Høringsinnspill til ny havne- og farvannslov fra Luftfartstilsynet Dato: 13.06.2018 Svartype: Med merknad Forslaget til ny havne- og farvannslov i NOU 2018:4 tematiserer bl.a. forholdet mellom det maritime regelverket og luftfartsregelverket når det gjelder sjøfly. I medhold av luftfartsloven gjelder det etter § 7-5 som hovedregel et krav om konsesjonsplikt før et sjøområde kan tas i bruk som landingsplass. Konsesjonsplikten gjelder fra første flybevegelse, men det er i forskrift gjort unntak. Videre er sjøflypiloter i medhold av luftfartsloven § 9-1 og europeisk luftfartsregulering bundet av regler om lufttrafikk og operative forhold som omfatter landing og avgang på vann. Piloter er dessuten underlagt et rapporteringsregime knyttet til hendelser og ulykker etter luftfartsloven kapittel 12. Det er naturlig at myndighetene for maritim forvaltning og luftfartsforvaltning har en overlappende kompetanse når det gjelder regulering av sjøflyaktivitet og de områdene som brukes til dette. Men etter Luftfartstilsynets oppfatning er det hensiktsmessig at det så langt som mulig tydeliggjøres hvor havne- og farvannsloven vil ha berøringspunkter mot sjøfly. For Luftfartstilsynet er det sentrale å peke på at det kan være uheldig om sjøfly omfattes av maritim regulering som er ment å omfatte fartøyer som utelukkende er maritime. Så vidt vi forstår forslaget til ny havne- og farvannslov er det forslagene til §§ 3, 8 og 13 i loven som er aktuelle i dette perspektivet. Disse gjelder hhv. definisjonen av fartøy, muligheten til nærmere regulering av ferdsel i farvann ved forskrifter og enkeltvedtak, og tiltak som krever tillatelse. Luftfartstilsynet ønsker å gi noen kommentarer til lovforslaget knyttet til disse bestemmelsene. Luftfartstilsynet er positive til at lovutvalget kommenterer at det nye fartøysbegrepet avgrenses mot sjøfly som utfører landings- eller avgangsoperasjoner (s. 168 første kolonne). Fartøysbegrepet etter gjeldende rett bygger på en annen forståelse av når sjøfly er sjøgående og når det er et luftfartøy. Sjøfly under avgang og landing har som følge av denne definisjonen blitt omfattet av lokale forskrifter om hastighetsbegrensninger på sjøen. Dette har resultert i et redusert antall egnede landing- og avgangsmuligheter med sjøfly. I utgangspunktet løser derfor definisjonsendringen det som etter vår mening er et problem etter gjeldende rett. Luftfartstilsynet registrerer samtidig at avgrensning av fartøysbegrepet mot sjøfly som lander eller tar av, er gjort som en merknad til legaldefinisjonen av fartøy i § 3 bokstav b. Så vidt vi kan se, er fartøysbegrepet ikke drøftet nærmere i forbindelse med forskrifts- og enkeltvedtakskompetansen i forslaget til § 8 eller tiltak som krever tillatelse etter forslaget til § 13. Etter Luftfartstilsynets oppfatning er det da ikke nødvendigvis klart i hvilke tilfeller avgrensningen av fartøysbegrepet mot sjøfly som tar av eller lander er ment som en begrensning av kompetansen til å treffe nærmere bestemmelser eller søknadsplikten etter hhv. §§ 8 og 13. Så vidt Luftfartstilsynet forstår, kan det etter § 8 fastsettes regulering som direkte eller indirekte vil kunne omfatte ulike typer aktivitet i farvann. § 13 har også et vidt anvendelsesområde som ikke er begrenset til fartøysbegrepet. Utvalget bemerker om søknadsplikten at det er tilstrekkelig med en rimelig mulighet for at et tiltak kan virke forstyrrende på ferdselen (s. 174 første kolonne). Problemstillingen for Luftfartstilsynet er derfor om sjøfly etter forslagene til §§ 8 og 13 kan bli omfattet av reguleringer som i utgangspunktet er rettet mot båter o.a. fartøyer som bare er maritime. Luftfartstilsynet ber på denne bakgrunn Samferdselsdepartementet om å vurdere om det er behov for en nærmere avklaring av i hvilken grad sjøfly under avgang og landing kan reguleres etter disse bestemmelsene. Et alternativ for å avklare dette er å ta inn en presumsjon, slik at enkeltvedtak og forskrift etter § 8 anses ikke å omfatte avgang og landing med sjøfly med mindre det eksplisitt er nevnt i vedtaket. Det kan også være hensiktsmessig at departementet i lovproposisjonen vurderer om og eventuelt i hvilken utstrekning sjøflyaktivitet kan være søknadspliktig etter § 13. Søknadsplikt etter denne bestemmelsen vil i tilfelle være parallell med konsesjonsplikten etter luftfartsloven § 7-5. Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen
