🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - Forslag om styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestill...

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner

Styrket aktivitetsplikt

Etter gjeldende lov er alle arbeidsgivere i offentlig sektor samt private virksomheter med over 50 ansatte omfattet av en konkretisert aktivitetsplikt. Departementet foreslår nå at denne konkretiserte aktivitetsplikten også skal gjelde i private bedrifter med mellom 20 og 50 ansatte dersom en av arbeidslivets parter krever det. Dette er en forbedring, men endringen går ikke langt nok. Det private næringslivet i Norge domineres av små og mellomstore bedrifter, hvorav mange er uorganiserte. Hele 98,2 % av landets bedrifter har færre enn 50 ansatte.  Den konkretiserte aktivitetsplikten bør derfor være obligatorisk for alle private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte.

 Den konkretiserte aktivitetsplikten innebærer at disse arbeidsgiverne pålegges en plikt til å utarbeide en skriftlig oversikt over lønn fordelt etter kjønn samt kartlegge hvor mange som ønsker og har anledning til økt stillingsprosent/fulltidsstilling (ufrivillig deltid). Disse arbeidsgiverne skal også forebygge kjønnsrelatert vold der dette er relevant.

Når det gjelder lovforslaget om at det skal gjennomføres en lønnskartlegging etter kjønn, er det å kunne få til gode lønnskartlegginger i samarbeid med ledelsen viktig for de tillitsvalgte. Formålet med forslaget er å beregne gjennomsnittslønn av likt arbeid eller arbeid av lik verdi fordelt etter kjønn. Departementet foreslår at lønnskartleggingen skal være basert på en sammenligning mellom stillingsgrupper. Våre tillitsvalgte i privat sektor erfarer at lønnskartlegging kan være vanskelig å få til i bedrifter hvor ledelsen ikke opererer med stillingskategorier.

For at lønnskartleggingen skal kunne være et effektivt virkemiddel for å sikre likelønn må det være en plikt til å inndele lønnskartleggingen i stillingskategorier eller en annen hensiktsmessig oversikt over ansattes stillingsplassering. Dette er nødvendig for å kunne identifisere sammenlignbare stillinger med hensyn til f.eks. kompetansekrav, ansvar o.l. Det er derfor av særdeles viktighet at det fremgår av lovteksten at lønnskartleggingen skal være fordelt etter kjønn og stillingskategori. 

For å sikre at de ansatte skal ha mulighet til å sammenligne sin lønn med gjennomsnittet for egen stillingskategori og andre stillingskategorier, basert på en vurdering av arbeid av lik verdi etter § 34, bør dette i korte trekk fremgå av lovteksten. Ett av flere viktige elementer her er arbeidsoppgaver som sammenligningsgrunnlag.

YS foreslår følgende endringer i § 26 2.ledd (merket med uthevet skrift):

a) undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, herunder gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn og stillingskategori/ stillingsgruppe , og kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Lønnskartleggingen skal gi de ansatte anledning til å sammenligne sin lønn med gjennomsnittet, for egen stillingsgruppe og andre stillingsgrupper med arbeid av lik verdi, jfr. § 34.

YS' tillitsvalgte erfarer at det er nyttig å ha en konkret lovhjemmel å vise til i dialogen med arbeidsgiver om likestilling og samarbeid. For å sikre at lønnskartlegging gjennomføres slik som beskrevet i høringsbrevet er det derfor hensiktsmessig at det opprettes en forskriftshjemmel for nærmere regulering av hvordan lønnskartleggingen skal gjennomføres.

YS foreslår derfor at § 26 får et nytt 5. ledd:

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om lønnskartleggingen og gjennomføringen av denne.
Med vennlig hilsen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS