Høringssvar fra Universitetet i Bergen – forslag om endring i stillingsstrukturen
Det vises til brev av 4.6.18, der Kunnskapsdepartementet ber om tilbakemelding på forslag fra Underdalutvalget om endring i stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren.
Underdalutvalget foreslår å endre stillingsstrukturen for at den bedre skal dekke helheten i sektorens samfunnsoppdrag, og synliggjøre karriereveier i sektoren for ansatte i faglige stillinger. Et av utvalgets forslag er å plassere de faglige stillingene i tre karrierestiger som har fire trinn hver. UiB ser positivt på at det er fokus på stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren og at det arbeides med tydelige karriereløp for ulike grupper ansatte og mer forutsigbarhet for den enkelte ansatte. Det er av stor betydning for sektoren at den kan tilby attraktive arbeidsplasser også i årene fremover. UiB stiller seg positivt til at utvalget i sin rapport har fokus på reduksjon av midlertidighet, noe universitetet også arbeider målrettet for. Samtidig vil vi påpeke at utvalgets rapport er kortfattet og at den blant annet ikke tar opp ulike arbeidsrettslige problemstillinger. En kan derfor diskutere om utredningen gir et tilstrekkelig grunnlag for reformene som foreslås.
UiB mener at dagens modell med kombinerte stillinger gir fleksibilitet og ivaretar behovene for både forskning og forskningsbasert undervisning på en god måte. VI vurderer det slik at kombinerte stillinger er universitetets foretrukne stillingskategori. Vi ønsker tilstrekkelig fleksibilitet i disse til å ivareta økte forskningsbehov i perioder, f.eks ved tildeling av ERC og SFF/SFI.
Universitetets hovedoppgaver er forskning og undervisning. Forskningsbasert undervisning utført av forskere i kombinerte stillinger med rett til autonom forskning er helt sentralt for å ivareta universitetets kvalitet og egenart. Underdalutvalget påpeker at Norge skiller seg ut ved at en høyere andel av de ansatte i akademia er professorer, og foreslår et fjerde trinn, og dermed et nytt toppnivå, en fakultetsprofessor . UiB stiller seg ikke bak utvalgets forslag om å innføre et slikt fjerde trinn på professorstigen. Etter vår oppfatning finnes det allerede eksisterende belønningssystemer som fungerer godt for særlig meritterte professorer. Vi mener et nytt nivå som «fakultetsprofessor» virker unødig byråkratiserende, og også kan virke som en uheldig devaluering av dagens professorer. Navneforslaget har heller ikke fått god respons i organisasjonen.
UiB vil i stedet oppfordre departementet til å justere retningslinjene for dagens ordning med 1404-professor, slik at universitetet kan ha større autonomi ved tildelingen av denne stillingskoden.
UiB ser utfordringer ved forslaget om en felles FL-stige. I UiBs interne høring er samtlige avdelinger og fakulteter kritiske til innføringen av en FL-stige. Rapporten mangler etter vårt syn en gjennomgang av problemstillinger knyttet til hvilke konsekvenser denne løsningen kan få for universitetenes fagmiljøer og undervisning, og også for sentrale arbeidsrettslige problemstillinger.
FL- stigen kan føre til reduksjon av antall såkalte kombinerte stillinger, som er universitetets fremste kjennetegn og kvalitet. En stor del av universitetenes grunnforskning utføres av forskere i slike kombinerte stillinger. Dersom en større del av undervisningen skal utføres av forskere, vil professorstigen og også undervisning basert på forskning i basis svekkes. Konsekvensen vil fort kunne bli svekkelse av de kombinerte stillingene. Dessuten skal også de som er i professorstigen, aktivt søke eksterne midler. Underdalutvalgets forslag vil slik kunne få store konsekvenser for de norske universitetenes ”faglige økosystem”.
FL- stigen vil dermed kunne skape økt press på finansieringen av grunnforskningen. Universitetet ser også utfordringer med å kombinere stillinger som i det alt vesentlige enten er eksternt finansiert (forskere) eller grunnbevilgningsfinansierte (lektorer).
UiB mener at dagens modell med kombinerte stillinger gir fleksibilitet og ivaretar behovene for både forskning og forskningsbasert undervisning på en god måte. Slike stillinger legger til rette for stor grad av faglig autonomi, nysgjerrighetsdrevet forskning og forskningsbasert undervisning og veiledning.
