Byggmesterforbundets merknader Dato: 13.09.2018 Svartype: Med merknad Byggmesterforbundet har vurdert departementets høringsforslag og oppsummert er våre anførsler: Deler av forslaget omhandler forhold i mandat gitt nedsatt Ekspertutvalg. Uklarheter tilknyttet underleverandører og ansvarliggjøring av disse i det enkelte tiltak. Faglig leder – Knyttes til enkeltperson og krav om ansettelse i foretak som erklærer ansvar. Mer spesisfikk inndeling av arbeidsområder i PRO slik at disse i større grad "speiler" UTF. Frivillig Sentral godkjenninngsordning foreslås avviklet. Forslag om tilsyn og kontroll. Forslagene er ikke av mindre omfang og vil, hvis de tas inn i regelverket før Ekspertutvalget har sluttført sitt arbeide, bidra til unødige kostnader for brukerne (foretakene og myndighetene) av regelverket. Det anbefales at endringer utsettes slik at de tas inn som en helhet sammen med eventuelle endringer som resultat av ekspertutvalgets arbeide, og øvrige varslede endringer som av departementet er utsatt til 2020. Utfyllende kommentarer og forslag fremkommer nedenfor. DEL 1 INNLEDNING 1.Bakgrunn Byggmesterforbundet viser til departementets understrekning av at endringene i byggereglene i 1997 forsterket forståelsen av at foretaket innestår direkte overfor bygningsmyndighetene for at kravene i lov og forskrift er oppfylt. Dette premisset er fortsatt gjeldende og må legges til grunn når man stiller krav til de foretak som erklærer ansvar i den enkelte byggesak. Dette har ikke vært tilstrekkelig ivaretatt siden omlegging av regelverket i 1997, og ved overgangen bort fra godkjenning av foretak og til erklæring av kvalifikasjoner i det enkelte tiltak, er det åpenbart at behovet for tilsyn og kontroll er økt. Godkjenningsordningen er en foreståelsesordning Departementet viser til at begrepet forestå, innebærer at ansvarlig foretak ikke trenger å utføre arbeidet selv, men kan benytte underleverandører ved gjennomføringen av byggesak. Videre at godkjenningsordningen således er utformet med sikte på å harmonere så langt det er mulig med entrepriserettssystemet, herunder valg av entrepriseform. Byggmesterforbundet kan ikke se at det er problemstillinger knyttet til entrepriseformer, men skal byggereglene ha noen mening må det stilles krav til at de underleverandør som forestår arbeider, innehar kompetanse til å erklære eget ansvar. Det er ikke entrepriserformene som skal definere behovet for kvalifikasjoner, men arbeidet som skal gjøres i det enkelte tiltak og ansvarliggjøring av de foretak som faktisk gjør arbeidene. Det er vanskelig å forstå departementets motiv for å skape ytterligere usikkerhet rundt nødvendigheten av at de foretak som prosjekterer og utfører arbeid, uavhengig av ulike entrepriseformer, oppfyller kompetansekravene slik at de selv kan erklære ansvarsrett for sine arbeider. Kravene for å kunne få innvilget sentral godkjenning og/eller erklære ansvar Byggmesterforbundet viser til at den opprinnelige hensikt med innføringen av sentral godkjenningsordning var at den skulle være ett hjelpemiddel for kommuner ved behandlingen av lokal godkjenning. Når byggreglene er endret slik at lokal godkjenning er tatt ut av regelverket og alle foretak, inkludert de med frivillig sentral godkjenning, nå må erklære ansvar i det enkelte tiltak, kan ikke Byggmesterforbundet se at det lenger er behov for ordningen. Erklæring om ansvarsrett er en erstatning for søknad om ansvarsrett, ikke lokal godkjenning, som er avviklet. Byggmesterforbundet mener en frivillig sentral godkjenning, ikke delvis kan erstatte den obligatoriske lokale godkjenningen. Videre at det ofte ikke er sammenheng med foretakets kompetanse og gjennomføringsevne slik det fremstår av sentral godkjenning, og den faktiske situasjon i tiltaket. Inntrykket er at sentral godkjenningsordning i økende grad er ettertraktet for foretak som i praksis er å betrakte som "skallselskaper". Det er også voksende kritikk mot sentral godkjenningsordning, byråkratiet rundt ordningen og at koblingen mot seriøsitetstiltak overskygger fokus på kompetanse og byggkvalitet. Tilliten til ordningen er betydelig svekket og oppleves av mange som lite relevant. Det vises videre til at departementet i sitt mandat til ekspertutvalget har bedt om at frivillig sentral godkjenningsordning vurderes. Byggmesterforbundet foreslår at frivillig sentral godkjenningsordning avvikles. Dette vil bidra til en betydelig forenkling av byggereglene og flytte fokus på det enkelte tiltak. Konkret innebærer dette at kap. 22 i Plan- og bygningsloven tas ut. Videre betydelige endringer og forenklinger i byggesaksforskriften (SAK10) knyttet til § 9-1, Kap 11 og § 12-6 (tredje ledd). Hvis det er ønskelig fra departementets side kan Byggmesterforbundet oversende konkrete forslag gjeldende ovennevte. I tillegg til forenkling av byggereglene og økt fokus på selve tiltaket vil Byggmesterforbundet hevde at, viktigere enn regelverksendringer og forenklinger, er fokus på etterlevelse. Det innebærer behov for kontroll/tilsyn med de aktuelle tiltak i et omfang som bidrar til at de som tar snarveier, eksponeres for en risiko. Dette er også avgjørende for å sikre byggkvalitet og forbrukervernet. I en utredning for DiBk tidligere i år leverte Byggenæringens Landsforening – BNL en rapport som inneholdt forslag til alternativer for styrket tilsyn: Privatisert bransjetilsyn etter el-tilsyns modellen Statlig tilsyn ved en regionalisering av DiBk Utvide og videreutvikle dagens uavhengige kontroll. Gjeldende faglig ledelse er Byggmesterforbundet av den oppfatning at hele hensikten med krav til faglig leder må være at denne er ansatt i det foretaket som erklærer ansvar i det enkelte tiltak i.h.t pbl §23-3. Ytterligere mener Byggmesterforbundet at det er underleverandøren som må inneha faglig ledelse for sine arbeider, og ikke den som kjøper inn tjenesten. Vi kan ikke se at det med gjeldende ordning for erklæring av ansvarsrett er nødvendig og utvanne dette med en tilslørende ansvarsdeling, og har nærmere redegjort for dette nedenfor. Bortfall av lokal godkjenning og innføring av seriøsitetskrav for sentral godkjenning Det vises i høringsforslaget til at ordningen med lokal godkjenning er opphevet og en samlet næring gjennom rapporten "Enkelt å være seriøs" anbefalte å styrke den frivillige sentrale godkjenningsordningen. I "Enkelt å være seriøs" fremmet bygg- og anleggsnæringen en rekke forslag og det er riktig at disse, i tillegg til å sikre byggkvalitet og kvalifikasjoner, også gjaldt seriøsitet. Dessverre er ikke helheten og sammenhengene i forslagene fulgt opp. Erfaringen er at koblingen med byggereglene og seriøsitetskrav ikke er tilfredstillende og gitt resultater. Byggmesterforbundet anbefaler at ordningen med frivillig sentral godkjenningsordning avvikles og at det i byggereglene fokuseres tydelig på et effektivt regelverk for oppfyllelse av bygningskvalitet. Videre at andre forhold ikke omhandles i byggereglene, men løses innenfor de aktuelle lov- og ansvarsområder underlagt øvrige departementer. Innføring av overgangsordning for kvalifikasjonskrav for sentral godkjenning Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. Oppfølgingen i etterkant av praksisjusteringen av 1. oktober 2017 Det vises til det som fremkommer av høringsnotatet hvor DiBk har endret praksis gjeldende krav om at foretak med faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå, måtte vise til at det hadde en egen fast ansatt med relevant fag-, svenne- eller mesterbrev for å få sentral godkjenning som utførende. Videre til at deler av bygg- og anleggsnæringen ga uttrykk for at praksisjusteringen innebar en helomvending når det gjaldt krav om lærlinger, kompetanse og kvalitet. Byggmesterforbundet er tilfreds med at det er nedsatt ett ekspertutvalg for å vurdere dette spørsmålet, videre sentral godkjenningsordning, seriøsitetsutfordringer og mulig behov for regulering av ROT-markedet. 