Pasient- og brukerombudene i Norge

Pasient- og brukerombudene vurderer at modell A i liten grad skiller seg fra dagens system, utover at skillet mellom utredning og behandling opphører. Det betyr at de utfordringene vi har med å sikre pasienter forsvarlig fremdrift gjennom hele forløpet, fortsatt vil bestå. Videre peker direktoratet på at det i dag er risiko for at pasienter som står på venteliste prioriteres på bekostning av pasienter med mer alvorlige tilstander. Fokuset på å unngå fristbrudd gjør at det kan være vanskelig å velge det som medisinskfaglig sett kanskje ville vært riktig prioritering. Dette både fordi helseforetakene blir målt på antallet fristbrudd, og fordi et fristbrudd påfører helseforetakene ekstra kostnader. Dette er en bekymring pasient- og brukerombudene deler.

Modell B gir en generell frist og suppleres med en plikt for helsetjenesten til å sikre pasientene en fastsatt tid for neste nødvendige konsultasjon før de forlater sykehuset. Også i denne modellen opphører skille mellom utredning og behandling. Modellen kan sees som utrykk for hvilket servicenivå befolkningen bør kunne forvente: uansett bør ingen pasienter vente lenger enn 3 mnd. Modellen kan medføre at pasienter med en fastsatt frist, prioriteres før pasienter med en alvorligere tilstand, slik erfaringen er med dagens system.

Pasient- og brukerombudene er bekymret for om detidligere omtalte vridningseffektene av dagens modell videreføres både i modell A og B. Med det mener vi at det ikke er alvorlighetsgraden i pasientens helsetilstand som har prioritet ved inntak, men rapporteringskrav om null fristbrudd og økonomiske insentiver som ikke understøtter pasientens rett. Pasient- og brukerombudene er tilhengere av pasientrettigheter, men forutsetter at det er rettigheter som gir en reell rett. Det er usikkerhet blant pasient- og brukerombudene om dagens system i tilstrekkelig grad har sikret likeverdige og forsvarlige tjenester.

Modell C har løsrevet seg fra dagens frist til første oppmøte. Også i denne modellen er det foreslått at skille mellom utredning og behandling opphører. Modellen benytter erfaringer fra andre løsninger som er valgt for å sikre gode pasientforløp, som pakkeforløp og innføring av forløpskoordinatorer.

Dersom denne modellen legges til grunn i det videre arbeidet vil pasient- og brukerombudene anbefale at det vurderes en maksimumsgrense for når uavklarte pasienter sikres møte med en spesialist. Dette for å sikre forsvarlig oppstart av behandling og en viss forutsigbarhet for pasientene. Om dette skal være et kvalitetsmål som i pakkeforløpene eller en ny type frist der det må legges til rette for å unngå vridningseffekter som i dag, må vurderes. Så er det av vesentlig betydning for pasientene at det utvikles og sikres målepunkter og kvalitetskrav som følges tett opp.

Direktoratet viser i høringsnotatet til behovet for tiltak for å forbedre koordinering av pasientlogistikk i det enkelte foretak og mellom foretak. Det foreslås å etablere en funksjon som aktivt hjelper pasienter med informasjon og veiledning for å styrke deres mulighet til å velge et annet behandlingssted også gjennom forløpet, ikke bare ved oppstart. Dagens pasientrådgivertjeneste kan være et utgangspunkt for dette. Pasient- og brukerombudene er positive til et slikt forslag. I dag erfarer vi at helseforetakene «holder på sine pasienter» på tross av lange ventetider, i stedet for å utnytte ledig kapasitet ved andre helseforetak. Organiseringen og finansieringssystemet må sikre at dette ikke er en praksis som lønner seg økonomisk for helseforetakene.

De tre modellene representerer tre helt forskjellige veivalg når det gjelder bruk av juss som virkemiddel for å sikre god prioritering. Et samlet kollegium  synes det er vanskelig å gi entydig støtte til en av modellene, og at vi avventer å konkludere til vi ser hva andre høringsinstanser bringer inn i debatten for å et mer fullstendig vurderingsgrunnlag, nettopp fordi den ene modellen kan avhjelpe en situasjon samtidig som den skaper nye utfordringer for pasientene.