Høringssvar fra A-larm om endringer i sprøyteromsordningen. Dato: 28.08.2018 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Bruker-og pårørendeorganisasjonen A-larm om endringer i sprøyteromsordningen. Svartype: Med merknad Bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm - mener at «Forslag til endringer i sprøyteromsloven» er et godt skritt i riktig retning. At brukerrommene kan bidra som en rettslig garanti for brukerne, - er etter vårt syn både hensiktsmessig nødvendig - også for andre brukergrupper enn heroinister! Ikke bare fordi brukergruppen av rene heroinister har skrumpet vesentlig inn, men også fordi helseproblematikk knyttet til injisering, i liten grad avhenger av hvilken type stoff som injiseres. Vi støtter intensjonen bak forslaget. Det er det vesentlige. Vi velger derfor å begrense merknadene til følgende: Det punktet som gir størst bekymring i høringsnotatet, er: Fra punkt 1 i høringsnotatet: «Styrke innsatsen mot overdosedødsfall, ved at det i brukerrom åpnes for å injisere flere stoffer som gir risiko for overdosedødsfall.» «Departementet foreslår å åpne for andre narkotiske stoffer som injiseres (.... enn heroin).» Vi er bekymret for at den dårlige begrepsavklaringen som ligger til grunn for lovendringen, på sikt kan skape tvil om hvem som skal ha rett til å benytte brukerrommene. Riktignok nevnes sentralstimulerende midler (Amfetamin, Metamfetamin og Cokain) som eksempler på droger man tenker kan være aktuelle. Dette er ikke godt nok. Etter vår mening er det på høy tid at disse stoffene også får det fokuset som er en forutsetning for å kunne trygge hjelpebehovet også for denne brukergruppen. Her er det mye som har sviktet lenge. Men denne tanken innebærer samtidig en selvmotsigelse hvis man skal begrense brukerrommenes legitime forankring til overdoseproblematikk. Helseministeren uttalte blant annet: "Vi ser en endring i bruk av illegale rusmidler ved at bruken av amfetamin/metamfetamin øker. Mange bruker flere typer narkotika og medikamenter - ofte i kombinasjon - og som også injiseres og forekomsten av hepatitt C og andre infeksjoner er svært høy blant injiserende rusavhengige.» Sentralstimulerende midler er i forsvinnende liten grad forbundet med overdoser. Når dette unntaksvis forekommer, er det som en følge av tilleggsfaktorer. Det kan i beste fall sammenlignes med overdosestatistikk knyttet til alkohol. Knapt et problem som har avstedkommet en nasjonal overdosestrategi. Det kan være liten tvil om at andelen av brukere som injiserer ulike sentralstimuli, er vesentlig større enn andelen som injiserer ulike opioder. Vesentlig! Og selv om disse stoffene i mindre grad inntas intravenøst nå enn tidligere, er likevel gruppen av sprøytebrukere stor! Betraktelig mye større enn brukergruppen som i dag har tilgang til sprøyterommene. Og definitivt en gruppe vi mener vil kunne nyttiggjøre seg det tilbudet brukerrommene vil representere. Ser man bort fra overdosene som følger ved opioder, er det ellers marginale ulikheter knyttet til negative konsekvenser ved injisering som er betinget av hvilke stoffer som injiseres. Vi mener derfor at det er lite hensiktsmessig hvis begrensninger i forhold til hvem som kan benytte brukerrommene skal være knyttet opp mot hvilke stoffer som benyttes. Vi mener også at det vil gi et feil signal å nekte annen bruk enn injisering, all den tid noe av hensikten med brukerrommene må være å gi veiledning som begrenser skadevirkningene av nettopp injisering. A-larm ønsker ikke forskjellsbehandling av ulik type stoffer. Brukerrommene bør være tilgjengelig for de brukerne som ønsker å benytte tilbudet! A-larm ønsker heller ingen forskjellsbehandling i forhold til hvordan stoffene inntas. Det rettslige grunnlaget for lovendringen må speile dette! VI ANBEFALER DESSUTEN: Hvis man mener alvor i forhold til reel skadereduksjon, burde brukerrommene kunne tilby utstyr og nødvendig kompetanse for kvalitetstesting av drogene på styrke og renhet. En av flere konsekvenser ved at distribusjon og omsetting i all hovedsak er overlatt til kriminelle grupperinger, er mangelen på forutsigbarhet i forhold til stoffenes styrke og kvalitet. Og det stedet hvor dette merkes aller best, er på siste leddet i distribusjonen. Ikke bare må man nøye seg med de kvalitativt dårligste varene, det er også slik at desto lenger nede man befinner seg i brukerpyramiden, desto lavere er muligheten for at man har tilgang til nødvendige kvalitetstesting. Som for øvrig det samme brukernivået («gateplan» eller hva man måtte velge å definere det som) som også er grundig overrepresentert i forhold til å ende opp som en del av overdosestatistikken. Så ikke minst i et overdoseperspektiv er dette essensielt. Og nettopp denne dystre statistikken har jo gått som en uttalt og tydelig tråd gjennom myndighetenes tilnærming til - og tiltak for - deler av brukermiljøene. A-larm mener at det bør legges til rette for testmateriell uavhengig av hvilke stoffer som benyttes i brukerrommene. Selv dødeligheten ved andre stoffer er vesentlig langsommere enn ved en akutt overdose heroin, tar også disse stoffene, på sikt, liv. Ikke minst i utblandet og urein form. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