2. Hovedinnholdet i høringsforslaget 1. Tydeliggjøring av at det ikke er tillatt å stille krav om sentral godkjenning Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. Byggmesterforbundet er selvsagt enig i at det ikke er adgang for offentlige myndigheter til å stille krav om sentral godkjenning ved offentlige anskaffelser eller som vilkår for å få tillatelse, men viser til at dette allerede er regulert av annet regelverk. Det at det er etablert forventninger i markedet hvor det blir etterspurt en frivillig sentral godkjenning, gjør at mange aktøreri næringen ikke oppfatter ordningen som frivillig. Videre eksponerers en risiko for at ordningen uansett vil være i strid med Tjenestedirektivet. 2. Tydeliggjøring av at faglig ledelse må være ansatt i foretaket Byggmesterforbundet er enig i presiseringen om at faglig leder må være ansatt i foretaket, men da knyttet til når foretaket erklærer ansvar i tiltaket, og uavhengig av om det foreligger sentral godkjenning. I høringsforslaget foreslås det at faglig leder må ha tilstrekkelig kompetanse, faglig leder må være ansatt i foretaket, men samtidig legges det opp til at der foretaket ikke har ansatte med den tilstrekkelige kompetansen, kan de fremdeles ha ansvaret, men da med underleverandører som kompetanse. Byggmesterforbundet mener at dette er i strid med bestemmelsene i Kapittel 12 Ansvar § 12-6. Særskilte bestemmelser om ansvar med veiledning. "... Innleid arbeidskraft kan brukes for å tilføre kompetanse i foretaket. Tilførsel av kompetanse kan også skje ved bruk av underleverandører. Med underleverandører menes underkonsulenter i prosjekteringen og underentreprenører i utførelsen" . Om foretak har manglende kompetanse, mener Byggmesterforbundet at underleverandør selv må erklære ansvar for de arbeider de påtar seg i tiltakene. Kun da er det mulig å oppfylle kvalifikasjonskravene, sikre byggkvalitet, føre tilsyn med tilført kompetanse på en oversiktlig, effektiv og forutsigbar måte. Gjeldende forståelse av begrepet faglig ledelse anser Byggmesterforbundet at det er behov for en tydeliggjøring slik det fremkommer i departementets forslag til endring knyttet til ny bokstav e i SAK10 § 1-2: faglig ledelse. Byggmesteforbundet mener det ikke kan legges opp til regler der det er flere personer som samlet oppfyller ett kompetansekrav. En kan ikke sette sammen to, eller flere delvis kompetente personer, som da til sammen skal tilfredsstille kravet til kompetanse. Byggmesterforbundet kan heller ikke se det er nødvendig i forhold hvorledes godkjenningsområdene er definert i saksforskriften. Ytterligere vil et slikt forslag skape usikkerhet til praktisering, dokumentasjon og kontroll. Byggmesterforbundet foreslår følgende endring i forhold til departementets forslag til ny bokstav e i SAK10 § 1-2: f aglig ledelse: en eller flere personer som er ansatt i det ansvarlige foretaket, og som samlet oppfyller kravene til kvalifikasjoner i kapittel 11, kvalifisert faglig ledelse skal tilføres en hver oppgave i tiltak, og ha som har myndighet til å ta beslutninger av betydning for oppfyllelse av krav i plan- og bygningsloven ved gjennomføring av søknadspliktige tiltak. 3. Utvidelse av antall utdanningsnivåer Byggmesterforbundet støtter forslaget om endringer i SAK10 §§ 11-2 og 11-3 som går ut på at mesterbrev og fagskole deles i to separate utdanningsnivåer, og at foretak med faglig ledelse med fagskole (120 studiepoeng) kan erklære ansvarsrett, innen enkelte funksjoner og i høyere tiltaksklasser enn tidligere. Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at sentral godkjenningsordning utgår og at dette således ikke er aktuelt i den sammenheng, men at godkjenningsområdene som prinsipp beskrevet (i § 13-5. Godkjenningsområder) videreføres. Dette som veileder for vurdering av egen kompetanse ved erklæring om ansvar. Byggmesterforbundet mener det er behov for endringer knyttet til at PRO bør skilles på fag, tilsvarende som for UTF. Dette er spesielt avgjørende når en skal vurdere opparbeidet praksis. Det er vesentlige forskjeller for prosjektering av konstruksjoner i ulike fag, eks. (tre, plasstøpt betong, elementer, stål, glass, osv.) Byggmesterforbundet mener det må skilles på fag, for å sikre den rette kompetansen, også fordi dette brukes for vurdering av egen kompetanse ved erklæring om ansvar i tiltak. 