Høring ASA spesialiteter Dato: 31.05.2018 Svartype: Med merknad Høring ASA-spesialiteter; regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Saksopplysninger/vurderinger Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt på høring forslag til tillegg og endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger. Forskriften ble vedtatt i desember 2016, men inneholdt ikke regulering av ASA- spesialitetene (spesialistutdanning i allmennmedisin-samfunnsmedisin-arbeidsmedisin) Departementet foreslår en tilnærming til organisering og regulering av spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin som vil gi en mest mulig lik organisering som sykehusspesialitetene. Det gjøres unntak der det er behov for tilpassede løsninger. Blant annet innføres det en registreringsordning for utdanningsvirksomheter i tillegg til dagens godkjenningsordning for utdanningsvirksomheter i spesialisthelsetjenesten. Registrerte utdanningsvirksomheter vil i hovedsak være kommuner. Den registrerte utdanningsvirksomhetene, dvs kommunen, får ansvar og oppgaver som er tilpasset forholdene utenfor spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet skal ha en særskilt rolle med å bidra til en enhetlig utforming av spesialistutdanningen av ASA- spesialitetene. Dette skal blant annet skje ved at direktoratet gir anbefalinger om utarbeidelsen av og innholdet i de registrerte virksomhetenes utdanningsplaner. Alle legene i kommunen som ikke allerede er ASA-spesialist eller omfattet av unntaksregler skal gjennom dette spesialiseringsløpet; dvs både fastleger, kommunale leger i klinisk virksomhet (helsestasjonsleger, sykehjemsleger, migrasjonslege, fengselslege, ruslege) bedriftsleger og kommuneoverleger. Utdanningsperioden er minimum 6,5 år for hver utdanningskandidat. Departementet tar sikte på at endringene i spesialistforskriften skal tre i kraft 1. mars 2019. Følgende punkter kommenteres i denne høringsuttalelsen: Kommunen må bli en registrert utdanningsvirksomhet for spesialistutdanning for leger. 5. Kommunen, side 49 Kommunen har for utdanningens første del ansvar for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter § 17. Kommunen har for spesialistutdanningen i allmennmedisin ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Dette innebærer blant annet å bidra til a) at spesialistutdanningen gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin b) helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også på tvers av ulike læringsarenaer i kommunen der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven c) samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser Dette er en ny oppgave som må forankres i kommunen mht hvordan kommunen organiserer ledelse og administrasjon av utdanningsvirksomheten, samt organisering, dimensjonering, økonomi og kompetanse. Kommentar: Forslaget sier ikke noe om hvordan denne nye oppgaven med å drifte en utdanningsvirksomhet og dermed ansvar for utdanningsløpet til den enkelte utdanningskandidat skal ivaretas verken administrativt, kompetansemessig eller økonomisk. Det vil være et ønske om at det ytes tilskudd til kommunene for denne oppgaven i tillegg til tilskudd for veiledning og utdanningens 1. del (LIS1/turnuslege) Kommunoverlegefunksjonen bør være en sentral faktor i ivaretagelse av denne oppgaven, noe som anbefales nedfelt i forskriften Det blir en viktig oppgave for kommunen å sikre at utdanningen i kommunen er tilfredsstillende mht gjennomføring av utdanningsløpet og å oppnå den praksis som kreves, og nå de pålagte læringsmålene. Bl.a. foreslås det at alle som skal utdannes til spesialist i allmennmedisin skal ha praksis i minst 2 år i åpen, uselektert fastlegepraksis. Det er ikke regulert eller nærmere beskrevet hvordan det skal tilrettelegges for at denne tjenesten rent praktisk skal kunne gjennomføres (se punkt 6.3.1). Det anbefales at det i vurderes økonomiske tilskuddsmidler for å løse denne delen av tjenesten. Det vil være svært utfordrende at en fast ansatt lege i kommunal klinisk stilling, for eksempel sykehjemslege, skal forventes å kunne få 2 års praksis ved et privat fastlegekontor for å fullføre sin utdanning som kommunen har ansvar for. Hvordan er det tenkt at man skal dekke utdanningskandidatens bidrag til kostander som husleie, lokaler, personell ? Det foreslås at det innføres krav om veiledning og supervisjon gjennom hele utdanningsløpet for ASA-spesialistene og at individuell veileder i ASA- spesialitetene skal være spesialist. Veiledning av ASA-spesialistene er en ny oppgave som må tilpliktes de legene i kommunen som allerede er spesialist. 2 timer i måneden i 6,5 år er kravet. Punkt 6.3.2, side 20 Kommentar : Det kan bli en utfordring å ha nok veiledere til enhver tid. Det bør åpnes opp for at det gis dispensasjon om at veileder ikke må være ferdig spesialist, men kan ha praktisert minst 5 år i legevirksomhet i Norge, hvorav 3,5 år i en ASA-stilling. Samarbeid med andre kommuner om veilderoppgaven bør være en mulig måte å løse dette på, men da må avlønningen av veileder dekkes og administreres av den kommunen som trenger veileder. Det er ikke satt av midler til å dekke økonomi mht opplæring/ faglig oppdatering av veileder, samt administrasjon av veiledningsoppgavene. Dette bør gjøres. Det anbefales at det i forskriften forpliktes til et godt samarbeid med helseforetaket om ivaretagelse av utdanningsløpet, og at defineres hvem som har hovedansvaret for koordineringen mellom helseforetak og kommune. Sammendrag: Kommunal Utdanningsvirksomhet for ASA-spesialitetene er en helt ny oppgave for kommunene. Det må sikres at kommunene er i stand til å ivareta oppgaven på en tilfredsstillende måte både økonomisk, administrativt, og mht tilstrekkelig kompetanse og personell. Forskriften må omtale tydelig hvordan den nye oppgaven med å drifte en kommunal utdanningsvirksomhet og dermed ansvar for ASA-utdanningsløpet til den enkelte utdanningskandidat skal ivaretas administrativt. Kommunoverlegefunksjonen bør være en sentral faktor i ivaretagelse av denne oppgaven, noe som må nedfelles i forskriften. Det må ytes tilskudd til kommunene for å ivareta denne utdanningsoppgaven på alle nivåer, også til å dekke opplæring/oppfølging av veileder. Kravet om at alle kommunale leger som plikter å utdannes til spesialist i allmennmedisin skal ha praksis i minst 2 år i åpen, uselektert fastlegepraksis vil være utfordrende å løse for den kommunale utdanningsinstitusjonen. Det må gis økonomiske tilskuddsmidler for å løse denne delen av tjenesten. Det kan bli en utfordring å ha nok veiledere til enhver tid. Det bør åpnes opp for at det gis dispensasjon om at veileder ikke må være ferdig spesialist, men kan ha praktisert minst 5 år i legevirksomhet i Norge, hvorav 3,5 år i en ASA-stilling. Samarbeid med andre kommuner om veilderoppgaven bør være en mulig måte å løse dette på, men da må avlønningen av veileder dekkes og administreres av den kommunen som trenger veileder. Det anbefales at det i forskriften forpliktes til et godt samarbeid med helseforetaket om ivaretagelse av utdanningsløpet, og at det defineres hvem har hovedansvaret for koordineringen mellom helseforetak og kommune. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
