Oslo kommune, Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Departementet mener at det etter gjeldende rett er manglende rom for fleksibilitet i situasjoner hvor det kan være behov for å avbryte programmet for en periode. Det foreslås endringer i bestemmelsen om stans, for å skille mellom midlertidig avbrudd og avslutning av programmet.

I høringsnotatet foreslås det at kommunen kan fatte vedtak om midlertidig stans /avbrudd i programmet dersom deltakerens livssituasjon tilsier at deltakeren en periode er forhindret fra å kunne delta, men forventes å kunne starte opp igjen på et senere tidspunkt, jf. forslag til lovtekst i § 34, 1. ledd. Forslaget vil gjøre deltagelse i programmet mer fleksibelt, eksempelvis ved sykmeldinger eller soning av kortere varighet.

Oslo kommune er enig i at det er behov for mer fleksibilitet i programmet, og at et hvert avbrudd i programmet ikke bør føre til at den enkelte formelt må søke om gjenopptak i programmet.

Departementet legger likevel opp til at kommunen i den enkelte sak må vurdere om vilkårene for deltakelse fortsatt er oppfylt og om formålet med programmet anses å være oppnåelig innenfor den tiden som gjenstår. Det er med andre ord ikke en selvfølge at den enkelte vil ha rett til å starte opp igjen i programmet etter en midlertidig stans.

Oslo kommune støtter forslaget om midlertidig avbrudd i program ved for eksempel sykdom, svangerskap, fødsel og kortvarige arbeidsforhold, slik at det heller ikke gis kvalifiseringsstønad i denne perioden. Oslo kommune mener imidlertid at permisjon uten stønad vil kunne ivareta de samme behovene.

Oslo kommune mener at det er behov for en tydeliggjøring og presisering av hvordan begrepet avbrudd av kortere varighet skal forstås. Slik forslaget nå er utformet kan det bli ulike vurderinger og definisjoner av hva som kortvarig, og hva som er å anses som langvarig avbrudd.

Dette har også betydning for retten til stønad, og bør da ikke være gjenstand for skjønnsmessige vurderinger som kan gi svært ulik praksis. I høringsnotatet foreslås det at dersom deltakeren er sykmeldt i en kortere periode, kan fravær tillatelse uten at programmet avbrytes. Deltakeren vil da ha rett til stønad under fraværet. Oslo kommune mener at her er det behov for klargjøring og presisering av hva som er å forstå som kortere perioder, og en klargjøring av hva som gir rett til lønnet permisjon, lengden på permisjonen, og når det kan gis ulønnet permisjon.

Dersom sykdommen er langvarig foreslår departementet at programmet kan avbrytes midlertidig. Oslo kommune vurderer at ved langvarig sykmelding og sykefravær bør programmet avsluttes. Dersom sykdomsårsaker tilsier at deltakeren over tid ikke kan delta, til tross for muligheten for individuell tilrettelegging og tilpasning, er ikke kvalifiseringsprogrammet riktig tiltak.

I høringsnotatets punkt 3.3.1 om maksimal varighet pr. program, foreslår departementet at det skal være mulig å skrive deltakere inn i programmet flere ganger enn det dagens regelverk gir mulighet til. Dette vil kunne gi tilstrekkelig med fleksibilitet overfor deltakere i kvalifiseringsprogrammet som prøver seg i arbeid, skulle bli syke eller får barn. Oslo kommune vurderer at det ikke er behov for å innføre et skille mellom vedtak om midlertidig avbrudd og stans.

I forslag til endring av lovteksten til § 34, avbrudd i og avslutning av programmet 2.ledd, er det foreslått at programmet ikke kan avsluttes på grunn av fravær knyttet til ordinært arbeid eller til fødsel eller adopsjon det første året etter fraværets start.(…) Det medfører at deltakere skal være registrert med midlertidig stans i opp til ett år før det eventuelt fattes vedtak om avslutning av programmet.

I tilfeller der deltakere får ordinært arbeid og blir økonomisk selvforsørget, vurderer Oslo kommune at programmet kan avsluttes. Dersom deltakeren får et kortvarig arbeidsforhold og har behov for tett oppfølging vil det heller gis midlertidig avbrudd permisjon. Ved å innføre muligheten for midlertidig avbrudd, og mer enn ett re-inntak, er det ikke nødvendig å vente et år med avslutning av program ved måloppnåelse om arbeid.

Departementet skriver at forslagene i høringsnotatet vil kunne medføre noe økte utgifter for kommunene som følge av økt antall deltakere, noe lengere tid i programmet og oppheving av engangsretten, men at effekten er vanskelig å tallfeste.

Oslo kommune vurderer at de økonomiske og administrative kostnadene kan bli betydelige. Forslagene om at det skal fattes vedtak både ved midlertidig avbrudd av programmet, ved stans av programmet og når vedtaksperioden utløper, med påfølgende klageadgang, betyr økte kostnader knyttet til saksbehandling.

Forslagene om midlertidig stans og avbrudd i programmet med inntil ett år før det fattes vedtak om endelig stans, vil medføre at kommunen administrativt også må forholde seg til, og ha kjennskap til en et relativt stort antall deltaker som i realiteten ikke er deltakere i programmet. Oslo kommune er også bekymret for at dette skal medføre en utvidet rapporteringsplikt.

Flere deltakere, med rett til midlertidige avbrudd og re-inntak, vil bety at det må tilbys flere programmer og tiltak. Når deltagelse i programmet ikke lenger er en engangsrettighet, vil trolig kommunen i større grad kunne tilby programmet til deltakere der det er mer usikkert om de kan nyttiggjøre seg programmet. God kartlegging og arbeidsevnevurdering vil kunne bidra til treffsikker bruk av kvalifiseringsprogrammet. Det er likevel slik at vesentlige avklaringer også kommer gjennom deltagelse i programaktiviteter og utprøving av opplærings- og arbeidsrettede tiltak. Samlet sett kan dette medføre at kommunen etablerer tiltak som ikke til en hver tid utnyttes fullt ut.

Oslo kommune vil også minne om at innstramningen i regelverket for arbeidsavklaringspenger medfører at flere må vurderes for kvalifiseringsprogrammet. Kommunene får i større grad ansvar for, og kostnadene ved, å avklare brukere for opplæring, arbeid eller andre trygdeytelser.

Oslo kommune legger til grunn at økte kostnader for kommunen kompenseres fullt ut.