Dato: 30.01.2025 Svartype: Med merknad Innledning – ansattes representasjon i Norges banks hovedstyre Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 5. november 2024 vedrørende forslag til enkelte endringer i sentralbankloven. Akademikerne står ikke på listen over høringsinstanser, men flere av våre medlemsorganisasjoner har bedt oss følge opp saken. En betydelig andel av de ansatte i Norges Bank er Akademiker-medlemmer. Akademikerne har ikke tatt stilling til hovedspørsmålene i høringsnotatet, vårt anliggende er reguleringen av ansattvalgte i Norges Banks hovedstyre. Akademikerne mener det er på høy tid at sentralbanken følger samfunnet for øvrig på dette området. De ansattes representanter i bankens hovedstyre må være likeverdige andre styremedlemmer. Behov for endring av sentralbanklovens § 2-3 I høringsnotatet skriver Finansdepartementet følgende om avskjæring av regjeringens instruksjonsadgang overfor Norges Bank: «Avskåret instruksjonsadgang gjelder også mer underordnede organisatoriske valg som ansatterepresentantenes rett til å delta i hovedstyrets behandling av administrative saker mv. En endring av dette vil kreve endring av sentralbankloven.» Vi foreslår at det samtidig med oppfølgingen av de foreslåtte endringene også blir gjort endringer i tilknytning til de ansattvalgte medlemmene av hovedstyret: • Etter sentralbankloven §2-3, annet punkt: «To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte til å delta i behandlingen av administrative saker». Vi foreslår at dette punktet endres til «To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte». • Vi foreslår videre gjennomgående at begrepet «ansatterepresentant» i sentralbankloven erstattes med «ansattvalgt styremedlem» (se §2-3, punkt fire, bokstav b, og §2-17). Det vil gi en harmonisering med begrepsbruken i aksjeloven. Vår begrunnelse for forslagene er tredelt. Med sentralbankloven av 2019 og opprettelsen av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, bortfaller det som historisk har blitt brukt som begrunnelse for å begrense ansattes rettigheter og representasjon. Det er lite som taler for å gi de ansatte i Norges Bank færre rettigheter til å innvirke på beslutninger som gjelder dem selv, enn for eksempel ansatte i store bedrifter som Equinor eller Telenor, som også behandler samfunnsviktige spørsmål i sine styrer. De administrative og faglige sakene som behandles i hovedstyret henger dessuten sammen. Historisk bakgrunn og endrede premisser Historisk har begrunnelsen for å begrense ansattes deltakelse i sentralbankens hovedstyre vært knyttet til styrets funksjon i forhold til pengepolitikken. Med sentralbankloven av 2019 og opprettelsen av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet bortfaller disse grunnene fullstendig. Med sentralbankloven av 1985 fikk de ansatte i Norges Bank rett til å delta i hovedstyret i administrative saker (siden 1980 hadde det vært en prøveordning der de ansatte var observatører i det som da het direksjonen). Carsten Smith var med i Ryssdal-utvalget og utarbeidet forslaget til denne loven. Han begrunnet valget med å avgrense ansattvalgte styremedlemmers deltakelse i hovedstyret til administrative saker slik: "Bankens ansatte har representasjon i hovedstyre, representantskap og distriktsstyrer, men har tale-, forslags- og stemmerett bare i administrative saker. Kaare Petersen mener at de bør bli fullverdige medlemmer med tale- og stemmerett i alle saker (1984 nr. 2 s. 13). Utvalgets standpunkt bygger i korthet på det syn at man ikke bør få en særlig innvirkning på landets kreditt- og valutapolitikk fordi man er ansatt som funksjonær i Norges Bank, f.eks, ved seddeltrykkeriet eller juridisk kontor." Se Sosialøkonomen 1984:6. Ettersom hovedstyret ikke lenger fastsetter styringsrenten, er denne argumentasjonen utdatert i dag. I høringssvarene til ny lov om Norges Bank i 2017 tok flere fagforeninger til orde for at ansatte burde være fullverdige medlemmer av hovedstyret. I proposisjon 97 L 2018-2019 viser Finansdepartementet til en uttalelse Finansdepartementet selv hadde gitt om ny lov om Folketrygdfondet, og mente samme betraktning er gjeldende for Norges Banks del: «For Folketrygdfondets del er det ingen direkte sammenheng mellom selskapets beslutninger om hvordan målsetningene for selskapet skal nås og spørsmålet om fortsatt drift. Styret i Folketrygdfondet tar beslutninger som gjelder gjennomføringen av den strategien og de rammer som Stortinget og departementet har fastsatt. Til forskjell fra hva som gjelder for hovedtyngden av selskaper som omfattes av aksjelovgivningen, er det derfor ikke samme behov for at de ansatte i Folketrygdfondet skal ha stemmerett i saker utover de administrative.» Her virker synspunktet til Finansdepartementet å være at så lenge en virksomhet får sin inntekt gjennom bevilgninger fra Stortinget, eller at målsettingene for virksomheten settes av Stortinget eller regjeringen, ligger det automatikk i at ansatte skal ha en mindre medvirkningsrett, enn i privat sektor. Dette standpunktet er på kollisjonskurs med den gjengse holdning i norsk arbeidsliv og forståelsen av to-og trepartssamarbeidet i den norske samarbeidsmodellen. De ansattes ansvar gjennom deltagelse anses som en styrke. Avslutning Det foreligger ikke gode grunner for å avskjære de ansatte fra å delta som fullverdige styremedlemmer. Dette gjelder i private virksomheter og også i offentlige styrer. Ansatte i offentlige styrer i helse, utdannings- og samferdselssektoren er fullverdige styremedlemmer. Ved universiteter er også studenter representert i de styrende organer. Dagens regulering av ansattvalgte i Norges Bank er i strid med denne praksisen. Ansattes rett til å være representert på en fullverdig måte har vært lovfestet i privat sektor i mer enn 50 år. Retten til å delta i styret har vært sentralt for demokratiseringen av arbeidslivet. Det har bidratt til at vi i Norge har et arbeidsliv preget av tillit, samarbeid, høy produktivitet og omstillingsevne. Den rettigheten er det bred politisk enighet om. Akademikerne forventer at denne regjeringen også stiller seg bak dette synet. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"