Høringssvar-rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid Dato: 10.07.2018 Svartype: Med merknad Høringssvaret sendes fra kommuneoverlegetjenesten i Senjalegen som dekker kommunene Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Viser til utsendte rapport som utførlig behandler de 3 ulike modellene som skisseres. Rapporten gir en bred oversikt over tematikken som dergjennom belyses en god måte. Vår vurdering er at modell B pr. idag fremstår som den beste: Den sikrer henviste pasienter med rett til helsehjelp en lovfestet rett til oppmøte innen 3 mnd. Ved behov for flere timer i spesialisthelsetjenesten fastsettes det en konkret timeavtale for neste oppmøte. Det gir pasienten en konkret dato å forholde seg til, noe vi vurdere som ryddig og oversiktlig. Ved uenighet om ventetid til neste time kan pasient får en begrunnelse for dette. Modell B svarer på endel av tilbakemeldinger fra brukerperskpektiv, se kap. 4.1. (" Det vanskeligste er å vente på dato og ikke vite hva som skjer/skal skje"). For kronikere og pasienter med behov for gjentatte avtaler i spesialisthelsetjenesten gir det er forutsigbart og oversiktlig forløp. En kan relativt enkelt følge overskridelser av 3.mnd. fristbrudd og overskridelser av avtalte timer. I tillegg til å vise til hvilken modell vi mener vil fungere best, ønsker vi å gi tilbakemelding på et annet avsnitt i rapporten som vi mener er viktig, riktig og som vi av den grunn ønsker å framheve: 5.3.1."Begrunnelse for og veiledning til behandler/henviser og pasient når en pasient ikke har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten". Innføring av modell B med rett til oppmøte innen 3 mnd. bør følges med en tydelig vurdering av hvem som har rett til helsehjelp og hvem som ikke har rett til helsehjelp. Her er innholdet i henvisning avgjørende for å sikre gode vurderinger. I 5.3.1. skisseres den en mulighet for å pålegge spesialisthelsetjenesten å sende både pasient og henviser et begrunnet avslag på henvisning. Dette er en svært god ide. En årsak å avslå henvisninger bør være at henvisningen er mangelfulle og ikke inneholder opplysninger som tilsier at pasienten har rett til helsehjelp, gjerne ved samtidig å vise til at henvisning bør opplysninger tilsvarende "Sjekkliste for henvisning" for den aktuelle tilstand på NEL e.l. På denne måten hindrer man at spesialisthelsetjenesten må ta ansvar for mangelfulle henvisninger ved å ta pasienter inn til timer for "sikkerhets skyld", noe som pasienter med lav sannsynlighet for alvorlig sykdom er dårlig ressursbruk. Denne type henvisning bør avvises med en kort og grei begrunnelse til både pasient og henviser. Dette vil skjerpe henvisningspraksis, plassere ansvar og gi bedre ressursutnyttelse. Ved sterk mistanke om alvorlig sykdom bør en ha unntaksregler der pasienten tas inn tiltross mangelfull henvisning, for å hindre unødige forsinkelser. Dette unntaket kan kanskje kobles opp til pakkeforløp, forutsatt at en klarer å forbeholde rett til pakkeforløp for de pasientene der en mistenker alvorlig sykdom. For henvisninger med tilstrekkelige opplysninger, kan disse når aktuelt avslås med en begrunnelse om at det ut fra en god henvisning ikke er mistanke om sykdomstilstander som gir rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.Gjerne med en kort bekreftelse på at pas. er tilstrekkelig utredet og tilbud aktuell behandling i tråd med gjeldende anbefalinger. Dermed trygges pasient og en unngår å bruke konsultasjonstid i spesialisthelsetjenesten på pasienter som er henvist "for sikkerhets skyld", enten ut fra henviser eller pasientens behov/ønsker. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
