Juridiske forslag
Anbefaling om lovplassering
Lederne er positive til forslaget om en egen varslingslov.
Ved å opprette en egen lov om varsling, vil en gi et klart og tydelig signal om at varsling er viktig for samfunnet. Ved at det opprettes en egen lov, vil en også kunne utvide virkeområdet og på den måten kunne etablere et varslervern for de som i dag ikke omfattes av arbeidsmiljøloven.
Hvem som skal omfattes av reglene
Utvalgets forslag om at varslingsreglene i arbeidsmiljøloven også bør omfatte personer som nevnt i lovens § 1-6, vil innebære at også elever, vernepliktige, pasienter, innsatte i kriminalomsorgens anstalter m.fl., vil være vernet av varslingsreglene når de utfører arbeid for virksomheten. Lederne mener at det er hensiktsmessig at alle som er tilknyttet en virksomhet har muligheten til å si ifra om kritikkverdige forhold og at de har et vern dersom de gjør det.
At utvalget ikke ønsker å inkludere tidligere ansatte, arbeidssøkere og selvstendig næringsdrivende i arbeidsmiljølovens regler, synes Lederne er fornuftig da det vil kunne være vanskelig å utføre en praktisk og forsvarlig saksbehandling når varsler ikke har en direkte tilknytning til bedriften. Dersom det opprettes en egen varslingslov, bør man derimot se på om en slik utvidelse av personkrets er fornuftig.
Klargjøring av lovens begreper
Lederne er i utgangspunktet positivt innstilt til utvalgets forlag om at det bør inntas eksempler på hvilke typer normbrudd som omfattes av begrepet kritikkverdige forhold og hva som omfattes av begrepet «gjengjeldelse». Lederne er enige i at det bør presiseres at en generell klage om misnøye på arbeidsplassen ikke er å regne som et kritikkverdig forhold etter varslingsreglene.
Vår erfaring med varsling, er at det ofte er utfordrende å identifisere et varsel. Ettersom det ikke er klare formkrav til et varsel, kan det være vanskelig å skille mellom et faktisk varsel eller bare noen som «sier ifra» om et forhold. Det er derfor viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker har en klar og felles forståelse av hva et kritikkverdig forhold faktisk er. Det samme gjelder for begrepet «gjengjeldelse».
Forslaget til ny lovtekst kan hjelpe partene å forstå hva som skal anses som en varsling og hva som ikke skal det, og hva som kan være gjengjeldelse for varsling. Lederne er derimot usikre på om en eksemplifisering vil gi mer klarhet. Noen av eksemplene som er nevnt, er vage og lite veiledende.
Når det gjelder forslaget om å gi arbeidstaker bedre informasjon om hvordan en skal gå frem for å varsle ved en forsvarlig fremgangsmåte, er Lederne positivt innstilt til dette. Ved at det presiseres i loven, vil man kunne få en mer saklig prosess, samtidig som at faren for gjengjeldelse vil kunne minske hvis arbeidsgiver og arbeidstaker har hatt en konstruktiv dialog og ryddig prosess.
Aktivitetsplikt for arbeidsgiver
Lederne er enige i utvalgets forslag om at arbeidsgivers plikter knyttet til varselet og til varsleren bør fremgå av varslingsreglene. Arbeidsgivers aktivitetsplikt og omsorgsplikt i varslingssaker bør tydeliggjøres. En lovfesting av pliktene vil etter vår vurdering føre til at sakene behandles raskere og bedre, og at risikoen for negative sanksjoner reduseres.
Det som ikke fremkommer i utvalgets forslag, er at arbeidsgivers omsorgsplikt også omfatter omsorgsplikten for den det varsles om. Den det er varslet om har grunnleggende rettigheter som må ivaretas i en varslingsprosess og Lederne mener at dette bør fremgå av lovteksten. Det kan virke som at den det varsles om noen ganger blir «glemt» i disse prosessene og at deres rettsvern derfor ikke ivaretas på samme måte som varslerens.
Lederne er enige i utvalgets forslag om at det i loven bør presiseres at varslingsrutinene skal inneholde en fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling. Lederne er også enige i at det bør være et krav om en jevnlig evaluering av bedriftens varslingsrutiner i samarbeid med ansatte og deres tillitsvalgte.
Gode rutiner og kunnskap hos arbeidsgivere sikrer bedre håndtering av varslingen fra første stund. Ved at loven presiserer at rutinene skal inneholde en fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling, vet arbeidstakerne hva de kan forvente i en eventuell prosess, samtidig som det legger et press på arbeidsgiver til å faktisk følge rutinene.