4. Vektlegging av relevant arbeidserfaring opparbeidet før endt (videre)utdanning Byggmesterforbundet gir sin tilslutning til forslaget om en oppmyking av kravet i SAK10 § 11-3 om at relevant praksis må være opparbeidet etter endt utdanning. Samtidig er det behov for å få på plass en permanent ordning for realkompetansevurdering. Dette vil forenkle og lette dokumentasjonsmengden ved tilsyn, og sikre forutsigbarhet for aktørene. Det vises til at det fra næringen ble gitt innspill på dette i 2016, og i den sammenheng leverte Byggmesterforbundet eget forslag med tømrerfaget som eksempel. 5. Tydeliggjøring av hvilke foretak som skal oppfylle krav om registrering i mva- registeret Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. 6. Mulighet til å synliggjøre utførelseskompetanse i foretaket Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. I denne sammenheng er det ingen verdi med en myndighetsbasert godkjenningsordning hvor det trekkes inn elementer som ikke blir etterprøvd og underlagt tilsyn, og hvor det nødvendigvis er slik at denne kompetansen er tlstede i det enkelte tiltak. 7. Utvidet plikt til å avslå søknad om sentral godkjenning og til å trekke tilbake sentral godkjenning Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår 3. Forholdet til Utredningsinstruksen Departementet viser til at konsekvensene av forslagene for næringslivet og det offentlige i all hovedsak vil være positive, innebære forenklinger og besparelser. Byggmesterforbundet mener forslagene er for avgrenset og ikke svarer på de behov for klargjøring og forenklinger av regelverket som er tilstede. Videre har heller ikke forslagene med seg tydelige forslag til kontroll slik at det sikres etterlevelse. Byggmesterforbundet viser til at frivillig sentral godkjenningsordning bidrar til to regelverk, ett frivillig og ett obligatorisk, og at det i markedet medvirker til å utydeliggjøre ansvar, skape uforutsigbarehet, kostnader og unødig byråkrati. DEL 2 FORSLAG TIL ENDRINGER 1. SAK10 § 1-2 Definisjoner 1.3 Merknader til forslaget Når faglig leder tydeliggjøres i regelverket må dennes posisjon ansvarliggjøres, ikke motsatt, slik det fremkommer av forslaget. Tilsvarende er det en konsekvens av tydeliggjøringen av faglig leder, at denne må påregne mer personfokus. Byggmesterforbundet foreslår at faglig leder er den ansvarlige i foretaket knyttet til byggesaker hvor denne er innvolvert. Det innebærer at dennes posisjon må styrkes i forhold foretakets ledelse og man ansvarliggjøres opp mot etterlevelse av byggereglene Til det som skrives gjeldende der den faglige ledelse skal vurderes samlet er Byggmesterforbundet uenig i koblingen av flere faglige ledere innenfor et arbeidsområde som i sum gir tilstrekkelig praksis. Det vil uthule forståelsen av faglig ledelse, ansvarliggjøring av faglig leder og umuliggjøre myndighetsoppfølgingen. Videre er dette i motstrid til det som fremkommer gjeldende siste avsnitt i 1.3: "Det er en forutsetning at faglig ledelse har reell beslutningsmyndighet Faglig ledelse må være knyttet til tiltaket og må ha en slik stilling at vedkommende kan stille krav til materialvalg og/eller prosjekterings-/utførelsesmetoder, og på den måten sørge for at kravene i plan- og bygningsloven blir ivaretatt." 1.1. Administrative og økonomiske konsekvenser Med henvisning til at Byggmesterfobundet stiller spørsmål ved flere personer som i sum blir faglig leder, og at det fra vår side foreslås personlig ansvar for faglig leder anses det nødvendig med ytterligere utredning av positive og negative konsekvenser av presiseringen i forskriften. 