🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - «Hva bør skje med BHT? - En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fo...

SAMKO Senter for arbeismiljøkompetanse

Departement: Familiedepartementet
Høringssvar - Hva bør skje med BHT? - En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver Dato: 24.10.2018 Svartype: Med merknad SAMKO - Senter for arbeidsmiljøkompetanse har gjort seg kjent med innholdet i høringssaken.   Våre kommentarer: De ulike yrkesgruppene i BHT har over mange år opparbeidet seg en stor innsikt og kompetanse innenfor spørsmål relatert til arbeidsmiljø og arbeidsmedisin. Vi er enige i at kompetanse innen arbeidsmedisin er viktig, og at arbeidsmedisineren har en rolle i framtidens BHT. Samtidig må en ikke glemme de andre yrkesgruppene i BHT, som komplementerer leveransen av de lovpålagte, risikoutløste tjenestene som leveres i dag. Deres rolle blir ikke mindre viktig hvis endringer foreslått i rapport gjennomføres/tjenestene rendyrkes.  Vi synes at det er uheldig at det i Ekspertgruppens vurdering, (side 99) vektlegges behov for 50 % stilling for lege/arbeidsmedisiner bla utfra behovet om kompetanse innen psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø som er i læringsmålene på ny/reviderte plan for spesialiseringen innen arbeidsmedisin. Flere BHTer har i dag dekket dette kompetanseområdet ved at andre faggrupper i teamet har tatt tilleggsutdannelse innen dette området. Det vil være uheldig at fagområder/kompetanseområder som i utgangspunktet ikke er knyttet til en eksisterende profesjons grunnutdanning tillegges en bestemt profesjon i BHT-teamet.  Erfaring i dagens marked tilsier at det vil bli krevende for alle landets BHTer å rekruttere spesialist i arbeidsmedisin i 50 % stilling. Hvis ett slikt krav opprettholdes, uansett hvor stor/hvor mange kunder bedriftshelsetjenesten har, er bekymringen at antall tilbydere av BHT blir sterkt endret, med de markedsmessige ringvirkninger dette vil få. Konsekvensen kan bli at mindre, velfungerende BHTer ute i distriktene ikke oppfyller kravene, mens det kun blir de store, landsdekkende ordningene som vil overleve på sikt.  Det må skilles tydeligere på hva allmenn folkehelse og hva arbeidsgiver via bedriftshelse-tjenesten skal ta seg av. Bedriftshelsetjenestene må ikke gis anledning til å utnytte sin markedsposisjon til å selge inn tjenester som ikke er i tråd med hva bedrifter er pålagt å bruke bedriftshelsetjeneste til.  Vi mener en lovbasert ordning vil være å foretrekke. Der plikten for å knytte seg til en bedriftshelsetjeneste er risikobasert ut fra eksponeringer, uavhengig av bedriftsstørrelse. Helsen til ansatte i små bedrifter er like mye verd som helsen til ansatte i store bedrifter.  NAVs Arbeidslivssenter yter i dag gratis tjenester til mange av de samme bedriftene som BHT skal yte tjenester til. BHTs tjenester koster, mens bedriftene får dette gratis fra Arbeidslivssentrene. Dette undergraver BHTs virksomhetsområde og oppleves som urimelig subsidiering. Økonomisk støtte burde heller blitt gitt for å stimulere virksomhetene til å benytte seg av lovbaserte tjenester fra bedriftshelsetjenestene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"