HØRINGSINNSPILL FRA STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN
Takk for invitasjon til å komme med innspill til forslag til matsvinnlov. Dette innspillet tar utgangspunkt i Stiftelsen Miljøfyrtårns erfaring som utvikler og forvalter av Miljøfyrtårn-standarden for miljøledelse, herunder kriterier og råd om praktiske tiltak for å forhindre og redusere matsvinn i private og offentlige virksomheter.
Vi støtter høringsnotatets forslag til formål med aktsomhetsvurderinger, og svarer på notatets spørsmål relatert til aktsomhetsvurderinger i kommuner. Vi fremmer en anbefaling til lovtekstens § 3 og kommenterer § 4 offentlig redegjørelse.
Vi støtter høringsnotatets forslag til formål med aktsomhetsvurderinger, og svarer på notatets spørsmål relatert til aktsomhetsvurderinger i kommuner. Vi fremmer en anbefaling til lovtekstens § 3 og kommenterer § 4 offentlig redegjørelse.
1. Om Stiftelsen Miljøfyrtårn
Stiftelsen Miljøfyrtårn ble stiftet i 2003 av LO, NHO, Virke, SMB Norge, Innovasjon Norge, KS og et antall kommuner og fylkeskommuner. Vi tilbyr en standard for tredjepartssertifisert miljøledelse og det digitale verktøyet LUMA for bærekraftsstyring og -rapportering.
I dag er Miljøfyrtårn-standarden Norges mest brukte standard for tredjepartssertifisert miljøledelse. Over 11 000 virksomheter har et gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat. I forbindelse med offentlige anskaffelser er Miljøfyrtårn-standarden er sidestilt ISO 14001 og EU-standarden EMAS.
Sertifisering på miljøledelse krever at den sertifiserte virksomheten har rutiner og styringssystemer for kontinuerlig forbedring av virksomhetens miljøavtrykk. Dette innebærer å sette mål for forbedring av virksomhetens vesentlige miljøaspekter, gjennomføre målrettede tiltak, måle og evaluere effekt for å justere mål og tiltak for neste periode. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal offentliggjøre informasjon om miljøarbeidet. Metoden er i stor grad overlappende med lovforslagets definisjon av aktsomhetsvurderinger.
Miljøfyrtårn-standarden definerer bransjespesifikke kriterier. Der matsvinn er vesentlig, må sertifiserte virksomheter oppfylle kriterier for å forebygge og redusere matsvinn. Dette gjelder blant annet næringsmiddelindustri, overnattings- og serveringssteder, sykehjem, skoler og barnehager. Kriterieutviklingen skjer i samarbeid med relevante bransjeaktører, akademia, kommuner og offentlig myndighet.
I dag er Miljøfyrtårn-standarden Norges mest brukte standard for tredjepartssertifisert miljøledelse. Over 11 000 virksomheter har et gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat. I forbindelse med offentlige anskaffelser er Miljøfyrtårn-standarden er sidestilt ISO 14001 og EU-standarden EMAS.
Sertifisering på miljøledelse krever at den sertifiserte virksomheten har rutiner og styringssystemer for kontinuerlig forbedring av virksomhetens miljøavtrykk. Dette innebærer å sette mål for forbedring av virksomhetens vesentlige miljøaspekter, gjennomføre målrettede tiltak, måle og evaluere effekt for å justere mål og tiltak for neste periode. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal offentliggjøre informasjon om miljøarbeidet. Metoden er i stor grad overlappende med lovforslagets definisjon av aktsomhetsvurderinger.
Miljøfyrtårn-standarden definerer bransjespesifikke kriterier. Der matsvinn er vesentlig, må sertifiserte virksomheter oppfylle kriterier for å forebygge og redusere matsvinn. Dette gjelder blant annet næringsmiddelindustri, overnattings- og serveringssteder, sykehjem, skoler og barnehager. Kriterieutviklingen skjer i samarbeid med relevante bransjeaktører, akademia, kommuner og offentlig myndighet.
2. Formålet med aktsomhetsvurdering
Departementet ber om innspill til forslaget til formål med aktsomhetsvurderingene. Stiftelsen Miljøfyrtårn støtter departementets forslag om at formålet med aktsomhetsvurdering og tiltak skal være å sørge for at produkter bestemt til næringsmidler i størst mulig grad inntas av mennesker, og subsidiært går til dyrefôr .
4. Aktsomhetsvurdering i kommunale virksomheter
Departementet ber om innspill på hvordan aktsomhetsvurderinger bør gjennomføres i kommunene. Miljøfyrtårn anbefaler å legge plikten til aktsomhetsvurdering på hvert enkelt virksomhetsområde i kommunen.
Miljøfyrtårn-sertifiserte kommunale enheter skal oppfylle kriterier om forebygging og reduksjon av matsvinn. Sertifiserte barnehager, skoler, sykehjem og kantiner har krav om å gjennomføre målinger av matsvinn og iverksette tiltak for å redusere matsvinnet basert på målingene.
Vi får jevnlig tilbakemelding om at kommunale tjenestesteder opplever en generell rapporteringstretthet, og at rapporteringskrav stjeler tid fra ansatte som allerede opplever høyt arbeidspress. Miljøfyrtårn ser derfor på løsninger for å frita tjenestestedene fra enkelte administrative oppgaver i forbindelse med miljøsertifiseringen. Tjenestestedene har en viktig rolle i miljøarbeidet, men bør konsentrere arbeidet om konkrete tiltak for faktisk forbedring. Miljøfyrtårn fraråder derfor å legge ansvaret for aktsomhetsvurdering, redegjørelse og offentliggjøring hos hver enkelt kommunale enhet.
Matsvinn er likevel et tema som hvert enkelt tjenestested kan og bør gjøre noe med. Miljøfyrtårn opplever at ansatte ofte engasjerer seg i arbeidet med å redusere matsvinn, spesielt når det handler om konkrete tiltak som å utnytte restemat på nye måter. Type matsvinn og årsaken til at matsvinn oppstår, kan variere mellom ulike tjenestesteder under samme virksomhetsområde. Måling av matsvinn og gjennomføring av tiltak bør derfor gjøres på hvert enkelt tjenestested. Men engasjementet kan erstattes med irritasjon hvis ansatte på tjenestestedet pålegges mye skriftlig dokumentasjonsarbeid. Miljøfyrtårn anbefaler derfor at kommunens virksomhetsområder får plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og at de veiledes til å involvere egne tjenestesteder. Det kan for eksempel gjøres ved å gi konkrete oppgaver som å gjennomføre målinger av matsvinn og be om innspill til tiltak.
Vi anbefaler at virksomhetsområdene får denne plikten fremfor kommunens overordnede planverk. Det er fordi ulike tjenestesteder i kommunen bør ta ulike hensyn. I skoler og barnehager har ikke alltid matsvinnet så stor direkte miljøpåvirkning, men matsvinnarbeidet kan likevel ha en stor pedagogisk verdi. Tiltaksplanen på disse virksomhetsområdene bør derfor inneholde tiltak som involverer barna/elevene og gjør matsvinnarbeidet til pedagogiske aktiviteter. Det er en risiko for at slike tiltak blir oversett dersom aktsomhetsvurderingen skal gjøres for hele kommunen samlet. Virksomhetsområdene har også bedre direkte kontakt med egne tjenestesteder, som vil være nyttig for å involvere dem i arbeidet.
Miljøfyrtårn-sertifiserte kommunale enheter skal oppfylle kriterier om forebygging og reduksjon av matsvinn. Sertifiserte barnehager, skoler, sykehjem og kantiner har krav om å gjennomføre målinger av matsvinn og iverksette tiltak for å redusere matsvinnet basert på målingene.
Vi får jevnlig tilbakemelding om at kommunale tjenestesteder opplever en generell rapporteringstretthet, og at rapporteringskrav stjeler tid fra ansatte som allerede opplever høyt arbeidspress. Miljøfyrtårn ser derfor på løsninger for å frita tjenestestedene fra enkelte administrative oppgaver i forbindelse med miljøsertifiseringen. Tjenestestedene har en viktig rolle i miljøarbeidet, men bør konsentrere arbeidet om konkrete tiltak for faktisk forbedring. Miljøfyrtårn fraråder derfor å legge ansvaret for aktsomhetsvurdering, redegjørelse og offentliggjøring hos hver enkelt kommunale enhet.
Matsvinn er likevel et tema som hvert enkelt tjenestested kan og bør gjøre noe med. Miljøfyrtårn opplever at ansatte ofte engasjerer seg i arbeidet med å redusere matsvinn, spesielt når det handler om konkrete tiltak som å utnytte restemat på nye måter. Type matsvinn og årsaken til at matsvinn oppstår, kan variere mellom ulike tjenestesteder under samme virksomhetsområde. Måling av matsvinn og gjennomføring av tiltak bør derfor gjøres på hvert enkelt tjenestested. Men engasjementet kan erstattes med irritasjon hvis ansatte på tjenestestedet pålegges mye skriftlig dokumentasjonsarbeid. Miljøfyrtårn anbefaler derfor at kommunens virksomhetsområder får plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og at de veiledes til å involvere egne tjenestesteder. Det kan for eksempel gjøres ved å gi konkrete oppgaver som å gjennomføre målinger av matsvinn og be om innspill til tiltak.
Vi anbefaler at virksomhetsområdene får denne plikten fremfor kommunens overordnede planverk. Det er fordi ulike tjenestesteder i kommunen bør ta ulike hensyn. I skoler og barnehager har ikke alltid matsvinnet så stor direkte miljøpåvirkning, men matsvinnarbeidet kan likevel ha en stor pedagogisk verdi. Tiltaksplanen på disse virksomhetsområdene bør derfor inneholde tiltak som involverer barna/elevene og gjør matsvinnarbeidet til pedagogiske aktiviteter. Det er en risiko for at slike tiltak blir oversett dersom aktsomhetsvurderingen skal gjøres for hele kommunen samlet. Virksomhetsområdene har også bedre direkte kontakt med egne tjenestesteder, som vil være nyttig for å involvere dem i arbeidet.