Ved at rutinene jevnlig evalueres med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, kan man sikre at varslingsrutinene er godt kjente og at de er et levende instrument i bedriften.
At utvalget ikke ønsker å pålegge den enkelte bedrift å tilrettelegge for anonyme varslinger, kan Lederne forstå da muligheten for dette vil variere fra bedrift til bedrift. Noen bedrifter har tilrettelagt for dette med tekniske løsninger som sikrer anonymitet eller ved at man kan varsle til en ekstern varslingsmottaker. Dette vil kunne være vanskeligere for mindre bedrifter. Det bør etter vårt skjønn være opp til den enkelte virksomhet om man ønsker å ha regler for anonym varsling. For å sikre kontradiksjon og grundig saksbehandling, er Lederne likevel av den oppfatning at man er mest tjent med at varslerne gjør sin identitet kjent.
Oppreisning og erstatning ved brudd på omsorgsplikt
Gjeldende rett i dag er at den som har blitt utsatt for gjengjeldelse kan kreve oppreisning uten hensyn til skyld hos arbeidsgiver. Det kan også kreves erstatning for økonomisk tap etter de alminnelige regler, som i praksis betyr at arbeidsgiver må ha utvist uaktsomhet.
Utvalget foreslår nå å endre ansvarsgrunnlaget til objektivt ansvar også for erstatning, og at varsleren kan kreve oppreisning og erstatning for økonomisk tap etter de alminnelige regler der arbeidsgiver har brutt sin omsorgsplikt overfor for varsleren. I tillegg mener utvalget at erstatningsbeløpene bør heves.
Konsekvensen for arbeidsgiver vil være at det blir dyrere å trå feil overfor varsleren, noe som Lederne mener er positivt. Det er nødvendig å ha nivåer som innebærer reell kompensasjon for de påkjenninger og tap en varsling kan medføre. Lederne mener at det også vil sende et signal om at varsling er viktig for samfunnet og at reglene skal følges.
Ytringsklima og henvisning til Grunnlovens § 100
Lederne mener at utvalgets forslag om å innlemme hensynet til et godt ytringsklima i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse virker fornuftig.
Arbeidsmiljøloven er en vernelov, og reelle muligheter til å si ifra om forhold på arbeidsplassen et viktig prinsipp for å sikre et godt arbeidsmiljø. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at arbeidstakere skal tørre å uttale seg om kritikkverdige forhold i bedriften. På denne måten kan bedrifter forebygge at det oppstår slike forhold, og det kan også bidra til å bygge en god intern kultur.
Lederne er positive til forslaget om en egen varslingslov.
Ved å opprette en egen lov om varsling, vil en gi et klart og tydelig signal om at varsling er viktig for samfunnet. Ved at det opprettes en egen lov, vil en også kunne utvide virkeområdet og på den måten kunne etablere et varslervern for de som i dag ikke omfattes av arbeidsmiljøloven.
Hvem som skal omfattes av reglene
Utvalgets forslag om at varslingsreglene i arbeidsmiljøloven også bør omfatte personer som nevnt i lovens § 1-6, vil innebære at også elever, vernepliktige, pasienter, innsatte i kriminalomsorgens anstalter m.fl., vil være vernet av varslingsreglene når de utfører arbeid for virksomheten. Lederne mener at det er hensiktsmessig at alle som er tilknyttet en virksomhet har muligheten til å si ifra om kritikkverdige forhold og at de har et vern dersom de gjør det.
At utvalget ikke ønsker å inkludere tidligere ansatte, arbeidssøkere og selvstendig næringsdrivende i arbeidsmiljølovens regler, synes Lederne er fornuftig da det vil kunne være vanskelig å utføre en praktisk og forsvarlig saksbehandling når varsler ikke har en direkte tilknytning til bedriften. Dersom det opprettes en egen varslingslov, bør man derimot se på om en slik utvidelse av personkrets er fornuftig.
Klargjøring av lovens begreper
Lederne er i utgangspunktet positivt innstilt til utvalgets forlag om at det bør inntas eksempler på hvilke typer normbrudd som omfattes av begrepet kritikkverdige forhold og hva som omfattes av begrepet «gjengjeldelse». Lederne er enige i at det bør presiseres at en generell klage om misnøye på arbeidsplassen ikke er å regne som et kritikkverdig forhold etter varslingsreglene.
