Høringssvar vedr det strafferettslige diskrimineringsvernet Dato: 30.10.2018 Svartype: Med merknad Til justis- og beredskapsdepartementet Høringsuttalelse om det strafferettslige diskrimineringsvernet Jeg vil avgrense meg til noen få kommentarer: Når kjønn blir et mangfoldig begrep Før var det enkelt å bestemme kjønnet til et nyfødt barn. Fremdeles spør folk vordende foreldre: Blir det gutt eller jente? Og barna får gutt- eller jentenavn lenge før de får bestemme selv hvilket kjønn de har. Kromosom-undersøkelser blir også brukt til å bestemme kjønn. Men nå tales det ikke lenger bare om biologisk kjønn. Kjønnsidentitet er det kjønnet du selv oppfatter deg selv som. Kjønnsuttrykk er det kjønnet du utad gir uttrykk for. Seksuell orientering sier noe om hvilket kjønn du kjærlighetsmessig eller seksuelt kjenner deg tiltrukket av. I denne situasjonen er det viktig å fastslå at det ikke er diskriminerende å skjelne mellom personer med grunnlag i hvilket biologisk kjønn de har. La meg ta noen eksempler: I idretten skilles det mellom menn og kvinner. En biologisk mann som oppfatter seg selv som kvinne kan ikke forlange å delta som kvinne i konkurranse med biologiske kvinner. Eller kan en transperson som nektes å delta i kvinneidrett vise til §185 og vise til diskriminerende «ringeakt»? I forskningen og i statistiske undersøkelser er man opptatt av forskjeller mellom menn og kvinner. Ingen kan da si at det blir diskriminert om det er biologisk kjønn som legges til grunn. I noen religioner og kirkesamfunn (bl.a. Den katolske kirke, Den ortodokse kirke og muslimske trossamfunn) er det stillinger og verv som er forbeholdt menn. En kvinne kan ikke vise til sin mannlige kjønnsidentitet. Forholdet til ytringsfrihet og religionsfrihet Det nye forslaget til §185 i Straffeloven av 20. mai 2005 lyder: «Med diskriminerende eller hatefulle ytringer menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse b) religion eller livssyn c) seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk d) kjønn eller e) nedsatt funksjonsevne.» Ved overflatisk lesning lyder paragrafen selvfølgelig. Men det er viktig å tenke gjennom dens forhold til ytringsfriheten og religionsfriheten. Hvem skal avgjøre hva som er «truende» og hva det er å «fremme ringeakt». En klassisk kristen forkynnelse er f. eks. at det bare er frelse i troen på Jesus Kristus, og at vi alle en dag skal stilles for Guds domstol – der utgangen blir frelse eller fortapelse. Er en slik forkynnelse i seg selv «truende» og et uttrykk for «ringeakt»? Det vil i tilfelle være en sterk innskrenkning av ytringsfriheten og religionsfriheten. Forslaget til §186 lyder: «Med bot eller fengsel inntil 6 mnd straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens ... religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk ...» Kristne leirsteder, bedehus og menighetshus kan leies ut til ulike formål, familiebegivenheter, foreninger og møtevirksomhet. Mange av disse drives av kirkesamfunn og kristelige organisasjoner som setter restriksjoner til utleien når det gjelder alkoholbruk og annet som strider imot deres formål. Vil det være straffbart etter denne paragrafen å nekte utleie til et bryllup mellom to av samme kjønn? I Likestillingsloven §40 leser vi: «Med bøter eller fengsel i inntil 3 år straffes dem som forsettlig i fellesskap med minst to andre personer overtrer denne lovs forbud mot å diskriminere (§6) og trakassere (§13)». I § 13 er trakassere definert slik: «Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har til formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.» En må spørre: Hva er en «unnlatelse» i denne sammenheng? Hvem skal ta stilling til hva som er unnlatt? Enda viktigere: Hvem skal bestemme hva som er «virkningen»? Jeg vil tro at mange likekjønnede par vil oppleve det «nedverdigende og ydmykende» å høre at seksuelt samliv mellom to av samme kjønn er synd og i strid med Guds vilje, ifølge Bibelen. Men skal en slik forkynnelse eller undervisning kunne straffes med inntil tre års fengsel? Oslo 30. oktober 2018 Jon Kvalbein Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