2. SAK10 § 9-1 Generelle krav 2.1 Bakgrunn. Behovet for endring Byggmesterforbundet er enig i at det ved offentlige anskaffelser ikke kan stilles krav om tilslutning til frivillige kvalifiseringsordninger som f.eks Sentral godkjenningsordning. Byggmesterforbundet mener at grunnlaget for etableringen av Sentral Godkjeningsordning ikke lenger er til stede og anbefaler ordningen avviklet. 2.4 Administrative og økonomiske konsekvenser Når det i høringsnotatet problematiseres at det blir en negativ effekt av tydeliggjøringen og at dette kan medføre noe merarbeid i administrativ håndtering hos kommunene, anser Byggmesterforbundet dette å være en misforståelse av regelverket. Med endringene i byggesaksforskriften med virkning fra 1. januar 2016, hvor man innførte bestemmelsen om "erklært ansvar", skal kommunen ikke vurdere kvalifikasjoner når det erklæres ansvar, men føre tilstrekkelig tilsyn for å sikre etterlevelse av kravene. Det vises også til at de ressurser og kvalifikasjoner som fremvises i foretakets sentrale godkjenningsordning, nødvendigvis ikke samsvarer med situasjonen ute i tiltaket. Når departementet legger prioriteringskrav til kommuner, ved tilsyn mot kompetansekrav og erklært ansvar i tiltak, kan dette oppfattes å være ett fritak for de som har en forhåndsgodkjent sentral godkjenning. Disse må også uansett erklære ansvar i det enkelte tiltak, og det er ingen garanti for at den kompetansen som bidratt til sentral godkjenning, blir tilført tiltaket. Med den føring som her gis ovenfor kommunene eksponeres en risiko for at foretak som søker sentral godkjenning, gjør dette for å redusere risikoen for tilsyn og kontroll i tiltakene. 3. SAK10 § 11-1 Kvalifikasjonskrav 3.1.1.Tydeliggjøring av at det er faglig ledelse som skal oppfylle krav til utdanning og praksis Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. Samlet faglig ledelse i foretaket er ikke av betydning for vurderingen av kompetanse i det enkelt tiltak. 3.1.2.Tydeliggjøring av at faglig ledelse må være fast ansatt som vilkår for sentral godkjenning Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår, men er selvsagt enig i at det må være krav at faglig ledelse må være fast ansatt i foretaket. Dette må også gjøres gjeldene når foretak erklærer i det enkelte tiltak i.h.t pbl §23-3. 3.1.3. Tydeliggjøring av at foretakets faglige ledelse har ansvar for å bruke rett kompetanse til rett tid Dette punktet bekrefter at kompetansen i det foretaket som erklærer ansvar må inneha den kompetansen som behøves for å gjennomføre tiltaket. Således er henvisningen til sentral godkjenning ikke relevant. 3.2. Departementets forslag til endring Det vises til Departementes foreslag til endringer i SAK10 § 11-1 og Byggmesterforbundet foreslår følgende tillegg med uthevet skrift i første setning: I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at faglig ledelse er fast ansatt og oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som følger av kapittel 11, og at faglig ledelse ......... Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. Når det avslutningsvis i dette avsnittet gjøres en kobling av "relevant sentral godkjenning normalt legges til grunn av kommunen" er dette etter vår oppfatning i strid med bestemmelsen om at det er kompetansen i det enkelte tiltak som er relevant, ikke en generell godkjenningsordning av foretaket som sådan. 3.3. Merknader til forslaget Vurdering av kravet om at faglig ledelse må være fast ansatt - Forholdet til EØS Departementet viser til at kravet til fast ansettelse av faglig ledelse, kan reise enkelte prinsippielle spørsmål med hensyn til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det henvises i den forbindelse til en dom i EU-domstolen som kom frem til krav om at "turistguider måtte være ansatt, var en ulovlig restriksjon fordi den hindret guidene i å operere som selvstendig næringsdrivende, og dermed som tjenesteyter". Byggmesterforbundet er av den oppfatning at departementet, når man sammeligner virksomheter som guiding av turister med prosjektering og utførelse av bygningsarbeider, inntar en for snever tolkning av hvordan dette skal forstås og baserer sin forståelse på ikke utfyllende