Vår erfaring med varsling, er at det ofte er utfordrende å identifisere et varsel. Ettersom det ikke er klare formkrav til et varsel, kan det være vanskelig å skille mellom et faktisk varsel eller bare noen som «sier ifra» om et forhold. Det er derfor viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker har en klar og felles forståelse av hva et kritikkverdig forhold faktisk er. Det samme gjelder for begrepet «gjengjeldelse».
Forslaget til ny lovtekst kan hjelpe partene å forstå hva som skal anses som en varsling og hva som ikke skal det, og hva som kan være gjengjeldelse for varsling. Lederne er derimot usikre på om en eksemplifisering vil gi mer klarhet. Noen av eksemplene som er nevnt, er vage og lite veiledende.
Når det gjelder forslaget om å gi arbeidstaker bedre informasjon om hvordan en skal gå frem for å varsle ved en forsvarlig fremgangsmåte, er Lederne positivt innstilt til dette. Ved at det presiseres i loven, vil man kunne få en mer saklig prosess, samtidig som at faren for gjengjeldelse vil kunne minske hvis arbeidsgiver og arbeidstaker har hatt en konstruktiv dialog og ryddig prosess.
Aktivitetsplikt for arbeidsgiver
Lederne er enige i utvalgets forslag om at arbeidsgivers plikter knyttet til varselet og til varsleren bør fremgå av varslingsreglene. Arbeidsgivers aktivitetsplikt og omsorgsplikt i varslingssaker bør tydeliggjøres. En lovfesting av pliktene vil etter vår vurdering føre til at sakene behandles raskere og bedre, og at risikoen for negative sanksjoner reduseres.
Det som ikke fremkommer i utvalgets forslag, er at arbeidsgivers omsorgsplikt også omfatter omsorgsplikten for den det varsles om. Den det er varslet om har grunnleggende rettigheter som må ivaretas i en varslingsprosess og Lederne mener at dette bør fremgå av lovteksten. Det kan virke som at den det varsles om noen ganger blir «glemt» i disse prosessene og at deres rettsvern derfor ikke ivaretas på samme måte som varslerens.
Lederne er enige i utvalgets forslag om at det i loven bør presiseres at varslingsrutinene skal inneholde en fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling. Lederne er også enige i at det bør være et krav om en jevnlig evaluering av bedriftens varslingsrutiner i samarbeid med ansatte og deres tillitsvalgte.
Gode rutiner og kunnskap hos arbeidsgivere sikrer bedre håndtering av varslingen fra første stund. Ved at loven presiserer at rutinene skal inneholde en fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling, vet arbeidstakerne hva de kan forvente i en eventuell prosess, samtidig som det legger et press på arbeidsgiver til å faktisk følge rutinene.
Ved at rutinene jevnlig evalueres med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, kan man sikre at varslingsrutinene er godt kjente og at de er et levende instrument i bedriften.
At utvalget ikke ønsker å pålegge den enkelte bedrift å tilrettelegge for anonyme varslinger, kan Lederne forstå da muligheten for dette vil variere fra bedrift til bedrift. Noen bedrifter har tilrettelagt for dette med tekniske løsninger som sikrer anonymitet eller ved at man kan varsle til en ekstern varslingsmottaker. Dette vil kunne være vanskeligere for mindre bedrifter. Det bør etter vårt skjønn være opp til den enkelte virksomhet om man ønsker å ha regler for anonym varsling. For å sikre kontradiksjon og grundig saksbehandling, er Lederne likevel av den oppfatning at man er mest tjent med at varslerne gjør sin identitet kjent.
Oppreisning og erstatning ved brudd på omsorgsplikt
Gjeldende rett i dag er at den som har blitt utsatt for gjengjeldelse kan kreve oppreisning uten hensyn til skyld hos arbeidsgiver. Det kan også kreves erstatning for økonomisk tap etter de alminnelige regler, som i praksis betyr at arbeidsgiver må ha utvist uaktsomhet.
Utvalget foreslår nå å endre ansvarsgrunnlaget til objektivt ansvar også for erstatning, og at varsleren kan kreve oppreisning og erstatning for økonomisk tap etter de alminnelige regler der arbeidsgiver har brutt sin omsorgsplikt overfor for varsleren. I tillegg mener utvalget at erstatningsbeløpene bør heves.
Konsekvensen for arbeidsgiver vil være at det blir dyrere å trå feil overfor varsleren, noe som Lederne mener er positivt. Det er nødvendig å ha nivåer som innebærer reell kompensasjon for de påkjenninger og tap en varsling kan medføre. Lederne mener at det også vil sende et signal om at varsling er viktig for samfunnet og at reglene skal følges.