Slik de ulike stigene er beskrevet, er det også uklarheter knyttet til skillet mellom stillinger i FL-stigen og i professorstigen. Når forsker/lektor-kategorien skal ha adgang til undervisning, er det grunn til å tro at dette vil føre til et utvidet ansvar for institusjonen til å finansiere disse stillingene også etter at den eksterne finansieringen faller bort. Dette vil gi økt press på finansiering over grunnbevilgingen og en reduksjon i antall ansatte innenfor professorkategorien.
UiB støtter derfor ikke forslaget om en felles forsker-lektor-stige, og ønsker at det opprettholdes atskilte løp for forskere og universitetslektorer, og at det legges til rette for god karriereplanlegging i hvert av disse løpene.
For et forskningsintensivt universitet vil likevel ikke kombinerte stillinger være tilstrekkelig til å bygge robuste forskningsgrupper med stor grad av ekstern finansiering. For å opprettholde og utvikle denne typen aktivitet trenger vi fleksibilitet og forskerstillinger som ikke har samme autonomi som ansatte i kombinerte stillinger. Forskere i forskerstigen må kunne pålegges å jobbe på bestemte prosjekter under ledelse av en forskningleder og eller instituttleder og bidra til prosjektinnhenting. I andre land omtales denne type stillinger som «staff scientist». Antallet faste forskere har økt kraftig de siste årene, og dette er en villet utvikling, både av hensyn til redusert midlertidighet og bruk av postdoktorstillingen i tråd med intensjonene med stillingen.
Vi har en dag en rekke forskningsgrupper og sentre ledet av internasjonalt anerkjente professorer. Eksternt finansiert forskning blir en stadig større del av vår virksomhet. Vi støtter derfor en tydeliggjøring av karrieretrinnene på forskerstigen (men mener at et fjerde nivå er uhensiktsmessig).
Vi etterlyser også en arbeidsrettslig avklaring angående bruken av forskere i undervisning og andre oppgaver ved universitetene. UiB mener videre at det ikke bør eksistere en mulighet for å kunne søke opprykk eller kunne påberope seg fortrinnsrett på tvers av karrierestigene. Overgang fra forsker og lektor til professorstigen må bare skje etter åpen konkurranse.
UiB støtter arbeidet med å få frem tydeligere karriereveier for fagstøttestillinger. Synliggjøring av disse stigene som alternative faglige karriereveier vil kunne bidra til å heve attraktiviteten ved en teknisk-administrativ karriere i akademia. Mange av stillingene i denne kategorien har endret seg de senere årene, både når det gjelder spekteret av oppgaver og behov for variert kompetanse. Disse stillingene er imidlertid svært sammensatte, noen er også rent administrative, og etablering av en felles stige er krevende.
Utviklingen innen forskning og undervisning ved universitetet har imidlertid ført til behov for både bredere og mer spisset kompetanse. Enkelte fagstøttestillinger befinner seg i grenseland mellom en forskerstilling og en teknisk eller administrativ stilling, og tydeligere karriereveier kan bidra til å gi denne gruppen ansatte et løft. Et større mangfold av stillingskategorier med tydelige karrieremuligheter i akademia vil legge til rette for et tettere integrert og sterkere samarbeid om undervisning og forskning mellom de ulike stillingskategoriene.
I det videre arbeid med en fagstøttestige mener UiB det må konkretiseres nærmere hvilke grupper som defineres som fagstøttestillinger. Det må videre presiseres klare regler for opprykk for de ulike gruppene. Etter vår oppfatning bør det stilles krav om PhD i toppkategorien, siden det viser seg å være et stadig større behov for denne kompetansen i støttestillingene. Det vil også bidra til å synliggjøre dette som reell og attraktiv karrierevei.
Postdoktorstillingene
Underdalutvalget foreslår en snevrere bruk av postdoktorstillingene, og at perioden økes til 4 år. Dette er et forslag UiB stiller seg bak, og vi har siden 2011 hatt som policy at grunnbevilgningsfinansierte postdoktorstillinger skal være fireårige for å sikre at stillingene brukes som reelle kvalifiseringsstillinger. UiB ser det imidlertid som viktig at en endring av lengden på postdoktorperioden også innebærer en dialog med oppdragsgiverne i sektoren.
En generell betraktning om rapporten er at Underdalutvalgets forslag til stillingsstruktur er fremstilt på et overordnet nivå uten å belyse viktige problemstillinger, noe som gjør det utfordrende å ta stilling til enkelte av forslagene. UiB ser det slik at det gjenstår et betydelig arbeid med å avklare og konkretisere forslagene i rapporten, bl.annet i relasjon til EUs «Charter and Code». Vi forutsetter at det derfor vil bli lagt opp til flere høringsrunder der universitetet kan komme med sine innspill, og vi ser frem til å bidra aktivt i det videre arbeidet.
