Høringssvar fra MSD (Norge) AS
Vi viser til i ovennevnte høringsforslag, og har to innspill til høringsnotatet:
1. Forslag om klassifisering av clostridium difficile (C. difficile) som smittsom sykdom i gruppe A
MSD støtter forslaget.
2. Forslag om å ta inn kjønnsvorter (kondylomer) i listen over smittsomme sykdommer i gruppe A
HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i verden, og 90% av alle kjønnsvorter forårsakes av HPV-genotypene 6 og 11. Forekomsten av synlige kjønnsvorter er økende både for menn og kvinner (Ref. Folkehelseinstituttet). Videre vet vi at sykdommen påfører de som rammes et betydelig psykososialt traume, de kan persistere over lang tid, og det er et faktum at behandlingsalternativene både kan være ubehagelige, ineffektive og vanskelig tilgjengelige.
Det finnes i dag ingen god oversikt over insidensen og den epidemiologiske utviklingen av denne sykdommen. Vaksine mot de to HPV-typene som forårsaker kjønnsvorter har vært omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i 7. klassetrinn i perioden 2009 til 2016. Fra 2017 ble det byttet til en HPV-vaksine som ikke beskytter mot kjønnsvorter, og fagmiljøene har ved flere anledninger utrykt bekymring for hvordan dette vil påvirke den epidemiologiske utviklingen for kjønnsvorter i Norge.
Ved å innføre kjønnsvorter som meldepliktig sykdom, vil man både få kontroll på den epidemiologiske utviklingen, samtidig som man vil kunne få et robust datagrunnlag for senere valg av HPV-vaksine til barnevaksinasjonsprogrammet. Det vil også være mulig på et senere tidspunkt i forskningsøyemed å koble MSIS-data til vaksinasjonsregisteret for å beregne både effektivitet og eventuelt flokkbeskyttelse som følge av vaksinasjonsprogrammet. Videre vil sannsynligvis et økt fokus både hos myndigheter og helsepersonell gjennom MSIS-meldesystemet kunne bidra positivt til en fremtidig eliminasjonsstrategi for HPV-relatert sykdom.
Inklusjon av kjønnsvorter i listen over meldepliktige sykdommer passer svært godt med registerets formål, nemlig «å beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold, oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer, gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak, evaluere virkninger av smitteverntiltak og drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker.» Registeret skal i tillegg legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Vi mener at denne endringen i MSIS-forskriften bidrar til ytterligere å styrke smittevernet i Norge.
Subsidiært er MSD sitt forslag at kjønnsvorter inntas i gruppe C i listen over summarisk meldepliktige sykdommer. Det vil også kunne gi en god oversikt over den epidemiologiske situasjonen, men dataene kan da ikke brukes i forskningsøyemed som krever kobling til andre registre med personidentifiserbare data. Fordi kjønnsvorter også kan persistere i lang tid, vil det være en risiko for dobbeltregistrering dersom de enkelte rapportene ikke kobles til personnummer.
Nytten av å ta inn kjønnsvorter i listen over meldepliktige sykdommer endringene i MSIS veier opp for personvernulempene som økt behandling av sensitive opplysninger gir, og MSD ber Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere dette forslaget grundig.
1. Forslag om klassifisering av clostridium difficile (C. difficile) som smittsom sykdom i gruppe A
MSD støtter forslaget.
2. Forslag om å ta inn kjønnsvorter (kondylomer) i listen over smittsomme sykdommer i gruppe A
HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i verden, og 90% av alle kjønnsvorter forårsakes av HPV-genotypene 6 og 11. Forekomsten av synlige kjønnsvorter er økende både for menn og kvinner (Ref. Folkehelseinstituttet). Videre vet vi at sykdommen påfører de som rammes et betydelig psykososialt traume, de kan persistere over lang tid, og det er et faktum at behandlingsalternativene både kan være ubehagelige, ineffektive og vanskelig tilgjengelige.
Det finnes i dag ingen god oversikt over insidensen og den epidemiologiske utviklingen av denne sykdommen. Vaksine mot de to HPV-typene som forårsaker kjønnsvorter har vært omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i 7. klassetrinn i perioden 2009 til 2016. Fra 2017 ble det byttet til en HPV-vaksine som ikke beskytter mot kjønnsvorter, og fagmiljøene har ved flere anledninger utrykt bekymring for hvordan dette vil påvirke den epidemiologiske utviklingen for kjønnsvorter i Norge.
Ved å innføre kjønnsvorter som meldepliktig sykdom, vil man både få kontroll på den epidemiologiske utviklingen, samtidig som man vil kunne få et robust datagrunnlag for senere valg av HPV-vaksine til barnevaksinasjonsprogrammet. Det vil også være mulig på et senere tidspunkt i forskningsøyemed å koble MSIS-data til vaksinasjonsregisteret for å beregne både effektivitet og eventuelt flokkbeskyttelse som følge av vaksinasjonsprogrammet. Videre vil sannsynligvis et økt fokus både hos myndigheter og helsepersonell gjennom MSIS-meldesystemet kunne bidra positivt til en fremtidig eliminasjonsstrategi for HPV-relatert sykdom.
Inklusjon av kjønnsvorter i listen over meldepliktige sykdommer passer svært godt med registerets formål, nemlig «å beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold, oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer, gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak, evaluere virkninger av smitteverntiltak og drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker.» Registeret skal i tillegg legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Vi mener at denne endringen i MSIS-forskriften bidrar til ytterligere å styrke smittevernet i Norge.
Subsidiært er MSD sitt forslag at kjønnsvorter inntas i gruppe C i listen over summarisk meldepliktige sykdommer. Det vil også kunne gi en god oversikt over den epidemiologiske situasjonen, men dataene kan da ikke brukes i forskningsøyemed som krever kobling til andre registre med personidentifiserbare data. Fordi kjønnsvorter også kan persistere i lang tid, vil det være en risiko for dobbeltregistrering dersom de enkelte rapportene ikke kobles til personnummer.
Nytten av å ta inn kjønnsvorter i listen over meldepliktige sykdommer endringene i MSIS veier opp for personvernulempene som økt behandling av sensitive opplysninger gir, og MSD ber Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere dette forslaget grundig.