PION - Prostituertes interesseorganisasjon i Norge

Sexarbeid forbindes gjerne med de mest synlige delene av prostitusjonsmarkedet, som gateprostitusjonen, og spesielt den delen av gateprostitusjonen der kvinner selger sex til menn.

I realiteten foregår det langt mer salg av sex enn dette. I de fleste europeiske land er sexarbeiderarenaen innendørs større enn gateprostitusjon. I Norge er det ikke straffbart å selge sex. Det er imidlertid fra 1. januar 2009 straffbart å kjøpe seksuelle tjenester etter straffelovens § 316. I Norge er det også forbudt å legge til rette for eller å utnytte andres prostitusjon, gjennom den såkalte «hallikparagrafen», straffelovens § 315.

Forutsetningen for å komme inn under straffelovens § 315 første ledd bokstav b er at det er tale om utlån av lokaler mot betaling. I Rt. 2006 s. 1685 slo Høyesterett fast at for straffeloven av 1902 § 202 at all form for utleie av lokaler omfattes, ikke bare demer kvalifiserte tilfellene av «bordellvirksomhet». Dette betyr at dersom en sexarbeider utfører sitt arbeid i en bolig som vedkommende leier, vil utleier kunne straffeforfølges. Utleier straffes selv om utleier ikke forsto at det var snakk om prostitusjon, så lenge vedkommende burde ha forstått. Straffen kan være bot eller fengsel inntil 6 år.

PION mener at innføringen av sexkjøpsloven har forverret situasjonen for sexselgerei Norge og at lovverk som ny boligleielov må gi leietagere et sterkere vern.

Når det gjelder rettstilstanden er vår målgruppe spesielt utsatt på leiemarkedet.. Det skyldes at straffelovens bestemmelser når det gjelder hallikvirksomhet, § 315, er i strid med oppsigelsesvernet i husleieloven, og at det ikke foreligger krav om at utleier må dokumentere påstand om at leier driver prostitusjonsvirksomhet i husrommet. Tvert imot så oppfordres utleier til å heve leieforhold for å unngå medvirkningsansvar i form av hallikvirksomhet.

I sexarbeiderfeltet skiller man tradisjonelt mellom utendørs- og innendørsmarked der førstnevnte betegner det som omtales som gateprostitusjon mens innendørsmarked omfatter ulike arenaer som blant annet puber, barer, restauranter, bordeller, studioer, institutter så vel som både arbeidsfellesskap og/eller enkeltpersoner som jobber i leiligheter. Oslo, Bergen og Stavanger har hatt etablerte områder for gateprostitusjon, mens i Trondheim har arenaen for salg og kjøp av sex hovedsakelig vært på byens utesteder som puber og barer. Hvilken arena som dominerer er også i stadig endring.

På 1970-tallet dominerte innendørsmarkedet, og på 1980-tallet gateprostitusjonen. På 1990-tallet flyttet markedet innendørs og det var en vekst i spesielt massasjeinstitutter. Siden millennium har den digitale utviklingen, men også gentrifiseringen av sentrumsområdene bidratt til en kraftig reduksjon av sexselgere i gateprostitusjonen. Det er også en høy grad av mobilitet i markedet både grensekryssende og innenlands.

Det gjelder ikke bare Norge, i de fleste europeiske land jobber de fleste sexarbeidere på innendørsarenaen.

I Norge er det ikke straffbart å selge sex. Det er imidlertid fra 1. januar 2009 straffbart å kjøpe seksuelle tjenester etter straffelovens § 316. I Norge er det også forbudt å legge til rette for eller å utnytte andres prostitusjon, gjennom den såkalte «hallikparagrafen», straffelovens § 315. Forutsetningen for å komme inn under straffelovens § 315 første ledd bokstav b er at det er tale om utlån av lokaler mot betaling. Utleieforbudet ble innført i 1995, og var først og fremst et svar på naboaksjoner som rettet seg mot at Oslo indre øst ble et attraktivt område for etablering av massasjeinstitutter og bordeller. Hallikparagrafens forbud mot å fremme prostitusjon ble oppfattet som vanskelig håndterbart for å regulere innendørsmarkedet, og lovgiverne ville ha et virkemiddel for å bekjempe bordellvirksomhet. Utleieforbudet rammet ikke sexselgeres arbeidsfellesskap, og ifølge lovgiverne skulle forbudet mot utleie ikke gripe inn i leiers oppsigelsesvern i Husleieloven (se for eksempel Ot.prp. 28 (1990-2000)).

I Rt. 2006 s. 1685 slo Høyesterett fast at for straffeloven av 1902 § 202, rammet all form for utleie av lokaler, og ikke bare de mer kvalifiserte tilfellene av «bordellvirksomhet». Utleier kan straffes selv om utleier ikke forsto at det var snakk om prostitusjon, så lenge det er utvist grov uaktsomhet.

Per i dag er straffelovens definisjon på hallikvirksomhet å fremme – altså medvirke til tilrettelegging, utleie og annonsering. Som en følge av andre endringer i straffelovens bestemmelser om hallikvirksomhet i 2003, da annet ledd som rammet den som fremmet eller utnyttet andres prostitusjon, ble overført til menneskehandelparagrafen (i dag strl. § 257), falt utnyttelsesalternativet – at man skaffet seg økonomisk utbytte – bort. All utleie er definert som hallikvirksomhet selv om utleier ikke har noen goder av utleie.

PION støtter mindretallets forslag til annet ledd tredje

Punktum: Hvis utleieren har tatt seg inn i boligen i strid med avtale eller § 4-7, kan leieren kreve standardkompensasjon fra utleieren på én månedsleie per overtredelse, kan leieren kreve standardkompensasjon fra utleieren på én månedsleie per overtredelse.