Høring – Hva bør skje med BHT?
Vi viser til henvendelse datert 21. juni i år der rapporten «Hva bør skje med BHT?» ble sendt på høring. Saken har vært forelagt Akademikernes medlemsforeninger, og er behandlet i Akademikernes styre.
Det er et betydelig forbedrings- og effektiviseringspotensial i dagens bedriftshelsetjeneste (BHT). Konsentrasjon og økt bevissthet om BHTs kjerneoppgaver er det vi mener må stå helt sentralt i utformingen av fremtidens BHT. Arbeidsrelatert risiko og forebygging må ikke erstattes eller tilsidesettes av tilleggstjenester som vi i dg ser i stort omfang.
Akademikerne er i hovedsak enig i ekspertgruppens konklusjoner når det gjelder rollen i norsk arbeidsliv og analysen av hvordan BHT faktisk fungerer i dag. I Norge er det tradisjon for at partene samarbeider om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. BHT har en viktig rolle som faglig fri og uavhengig, og skal gi råd til arbeidsgivere, arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud om risikofaktorer. Hovedpunkter i våre innspill handler om:
Tydeliggjøre kjernevirksomhet
Ekspertgruppen fastslår som et utgangspunkt at BHT eller tilsvarende ordninger er et hensiktsmessig virkemiddel i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, og at denne vurderingen deles av både partene i arbeidslivet og myndighetene. Samtidig er det klart at dagens ordning har et betydelig forbedrings- og effektiviseringspotensial. Denne vurderingen deler vi. En viktig konklusjon er at BHT som bransje ikke har god nok forståelse for det samfunnsoppdraget de har. Kjerneoppgavene er å bistå arbeidsplassene på et organisatorisk nivå knyttet til arbeidsmiljørisikoforebygging og -rådgiving. I praksis viser det seg at generelle, individrettede helsekontroller og andre tilbud om tilleggstjenester dominerer. Dette gir en uønsket forskyving i BHTs funksjon på arbeidsplassene.
Rådgivningen BHT skal bistå med, bør klargjøres og presiseres for å hindre at supplerende tilleggstjenester blir dominerende og flytter fokus fra kjerneoppgavene. Det er viktig at tilleggstjenester ikke blir benyttet som erstatning for spesifikke tjenester, som adresserer risikoutløsende faktorer, som er i tråd med ordningens klare intensjon. Dette er spesielt viktig i et marked hvor mange av bestillerne er mindre virksomheter hvor vi ikke kan forvente at bestillerkompetansen er særlig høy. Regelverket og rammebetingelsene må derfor forbedres slik at forebygging stimuleres og omfanget av helsekontroller som ikke er arbeidsmiljøbegrunnet og rent behandlende virksomhet tones ned. BHT skal ikke representere alternativ til den ordinære helsetjenesten.
Dagens norske BHT-ordning er en lovbasert ordning som ifølge ekspertutvalget fungerer bra sett opp mot løsninger i andre land. Ekspertgruppens hovedbegrunnelse for å anbefale en videreføring av en lovbasert ordning er at dette er den varianten som samspiller best med den øvrige virkemiddelbruken på arbeids- og velferdsområdet i Norge. Offentlige myndigheter bidrar i betydelig grad med risikoavlastning og kan til gjengjeld stille lovregulerte krav til virksomhetene. De påpeker at en videreføring av dagens modell er mindre investeringskrevende for bedriftene enn alternativene ville innebære. Akademikerne er enig i denne konklusjonen, og støtter en fortsatt lovbasert ordning.
Ulike lovbaserte ordninger
Tre ulike veivalg skisseres for en lovbasert ordning:
En frivillig ordning ville i praksis stille store krav til dokumentasjon og rapportering for alle virksomheter. Det samme vil være tilfellet dersom BHT ble obligatorisk for alle virksomheter, hvor fritak måtte begrunnes, dokumenteres etc. Akademikerne mener at variant B av en lovbasert BHT-modell, en videreføring av dagens lovbaserte ordning med en «dynamisk» bransjevurdering er det mest hensiktsmessige. Dette vil gi den mest treffsikre, kostnadseffektive og kvalitetsmessige beste ordningen. Vi forutsetter at en dynamisk bransjevurdering må involvere berørte parter.
