🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av NOU 2024:19 Ny boligleielov

Helene M. Evjen Dahl

Departement: Familiedepartementet
Dato: 29.01.2025 Svartype: Med merknad Vi eier en sekundærbolig som for tiden leies ut på langtidsleie, og som vi tenker å flytte tilbake til tidligst innen 3 år. Grunnen til at vi har valgt langtidsleie og ikke korttidsleie er at vi ønsker at noen skal skape seg et hjem i huset vårt, når vi selv ikke bruker det, og at det er en trygghet at noen er til stede i boligen og kan følge med hvis noe uforutsett skjer. At utleiers rettigheter ønskes styrket, er ok, og nødvendig i enkelte leieforhold, men risikoen utleier vil løpe hvis forslaget til ny utleielov blir vedtatt, vil ikke balanseres med fordeler fra utleie. Det er uttrykt at leietaker skal kunne bo i boligen som om det er leietakers egen bolig, slik jeg forstår det. Utleier eier boligen, og skal etter min mening så langt som det er mulig, sørge for at det er komfortabelt, trygt og trivelig å bo i boligen, men å "overlate" boligen til leietaker, vil skape en risiko og en usikkerhet for utleier som kan bli belastende. Det er flere av punktene i forslaget jeg reagerer på. 1. At leietaker skal kunne gjøre endringer i boligen uten samtykke fra huseier, kan bli problematisk, blant annet fordi det fort blir ullent hva som kan gjøres og ikke gjøres. Dialog rundt ønskede endringer er derfor viktig, og bidrar også til bedre forhold generelt mellom utleier og leietaker. Vi er som hovedregel imøtekommende og svarer gjerne ja på ønsker om tilpasninger fra våre leietakere, i den utstrekning det lar seg gjøre, men å miste retten til innflytelse på endringer i egen bolig, og oppleve at endring skjer ukontrollert og uten vårt samtykke, vil vi ikke være komfortabel med. 2. Hva gjelder dyrehold, vil det for oss få store konsekvenser hvis leietaker anskaffer seg dyr som skal bo i huset, da en av oss er sterkt allergisk mot dyr. 3. Å øke leietiden fra tre til fem år, vil innebære forpliktelse til leietaker i en for lang periode, og med det en kraftig innskrenking av råderetten over egen eiendom. Mye kan skje på fem år, og forslaget innebærer også at det skal sterke grunner til for oppsigelse. Sistnevnte gjelder også i dag, men i kortere periode. Eksempelvis kan det være ønskelig å ha boligen tilgjengelig for eget bruk en periode, uten at en bor der fast. For vår del kan det handle om nødvendigheten av å rydde i gammelt fjøs og uthus - noe som vil måtte pågå over en lang periode - og ha tilgang på bolig på stedet mens dette pågår. 4. At leietaker kan kreve forlengelse av langtidskontrakt, når den opprinnelig inngåtte kontrakten går ut, og til og med på livstid, er et hårreisende forslag. Blant annet av grunner nevnt i pkt. 3, men også på generelt grunnlag. Her vil utleier miste råderett over egen eiendom i en grad som er fullstendig uakseptabel. Slik jeg ser forslaget, kan det fungere der utleie er næringsvirksomhet, og der eier vil kunne ha råd til advokat. For de som eier en enkelt sekundærbolig, er forslaget ødeleggende for langtidsutleie. Min spådom er at hvis dette blir vedtatt, vil svært mange sekundærboliger forsvinne fra markedet som utleieobjekter for langtidsleie. I vårt tilfelle vil korttidsutleie bli det aktuelle inntil vi selv skal benytte boligen. Det er vanskelig å se for seg at dette var hensikten fra utvalges side, men for oss vil det bli konsekvensen. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"