Underdalutvalget foreslår å endre stillingsstrukturen for at den bedre skal dekke helheten i sektorens samfunnsoppdrag, og synliggjøre karriereveier i sektoren for ansatte i faglige stillinger. Et av utvalgets forslag er å plassere de faglige stillingene i tre karrierestiger som har fire trinn hver. UiB ser positivt på at det er fokus på stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren og at det arbeides med tydelige karriereløp for ulike grupper ansatte og mer forutsigbarhet for den enkelte ansatte. Det er av stor betydning for sektoren at den kan tilby attraktive arbeidsplasser også i årene fremover. UiB stiller seg positivt til at utvalget i sin rapport har fokus på reduksjon av midlertidighet, noe universitetet også arbeider målrettet for. Samtidig vil vi påpeke at utvalgets rapport er kortfattet og at den blant annet ikke tar opp ulike arbeidsrettslige problemstillinger. En kan derfor diskutere om utredningen gir et tilstrekkelig grunnlag for reformene som foreslås.
UiB mener at dagens modell med kombinerte stillinger gir fleksibilitet og ivaretar behovene for både forskning og forskningsbasert undervisning på en god måte. VI vurderer det slik at kombinerte stillinger er universitetets foretrukne stillingskategori. Vi ønsker tilstrekkelig fleksibilitet i disse til å ivareta økte forskningsbehov i perioder, f.eks ved tildeling av ERC og SFF/SFI.
Universitetets hovedoppgaver er forskning og undervisning. Forskningsbasert undervisning utført av forskere i kombinerte stillinger med rett til autonom forskning er helt sentralt for å ivareta universitetets kvalitet og egenart. Underdalutvalget påpeker at Norge skiller seg ut ved at en høyere andel av de ansatte i akademia er professorer, og foreslår et fjerde trinn, og dermed et nytt toppnivå, en fakultetsprofessor . UiB stiller seg ikke bak utvalgets forslag om å innføre et slikt fjerde trinn på professorstigen. Etter vår oppfatning finnes det allerede eksisterende belønningssystemer som fungerer godt for særlig meritterte professorer. Vi mener et nytt nivå som «fakultetsprofessor» virker unødig byråkratiserende, og også kan virke som en uheldig devaluering av dagens professorer. Navneforslaget har heller ikke fått god respons i organisasjonen.
UiB vil i stedet oppfordre departementet til å justere retningslinjene for dagens ordning med 1404-professor, slik at universitetet kan ha større autonomi ved tildelingen av denne stillingskoden.
UiB ser utfordringer ved forslaget om en felles FL-stige. I UiBs interne høring er samtlige avdelinger og fakulteter kritiske til innføringen av en FL-stige. Rapporten mangler etter vårt syn en gjennomgang av problemstillinger knyttet til hvilke konsekvenser denne løsningen kan få for universitetenes fagmiljøer og undervisning, og også for sentrale arbeidsrettslige problemstillinger.
FL- stigen kan føre til reduksjon av antall såkalte kombinerte stillinger, som er universitetets fremste kjennetegn og kvalitet. En stor del av universitetenes grunnforskning utføres av forskere i slike kombinerte stillinger. Dersom en større del av undervisningen skal utføres av forskere, vil professorstigen og også undervisning basert på forskning i basis svekkes. Konsekvensen vil fort kunne bli svekkelse av de kombinerte stillingene. Dessuten skal også de som er i professorstigen, aktivt søke eksterne midler. Underdalutvalgets forslag vil slik kunne få store konsekvenser for de norske universitetenes ”faglige økosystem”.
FL- stigen vil dermed kunne skape økt press på finansieringen av grunnforskningen. Universitetet ser også utfordringer med å kombinere stillinger som i det alt vesentlige enten er eksternt finansiert (forskere) eller grunnbevilgningsfinansierte (lektorer).
UiB mener at dagens modell med kombinerte stillinger gir fleksibilitet og ivaretar behovene for både forskning og forskningsbasert undervisning på en god måte. Slike stillinger legger til rette for stor grad av faglig autonomi, nysgjerrighetsdrevet forskning og forskningsbasert undervisning og veiledning.
Slik de ulike stigene er beskrevet, er det også uklarheter knyttet til skillet mellom stillinger i FL-stigen og i professorstigen. Når forsker/lektor-kategorien skal ha adgang til undervisning, er det grunn til å tro at dette vil føre til et utvidet ansvar for institusjonen til å finansiere disse stillingene også etter at den eksterne finansieringen faller bort. Dette vil gi økt press på finansiering over grunnbevilgingen og en reduksjon i antall ansatte innenfor professorkategorien.