Dagens krav til BHT forutsetter blant annet krav til kompetanse på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, arbeidsmedisin og arbeidshelse når arbeidssituasjonen tilsier det, yrkeshygiene, rus, ergonomi mv. Det stilles ikke mer presise krav til obligatorisk formalkompetanse. Ekspertgruppen foreslår å innføre krav om at arbeidsmedisiner eller lege i ferd med arbeidsmedisinsk spesialisering for all BHT virksomhet. Psykososiale og organisatoriske forhold er viktige årsaker til sykdom og sykefravær, som aktualiserer annen kompetanse enn det BHT hittil mest har rekruttert. Akademikerne støtter derfor krav til arbeidsmedisinsk kompetanse i BHT, men mener også at det bør krav om arbeidspsykologisk kompetanse.
Det er i dag en myndighetsstyrt godkjenningsordning for BHT. Ekspertgruppen mener at den bør videreføres og styrkes. De foreslår blant annet at styrkingen skal skje ved at det stilles krav til antall ansatte og faglig innhold i BHT og at godkjenningsenheten får økte ressurser og virkemidler for å sikre en tettere oppfølging av BHT-ene, og en mer reell mulighet til å føre tilsyn. Vi støtter dette.
Dersom dagens krav om minimum tre årsverk i godkjente BHT-ordninger videreføres, mener ekspertgruppen det bør innføres et krav om faste ansettelser i BHT. Vi støtter dette. I tillegg mener vi det bør være et krav til godkjente ordninger at de har et tydelig tilbud om en minimumspakke for lovpålagte tjenester, dvs kjerneoppgavene. Dette vil hjelpe særlig små virksomheter og hindre at tilleggstjenester får en dominerende plass.
Særlige tiltak rettet mot små virksomheter
Ekspertgruppen mener at dagens ordning ikke fungerer tilfredsstillende for små virksomheter, og drøfter ulike tiltak. De mener at dagens BHT-tilbydere sliter med å finne treffsikre tilbud til mangfoldet av små virksomheter. Tilskuddsordninger og økonomiske incentiver nevnes som mulige måter å møte dette på. Dette stiller vi oss positiv til.
Ekspertutvalget forslår ulike tiltak for å styrke bestiller- og innkjøpskompetansen i virksomhetene. Innkjøpsveileder, rapporteringskrav i Altinn og en klar minimumslengde på oppdrag, standardkontrakter og krav om spesifisering av kjerneoppgaver i fakturaer er eksempler på dette. Akademikerne støtter slike tiltak. For å understreke betydningen av kjerneoppgavene til BHT vil vi påpeke at et krav om å tilby en minimumspakke for lovpålagte tjenester antakelig ville lette bestillersituasjonen for mange små virksomheter.
Akademikerne ser frem til videre dialog om utviklingen av BHT-tjenesten i Norge.
Det er et betydelig forbedrings- og effektiviseringspotensial i dagens bedriftshelsetjeneste (BHT). Konsentrasjon og økt bevissthet om BHTs kjerneoppgaver er det vi mener må stå helt sentralt i utformingen av fremtidens BHT. Arbeidsrelatert risiko og forebygging må ikke erstattes eller tilsidesettes av tilleggstjenester som vi i dg ser i stort omfang.
Akademikerne er i hovedsak enig i ekspertgruppens konklusjoner når det gjelder rollen i norsk arbeidsliv og analysen av hvordan BHT faktisk fungerer i dag. I Norge er det tradisjon for at partene samarbeider om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. BHT har en viktig rolle som faglig fri og uavhengig, og skal gi råd til arbeidsgivere, arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud om risikofaktorer. Hovedpunkter i våre innspill handler om:
Tydeliggjøre kjernevirksomhet
Ekspertgruppen fastslår som et utgangspunkt at BHT eller tilsvarende ordninger er et hensiktsmessig virkemiddel i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, og at denne vurderingen deles av både partene i arbeidslivet og myndighetene. Samtidig er det klart at dagens ordning har et betydelig forbedrings- og effektiviseringspotensial. Denne vurderingen deler vi. En viktig konklusjon er at BHT som bransje ikke har god nok forståelse for det samfunnsoppdraget de har. Kjerneoppgavene er å bistå arbeidsplassene på et organisatorisk nivå knyttet til arbeidsmiljørisikoforebygging og -rådgiving. I praksis viser det seg at generelle, individrettede helsekontroller og andre tilbud om tilleggstjenester dominerer. Dette gir en uønsket forskyving i BHTs funksjon på arbeidsplassene.
Rådgivningen BHT skal bistå med, bør klargjøres og presiseres for å hindre at supplerende tilleggstjenester blir dominerende og flytter fokus fra kjerneoppgavene. Det er viktig at tilleggstjenester ikke blir benyttet som erstatning for spesifikke tjenester, som adresserer risikoutløsende faktorer, som er i tråd med ordningens klare intensjon. Dette er spesielt viktig i et marked hvor mange av bestillerne er mindre virksomheter hvor vi ikke kan forvente at bestillerkompetansen er særlig høy. Regelverket og rammebetingelsene må derfor forbedres slik at forebygging stimuleres og omfanget av helsekontroller som ikke er arbeidsmiljøbegrunnet og rent behandlende virksomhet tones ned. BHT skal ikke representere alternativ til den ordinære helsetjenesten.
