Tax Justice Network Norge

Verdipapirisering er en kompleks prosess som innebærer at det innføres en rekke separate juridiske ledd mellom låntakeren og den som i andre enden står bak lånekapitalen. Disse mellomleddene er ofte utformet som spesialforetak som er registrerte i skatteparadis. Med disse leddene følger det derfor utfordringer knyttet til finansielt hemmelighold. I kjølvannet av finanskrisen 2007-09 visste det seg i mange tilfeller å være svært vanskelig å identifisere hvem som var de reelle eierne av de strukturerte gjeldsproduktene (såkalte CDOer) som havnet i sentrum av krisen. Papirene som skulle overføre juridisk eierskap fra et ledd til neste i verdipapiriseringskjeden var ikke å oppdrive i mange tilfeller.

Dersom det åpnes for å tillate verdipapirisering i Norge, er det kritisk å sikre at disse praksisene er godt regulerte. Utvalget anbefaler rask og sikker innføring av EUs regler for verdipapirisering. Det europeiske regelverket for verdipapirisering har riktignok blitt styrket siden finanskrisen hva finansiell stabilitet angår, men ikke når det kommer til utfordringene knyttet til finansielt hemmelighold.

Leddene som innføres mellom låntager og endelig långiver/obligasjonseier gjennom verdipapirisering må være transparente, slik at det unngås uklarhet omkring ansvarsforhold og eierskap. For alle parter i transaksjonen og for de relevante tilsyns- og skattemyndighetene må det være enkelt å skaffe innsyn i all relevant informasjon om en verdipapiriseringsprosess.

I definisjonen av reelle rettighetshavere av selskaper etter hvitvaskingsloven anerkjennes det at det finnes en rekke måter å utøve kontroll over et selskap utover det å være en vanlig aksjeeier. En måte å i praksis ha kontroll over et selskap på kan være gjennom låneforhold. Derfor er det viktig at innsynskrav også rettes mot obligasjonseierskap. Tax Justice Network - Norge vil understreke viktigheten av at man ikke tillater at verdipapirisering blir en arena for hemmelighold og for å unngå de regelverk som ellers gjelder for finansielle transaksjoner i Norge.

Som utvalget påpeker, er aktive eierfond en type kapitalkilde som har opplevd en sterk vekst i Norge det siste tiåret. Private equity-firma (PE), som venturekapitalfond er en underkategori av, har dessverre ofte vært arenaer for skatteunndragelse og hemmelighold i eierskapsstrukturer. Mange av disse fondene er registrerte i hemmeligholdsjurisdiksjoner som såkalte «limited partnerships». I flere land hvor PE-firma opererer, som i Storbritannia og USA, har disse institusjonene argumentert for at de innsynskrav som er pålagt andre finansinstitusjoner ikke gjelder dem. PE-selskapene mener at den avtalen som inngås mellom et slikt fond og dets investorer (kalt «limited partnership agreements») i sin helhet går for å være en forretningshemmelighet.

Tax Justice Network – Norge er kritisk til forslaget om å legge mer til rette for denne typen aktører i norske markeder. Det er svært viktig at regjeringen sikrer at disse aktørene blir pålagt samme innsynskrav og skattelovverk som andre aktører i de norske kapitalmarkedene. Venturekapitalen må underlegges strenge transparenskrav, slik at disse selskapsstrukturene ikke kan anvendes for skatteunndragelse og hemmelighold om reelt eierskap.