UiB støtter derfor ikke forslaget om en felles forsker-lektor-stige, og ønsker at det opprettholdes atskilte løp for forskere og universitetslektorer, og at det legges til rette for god karriereplanlegging i hvert av disse løpene.
For et forskningsintensivt universitet vil likevel ikke kombinerte stillinger være tilstrekkelig til å bygge robuste forskningsgrupper med stor grad av ekstern finansiering. For å opprettholde og utvikle denne typen aktivitet trenger vi fleksibilitet og forskerstillinger som ikke har samme autonomi som ansatte i kombinerte stillinger. Forskere i forskerstigen må kunne pålegges å jobbe på bestemte prosjekter under ledelse av en forskningleder og eller instituttleder og bidra til prosjektinnhenting. I andre land omtales denne type stillinger som «staff scientist». Antallet faste forskere har økt kraftig de siste årene, og dette er en villet utvikling, både av hensyn til redusert midlertidighet og bruk av postdoktorstillingen i tråd med intensjonene med stillingen.
Vi har en dag en rekke forskningsgrupper og sentre ledet av internasjonalt anerkjente professorer. Eksternt finansiert forskning blir en stadig større del av vår virksomhet. Vi støtter derfor en tydeliggjøring av karrieretrinnene på forskerstigen (men mener at et fjerde nivå er uhensiktsmessig).
Vi etterlyser også en arbeidsrettslig avklaring angående bruken av forskere i undervisning og andre oppgaver ved universitetene. UiB mener videre at det ikke bør eksistere en mulighet for å kunne søke opprykk eller kunne påberope seg fortrinnsrett på tvers av karrierestigene. Overgang fra forsker og lektor til professorstigen må bare skje etter åpen konkurranse.
UiB støtter arbeidet med å få frem tydeligere karriereveier for fagstøttestillinger. Synliggjøring av disse stigene som alternative faglige karriereveier vil kunne bidra til å heve attraktiviteten ved en teknisk-administrativ karriere i akademia. Mange av stillingene i denne kategorien har endret seg de senere årene, både når det gjelder spekteret av oppgaver og behov for variert kompetanse. Disse stillingene er imidlertid svært sammensatte, noen er også rent administrative, og etablering av en felles stige er krevende.
Utviklingen innen forskning og undervisning ved universitetet har imidlertid ført til behov for både bredere og mer spisset kompetanse. Enkelte fagstøttestillinger befinner seg i grenseland mellom en forskerstilling og en teknisk eller administrativ stilling, og tydeligere karriereveier kan bidra til å gi denne gruppen ansatte et løft. Et større mangfold av stillingskategorier med tydelige karrieremuligheter i akademia vil legge til rette for et tettere integrert og sterkere samarbeid om undervisning og forskning mellom de ulike stillingskategoriene.
I det videre arbeid med en fagstøttestige mener UiB det må konkretiseres nærmere hvilke grupper som defineres som fagstøttestillinger. Det må videre presiseres klare regler for opprykk for de ulike gruppene. Etter vår oppfatning bør det stilles krav om PhD i toppkategorien, siden det viser seg å være et stadig større behov for denne kompetansen i støttestillingene. Det vil også bidra til å synliggjøre dette som reell og attraktiv karrierevei.
Postdoktorstillingene
Underdalutvalget foreslår en snevrere bruk av postdoktorstillingene, og at perioden økes til 4 år. Dette er et forslag UiB stiller seg bak, og vi har siden 2011 hatt som policy at grunnbevilgningsfinansierte postdoktorstillinger skal være fireårige for å sikre at stillingene brukes som reelle kvalifiseringsstillinger. UiB ser det imidlertid som viktig at en endring av lengden på postdoktorperioden også innebærer en dialog med oppdragsgiverne i sektoren.
En generell betraktning om rapporten er at Underdalutvalgets forslag til stillingsstruktur er fremstilt på et overordnet nivå uten å belyse viktige problemstillinger, noe som gjør det utfordrende å ta stilling til enkelte av forslagene. UiB ser det slik at det gjenstår et betydelig arbeid med å avklare og konkretisere forslagene i rapporten, bl.annet i relasjon til EUs «Charter and Code». Vi forutsetter at det derfor vil bli lagt opp til flere høringsrunder der universitetet kan komme med sine innspill, og vi ser frem til å bidra aktivt i det videre arbeidet.