relevant rettspraksis. I 2012-2013 var det stor usikkerhet knyttet til vurderingen av kompetansekrav til foretak slik de fremkommer av plan- og bygningsloven med tilhørende saksforskrift – sett opp mot EU/EØS-rettens muligheter og begrensninger. Byggmesterforbundet, sammen Norske Murmestres Landsforening, fikk derfor problemstillinger knyttet til dette utredet av advokatfirmaet Shjødt DA ved advokatene Peter Dyrberg og Geir Frøholm. Notat om kompetansekrav i byggsektoren ble oversendt departementet 22. januar 2013. Byggmesterforbundet anser at notatet er relevant i spørsmålet om faglig leder må være fast ansatt. Notatet viser til at EU-domstolen innenfor bygg har akspetert legitime hensyn og henviser bl.a. til en dom hvor det fastslås "....sikring av bygningers stabilitet og sikkerhet, og beskyttelse av miljøet, kulturaven i byene samt forbrukerne og brukere av bygninger..." (sak C-458/08). Videre har EU-domstolen akspetert at hensynet til å sikre kvaliteten av tjenesteytelser og beskyttelse av forbrukere i denne sammenheng, er legitimt (sak C-131/01). Dette er også ytterligere bekreftet i en avgjørelse i EU-kommisjonen mot den Tsjekkiske Republikk hvor kommisjonen stadfester at " protection of the public and private interests in construction" uten nærmere presisering, var et legitimt hensyn. I høringsforslaget viser departementet til at krav til faglig leder skal være ansatt i foretaket, men da med den begrunnelsen at sentral godkjenning er en frivillig ordning. Byggmesterforbundet er derimot, med henvisning til ovenstående henvisninger til notat utarbeidet av Shjødt DA, av den oppfatning at handlingsrommet for å kunne stille kompetansekrav er vidt, så lenge de baseres på legitime krav og er proposjonale. Etter endringer i byggereglene hvor man fjernet lokal godkjenning, beholdt frivillig sentral godkjenning og etablerte ordningen med å erklære ansvarsrett, som alternativ til søknad om ansvarsrett i den enkelte byggesak for alle foretak inkludert de med sentral godkjenning, må hele hensikten med krav til faglig leder være at denne er ansatt i det foretaket som erklærer ansvar i det enkelte tiltak i.h.t pbl §23-3. 3.4. Administrative og økonomiske konsekvenser Byggmesterforbundet er uenig i fremstillingen av at forslaget ikke har administrative eller økonomiske konsekvenser. Selv om dette er presisering av gjeldende rett er det snakk om et delvis nylig etablert regelverk hvor man gradvis har merket utfordringer med dette. Særlig knyttet til oppfatninger og misforståelser gjeldende frivillig sentral godkjenningsordning som i sum virker byrdefullt. Nettopp bakgrunnen for at det nå av departementet er nedstatt ett ekspertutvalg for å vurdere sentrale elementer i regelverket, herunder sentral godkjenningsordning taler for at oppfatningen i departementet bekrefter dette. 4. SAK10 § 11-2 Utdanningsnivåer 4.2 Departementets forslag til endring Byggmesterforbundet støtter de foreslåtte endringer. 5. SAK10 § 11-3 Krav til utdanning og praksis 5.3 Merknader til forslaget Gjeldende muligheter for formalisering av realkompetanse anser Byggmesterforbundet at det er behov for en robust og forutsigbar ordning for realkompetansevurdering. Dette vil også forenkle dokumetasjonen ved tilsyn og sikre forutsigbarhet. Byggmesterforbundet har tidligere (høsten 2016), levert konkret forslag til etablering av dette med utgangspunkt i tømrerfaget som eksempel. 6. SAK10 § 13-1a. Seriøsitetsvilkår for sentral godkjenning av foretak Byggmesterforbundet har fulgt utviklingen etter at man koblet seriøsitetsvilkår til sentral godkjenningsordning. Hensiken oppfattes å være positiv, men dessverre er ikke helheten i forslagene fulgt opp og kontrollen med dette er utilstrekkelig. Byggmesterforbundet oppfatter også at det fra myndighetssiden er en skepsis til å legge inntill en frivillig ordning, for mange elementer utenfor godkjenningsordningen opprinnelige formål slik at den i praksis ikke vil være frivillig, og således i strid med Tjenestedirektivet. Erfaringen er at koblingen med byggereglene og enkelte såkalte seriøsitetskrav er utilfredstillende. Byggmesterforbundet anbefaler som nevnt ovenfor at ordningen med frivillig sentral godkjenningsordning avvikles, at det i byggereglene fokuseres tydelig på et effektivt regelverk for oppfyllelse av bygningskvalitet, og at andre forhold ikke omhandles i byggereglene, men løses innenfor de aktuelle lov- og ansvarsområder underlagt øvrige departementer. 