Annual-Report-2017_web.pdf
Shurtleff, L.E., 1989. Burlington Research. Sodium percarbonate and hydrogen peroxide – acute toxicity to the freshwater fish Pimephales promelas
Solvay, 1993, Solvay Report. Dispersion study and environmental impact
Arnberg, M., Gomiero, A., Westerlund, S., Lyng, E., Berry, M., Keitel-Gröner, F., Agustsson T. & Bechmann, R.K., 2017. IRIS Report for Solvay. Sensitivity of shrimp to short pulses of Paramove (hydrogen peroxide)
Boyle, J., Knight B.,& McHenery, J., 1997. Report for Solvay. Hydrogen peroxide as Paramove determination of acute toxicity to turbot larvae
Brokke, K.E., 2015. Master thesis. Mortality caused by de-licing agents on the non-target organisms chameleon shrimp ( Praunus flexuosus ) and grass prawns ( Palaemon elegans )
Brooks, S. & Lillicrap A., 2016. NIVA Report for Solvay. To determine the dissipation of hydrogen peroxide in seawater
Burridge, L.E., Lyons, M.C., Wong, D.K.H., MacKeigan, K. & VanGeest, J.L., 2014. Aquaculture 420, 180-186. The acute lethality of three anti-sea lice formulations : Alphamax, Salmosan and Interox Paramove 50 to lobster and shrimp
Carnall, J., 2010. Report for Solvay. Environmental risk assessment for Paramove 50 for use in marine fish farms
Cooke Aquaculture, 2010. Report November. Environmental sampling and analytical program for 50% hydrogen peroxide application using full tarp and well boat containment
Enricher, F., 2018. Report for Solvay. Environmental Risk Assessment for Solvay Paramove under Norwegian conditions using updated ecotoxicogical information
EU Risk Assessment Report, 2003. EUs risikorapport.
http://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/handle/JRC26024
Fagereng,M.B., 2016. Master Thesis. Bruk av hydrogenperoksid i oppdrettsanlegg; fortynningstudier og effekter på blomsterreke ( Pandalus montagui )
French,M.S., 2012. Solvay Report. Paramove degradation in seawater
Hagen, L., 2016. Aqua kompetanse AS, Report 156-8. Dilution studies – hydrogen peroxide, September 2016
Knight, B., Boyle, J., & McHenery, J.,1997a. Report for Solvay. Hydrogen peroxide as Paramove marine alga growth inhibition test
Knight, B., Boyle, J., & McHenery, J.,1997b. Report for Solvay. Hydrogen peroxide as Paramove determination of acute toxicity (LC50) to Acartia tonsa
Lyons, M.C., Wong, D.K.H. & Page F.H., 2014. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences 3080. Degradation of hydrogen peroxide in seawater using the anti-sea louse formulation Interox Paramove 50
McCurdy, Q., Burridge, L.E. & Lyons, M.C., 2013. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences 3049. Lethality of mixtures of the anti-sea lice formulations, Salmosan and Interox Paramove 50 to mysid shrimp
Poppe, T.T., Dalum, A.S., Røislien, E., Nordgreen, J. & Helgesen K.O., 2018. Norsk Veterinærtidsskrift 3. Termisk behandling av laks
Registration, evaluation, authorisation and restriction of chemicals (REACH) dossier, European Chemicals Agency (ECHA), https.//echa.europa.eu/registration-dossier/-/registered-dossier/15701
Refseth, G.H., Sæther, K., Drivdal, M., Nøst, O.A., Starrlight, A., Camus, L., Tassara, L., Agnalt, A.L., & Samuelsen, O., 2016. Akvaplan-niva AS Report 8200-1. Environmental risks associated with the use of hydrogen peroxide
Sea Lice Research Centre, 2017. Annual report. https://slrc.w.uib.no/diles/2018/04/SLRC-Annual-Report-2017_web.pdf
Shurtleff, L.E., 1989. Burlington Research. Sodium percarbonate and hydrogen peroxide – acute toxicity to the freshwater fish Pimephales promelas
Solvay, 1993, Solvay Report. Dispersion study and environmental impact