Dagens norske BHT-ordning er en lovbasert ordning som ifølge ekspertutvalget fungerer bra sett opp mot løsninger i andre land. Ekspertgruppens hovedbegrunnelse for å anbefale en videreføring av en lovbasert ordning er at dette er den varianten som samspiller best med den øvrige virkemiddelbruken på arbeids- og velferdsområdet i Norge. Offentlige myndigheter bidrar i betydelig grad med risikoavlastning og kan til gjengjeld stille lovregulerte krav til virksomhetene. De påpeker at en videreføring av dagens modell er mindre investeringskrevende for bedriftene enn alternativene ville innebære. Akademikerne er enig i denne konklusjonen, og støtter en fortsatt lovbasert ordning.
Ulike lovbaserte ordninger
Tre ulike veivalg skisseres for en lovbasert ordning:
En frivillig ordning ville i praksis stille store krav til dokumentasjon og rapportering for alle virksomheter. Det samme vil være tilfellet dersom BHT ble obligatorisk for alle virksomheter, hvor fritak måtte begrunnes, dokumenteres etc. Akademikerne mener at variant B av en lovbasert BHT-modell, en videreføring av dagens lovbaserte ordning med en «dynamisk» bransjevurdering er det mest hensiktsmessige. Dette vil gi den mest treffsikre, kostnadseffektive og kvalitetsmessige beste ordningen. Vi forutsetter at en dynamisk bransjevurdering må involvere berørte parter.
Dagens krav til BHT forutsetter blant annet krav til kompetanse på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, arbeidsmedisin og arbeidshelse når arbeidssituasjonen tilsier det, yrkeshygiene, rus, ergonomi mv. Det stilles ikke mer presise krav til obligatorisk formalkompetanse. Ekspertgruppen foreslår å innføre krav om at arbeidsmedisiner eller lege i ferd med arbeidsmedisinsk spesialisering for all BHT virksomhet. Psykososiale og organisatoriske forhold er viktige årsaker til sykdom og sykefravær, som aktualiserer annen kompetanse enn det BHT hittil mest har rekruttert. Akademikerne støtter derfor krav til arbeidsmedisinsk kompetanse i BHT, men mener også at det bør krav om arbeidspsykologisk kompetanse.
Det er i dag en myndighetsstyrt godkjenningsordning for BHT. Ekspertgruppen mener at den bør videreføres og styrkes. De foreslår blant annet at styrkingen skal skje ved at det stilles krav til antall ansatte og faglig innhold i BHT og at godkjenningsenheten får økte ressurser og virkemidler for å sikre en tettere oppfølging av BHT-ene, og en mer reell mulighet til å føre tilsyn. Vi støtter dette.
Dersom dagens krav om minimum tre årsverk i godkjente BHT-ordninger videreføres, mener ekspertgruppen det bør innføres et krav om faste ansettelser i BHT. Vi støtter dette. I tillegg mener vi det bør være et krav til godkjente ordninger at de har et tydelig tilbud om en minimumspakke for lovpålagte tjenester, dvs kjerneoppgavene. Dette vil hjelpe særlig små virksomheter og hindre at tilleggstjenester får en dominerende plass.
Særlige tiltak rettet mot små virksomheter
Ekspertgruppen mener at dagens ordning ikke fungerer tilfredsstillende for små virksomheter, og drøfter ulike tiltak. De mener at dagens BHT-tilbydere sliter med å finne treffsikre tilbud til mangfoldet av små virksomheter. Tilskuddsordninger og økonomiske incentiver nevnes som mulige måter å møte dette på. Dette stiller vi oss positiv til.
Ekspertutvalget forslår ulike tiltak for å styrke bestiller- og innkjøpskompetansen i virksomhetene. Innkjøpsveileder, rapporteringskrav i Altinn og en klar minimumslengde på oppdrag, standardkontrakter og krav om spesifisering av kjerneoppgaver i fakturaer er eksempler på dette. Akademikerne støtter slike tiltak. For å understreke betydningen av kjerneoppgavene til BHT vil vi påpeke at et krav om å tilby en minimumspakke for lovpålagte tjenester antakelig ville lette bestillersituasjonen for mange små virksomheter.
Akademikerne ser frem til videre dialog om utviklingen av BHT-tjenesten i Norge.