7. SAK10 § 13-1b. Tilleggsopplysninger for sentral godkjenning for ansvarsrett 7.1 Bakgrunn. Behovet for endring Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. Videre som nevnt under kap. 6 at kobling mot såkalte seriøstetskrav ikke videreføres. Det er ikke ønskelig at man bruker ordningen til at foretak på frivillig basis gir tilleggsopplysninger om det er godkjent som opplæringsbedrift og/eller om det har tegnet yrkesskade- og ansvarsforsikring. Dette fordi Byggmesterforbundet legger til grunn at dette ikke vil bli fulgt opp og kontrollert av myndighetene og at det heller ikke legges opp til at opplysningene kan etterprøves. Videre sier heller ikke disse opplysningene noe om hva som vil være den faktiske situasjon ute på det enkelte tiltak, hvordan dette kan sikre bygningskvalitet og kundens interesser. Særlig ovenfor forbrukersegmentet kan denne type tilleggsopplysninger som ikke etterprøves, eksponere en betydelig risiko. 7.2 Departementets forslag til endring Byggmesterforbundet viser til 7.1 ovenfor og anbefaler ikke at forslaget tas inn. 7.4. Administrative og økonomiske konsekvenser Det fremkommer at foretaket må være forberedt på å kunne dokumentere opplysningene ved eventuell stikkprøvekontroll. Byggmesterforbundet ønsker at myndighetene prioriterer sine kontrollressurser knyttet opp mot pålagte bestemmelser og situasjonen i tiltakene, ikke frivillige ordninger. 8 SAK10 § 13-1c Plikt til å avslå søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett 8.1 Bakgrunn. Behovet for endring Som departementet viser til er det slik at arbeidsmiljøloven gjelder ved siden av plan- og bygningsloven. Arbeidsmiljøloven og øvrige lover og bestemmelser utover plan- og bygningsloven skal selvsagt uansett følges, og Byggmesterforbundet anser at det ikke er relevant å koble denne opp mot en frivillig sentral godkjenningsordning. Som nevnt ovenfor foreslår Byggmesterforbundet forøvrig at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. 8.2 Departementets forslag til endring Byggmesterforbundet foreslår med henvisning til sine anførsler i pkt. 8.1 at forslaget utgår. Merknader til forslaget Byggmesterforbundet foreslår med henvisning til sine anførsler i pkt. 8.1 at forslaget utgår. 9. SAK10 § 13-6 Tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett 9.1. Bakgrunn. Behovet for endring Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. 9.2 Departementets forslag til endring Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. 9.3 Merknader til forslaget Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. 9.4 Administrative og økonomiske konsekvenser Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår og at dette anses som et betydelig forenklingstiltak ovenfor både bransjen og bygningsmyndighetene. 10 Øvrige mindre presiseringer og endringer 10.3. SAK10 § 13-5 Godkjenningsområder for sentral godkjenning for ansvarsrett Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår. Byggmesteforbundet anbefaler at det må etableres et fagskille for PRO tilsvarende som for UTF. Dette er spesielt avgjørende når det skal dokumenteres opparbeidet praksis. F.eks er det vesentlige forskjeller gjeldende prosjektering av konstruksjoner innenfor de ulike fag/materialtyper (stål, tre, betong, glass etc.). Dette også for vurdering av egen kompetanse ved erklæring om ansvar i tiltak og kontroll av denne. DEL 3 SAMLET FORSKRIFTSFORSLAG Byggmesterforbundet foreslår ovenfor at frivillig sentral godkjenningsordning avvikles. Konkret innebærer dette at kap. 22 i Plan- og bygningsloven tas ut. Videre betydelige endringer og forenklinger i byggesaksforskriften (SAK10) knyttet til § 9-1, Kap 11 og § 12-6 (tredje ledd). 