Ytringsklima og henvisning til Grunnlovens § 100
Lederne mener at utvalgets forslag om å innlemme hensynet til et godt ytringsklima i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse virker fornuftig.
Arbeidsmiljøloven er en vernelov, og reelle muligheter til å si ifra om forhold på arbeidsplassen et viktig prinsipp for å sikre et godt arbeidsmiljø. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at arbeidstakere skal tørre å uttale seg om kritikkverdige forhold i bedriften. På denne måten kan bedrifter forebygge at det oppstår slike forhold, og det kan også bidra til å bygge en god intern kultur.
Forslag til organisatoriske tiltak
Et nasjonalt varslingsombud
Lederne stiller seg positiv til forslaget om opprettelse av et varslingsombud. Et slikt ombud vil kunne bidra til å forebygge og håndtere varslingssaker, og derav spare samfunnet for store belastninger og kostnader.
Et eget varslingsombud vil gi et tydelig signal om at varsling er viktig og at vern av varslere skal prioriteres. Ved at det opprettes et eget varslingsombud, vil det være enklere å finne frem i regelverket for de som vurderer å varsle. Lederne mener likevel at det bør presiseres at ombudet også er til for de som det varsles om og at begge parter kan henvende seg til ombudet for hjelp.
Videre mener Lederne at det vil være positivt med et ombud som kan gi råd og støtte til partene i konkrete saker. På denne måten vil en kunne forhindre at saker vokser seg unødvendig store og alvorlige. Ordningen vil også kunne bidra til at kun de sakene som faller inn under varslingsinstituttet behandles etter disse reglene, og ikke saker som dreier seg om generell misnøye på arbeidsplassen. Begge partene i en varslingssak er tjent med at saken håndteres riktig fra begynnelsen av.
Varslingsnemnd – et alternativ til domstolprosess
Lederne er også positive til utvalgets forslag om opprettelse av en egen varslingsnemnd som et lavterskeltilbud. En varslingsnemnd som et alternativ til en domstolsprosess vil kunne bidra til at sakene blir løst raskere, enklere og rimeligere. Det vil også kunne oppfordre flere til å varsle om reelle kritikkverdige forhold når de vet at de ikke må gjennom en formell og langtekkelig domstolprosess. Lederne mener at en varslingsnemnd som kan behandle saker om gjengjeldelse, brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt og som kan tilkjenne erstatning og oppreising, fremstår som et godt virkemiddel for å sørge for en god regulering og oppfølgning av varslingsreglene.
Forbundsleder, Lederne
Lederne stiller seg positiv til forslaget om opprettelse av et varslingsombud. Et slikt ombud vil kunne bidra til å forebygge og håndtere varslingssaker, og derav spare samfunnet for store belastninger og kostnader.
Et eget varslingsombud vil gi et tydelig signal om at varsling er viktig og at vern av varslere skal prioriteres. Ved at det opprettes et eget varslingsombud, vil det være enklere å finne frem i regelverket for de som vurderer å varsle. Lederne mener likevel at det bør presiseres at ombudet også er til for de som det varsles om og at begge parter kan henvende seg til ombudet for hjelp.
Videre mener Lederne at det vil være positivt med et ombud som kan gi råd og støtte til partene i konkrete saker. På denne måten vil en kunne forhindre at saker vokser seg unødvendig store og alvorlige. Ordningen vil også kunne bidra til at kun de sakene som faller inn under varslingsinstituttet behandles etter disse reglene, og ikke saker som dreier seg om generell misnøye på arbeidsplassen. Begge partene i en varslingssak er tjent med at saken håndteres riktig fra begynnelsen av.
Varslingsnemnd – et alternativ til domstolprosess
Lederne er også positive til utvalgets forslag om opprettelse av en egen varslingsnemnd som et lavterskeltilbud. En varslingsnemnd som et alternativ til en domstolsprosess vil kunne bidra til at sakene blir løst raskere, enklere og rimeligere. Det vil også kunne oppfordre flere til å varsle om reelle kritikkverdige forhold når de vet at de ikke må gjennom en formell og langtekkelig domstolprosess. Lederne mener at en varslingsnemnd som kan behandle saker om gjengjeldelse, brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt og som kan tilkjenne erstatning og oppreising, fremstår som et godt virkemiddel for å sørge for en god regulering og oppfølgning av varslingsreglene.
Forbundsleder, Lederne