Norsk Varme

Et fyringsanlegg bestående av ildsted og skorstein/pipe må monteres av fagfolk. I dag er det imidlertid slik at de som har best kompetanse i mange tilfeller ikke har formalkravene i orden, og derfor ikke kvalifiserer til Sentral Godkjenning. Satt på spissen kan en mester eller ingeniør som aldri har håndtert en pipe både prosjektere og utføre etter å ha erklært ansvar, mens en fagperson uten fagbrev må søke kommunen om ansvarsrett i hvert eneste tilfelle.

Slik reglene er nå kan huseier selv søke, så har man omgått reglene. Mange «leier» også et navn fra en håndverker som oppfyller formalkravene. Dette betyr at mange prosjekter fremstår som solide, men uten at de med formalkravene i orden følger opp det faglige.

I dag er det slik at de fleste kommunene krever søknad for rehabilitering av pipe. I all hovedsak gjennomføres rehabilitering etter at kommunens feiervesen har nedlagt fyringsforbud. Erfaringer fra feiervesenet er at søknadsplikten forsinker rehabiliteringen vesentlig. Dette øker selvsagt brannfaren.

Etter vår mening gir loven åpning for at mindre arbeider som vedlikehold av et fyringsanlegg kan unntas for søknadsplikt. I en del kommuner gjøres det unntak for søknadsplikten når rehabilitering av pipe regnes som vedlikehold. Dette praktiseres derimot ikke av de aller fleste kommunene.

Innen el- og rør-fagene aksepteres meldeplikt når det gjelder installasjoner på samme farlighetsnivå som et fyringsanlegg. Vi ønsker den samme ordningen for rehabilitering av skorstein/pipe. Ved å melde inn et gjennomført tiltak gis feiervesenet anledning til å kontrollere installasjonen i etterkant. I mange tilfeller vil en kontroll i forkant i form av en saksbehandlers studier av innsendte skisser ikke være tilstrekkelig for å avdekke useriøse aktører. De identifiserer man først når tiltaket er fysisk på plass.

Vi støtter forslaget om å godkjenne erfaring også før utdannelse. Dette tolker vi som en prinsipiell tilnærming om å anerkjenne kompetanse uten at denne er formalisert. Vi forstår at det er Ekspertutvalget som skal se, bl.a på behovet for å slippe til flere fag. Men SG oppleves stivbeint, uten at det fremmer kvalitet i bransjen. Først og fremst ønsker vi derfor fritak for søknadsplikt. Subsidiært ønsker vi en oppmyking av formalkravene i SG.

En rehabilitering utført på lovlig måte med søknad om både tillatelse og om ansvarsrett kan koste fra tre tusen krone, opp mot ti-tolv-tusen kroner før tiltaket i det hele tatt er iverksatt. Vi erfarer daglig at mange dropper søknadsprosessen fordi det blir for dyrt å være rettskaffen. Dermed har heller ikke SG den verdien den burde ha. Tvert i mot stenger den for å rydde opp i en bransje som har lidd av mye useriøst håndverk.

Vi kommer til å spille dette inn til Ekspertutvalget. Vi minner også om at vi ikke er invitert inn i referansegruppen. Vi vil advare mot å glemme de små aktørene og at det kun er de store i byggebransjen som blir hørt.