1-2 bokstav e skal lyde: Byggmesterforbundet foreslår følgende endringer til ny bokstav e i SAK10 § 1-2: faglig ledelse: en eller flere personer som er ansatt i det ansvarlige foretaket, og som oppfyller kravene til kvalifikasjoner i kapittel 11, kvalifisert faglig ledelse skal tilføres en hver oppgave i tiltak, og ha myndighet til å ta beslutninger av betydning for oppfyllelse av krav i plan- og bygningsloven ved gjennomføring av søknadspliktige tiltak. 9-1 skal lyde: 9-1. Generelle krav Byggmesterforbundet foreslår den endring at gjennomføringsevnen knyttes til egne ansatte: .................., skal ha gjennomføringsevne med egne ansatte for oppgaver som er omfattet av ansvarsretten og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.... 9-2 skal lyde: 9-2. Krav til foretak Byggmesterforbundet foreslår at sentral godkjenning tas ut: Foretak, etater og andre offentlige organer kan erklære ansvarsrett i byggesak og søke om sentral godkjenning for ansvarsrett. 11-1 skal lyde: Byggmesterforbundet foreslår en presisering i første setning i § 11-1. I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det er tilført tilstrekkelig faglig ledelse, at faglig ledelse oppfyller krav til relevant utdanning og praksis.... Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår Til siste avsnitt i §11-1 mener Byggmesterforbundetat det blir selvmotsigende å legge sentral godkjenning til grunn i hvert enkel tiltak. Dette siden det er tilført kompetanse, med tilstrekkelig kvalifikasjoner i tiltaket som er kravet, og at det er dette som må dokumenteres. Det foreslås at siste avsnitt i §11-1 utgår. Ved erklæring av ansvarsrett, tilsyn med kvalifikasjonene til ansvarlig foretak og vurdering av tilbaketrekking etter § 6-9 første ledd bokstav c, skal relevant sentral godkjenning normalt legges til grunn av kommunen 11-3 skal lyde: 11-3. Krav til utdanning og praksis Byggmesterforbundet viser til at kompetansekravene i § 11-3 gjelder ved erklæring om ansvarsrett og at tekst knyttet til søknad om sentral godkjenning utgår og foreslår at følgende tas ut: Der foretakets faglige ledelse har tatt videreutdanning, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før videreutdanningen er avsluttet, godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning. . For praksiskandidater som har fag- eller svennebrev etter opplæringslova, skal relevant praksis som er opparbeidet før fag- eller svennebrevet godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning. Det samme gjelder der mesterbrev er innvilget etter forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse. §13-1 a første og andre ledd skal lyde: Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår, og at plan- og bygningsloven ikke skal regulere forhold underlagt annet lovverk. Det foreslås at bestemmelsen strykes. § 13-1b første ledd ny bokstav c skal lyde: Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår og er også av den oppfatning at det ikke tas inn krav som ikke blir etterprøvd. Ny § 13-1c skal lyde: Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår og er også av den oppfatning at plan- og bygningsloven ikke skal regulere forhold underlagt annet lovverk. Det foreslås at hele punktet strykes. § 13-2 første ledd skal lyde: Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår og at hele punktet strykes. § 13-5 skal lyde: Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår og at hele punktet strykes. Byggmesterforbundet mener § 13-5. Godkjenningsområder vidreføres, selv om den sentrale godkjenningen avikles. Dette som veileder for vurdering av egenkompetanse ved erklæring om ansvar og kontroll av denne. § 13-6 første og andre ledd skal lyde: Som anført ovenfor foreslår Byggmesterforbundet at frivillig sentral godkjenningsordning av foretak utgår og at hele punktet strykes. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
