Kapittel 1
Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene) støtter at pasientsentret tilnærming må være en av hjørnesteinene i det palliative tilbudet. Det sykdomsrettede perspektiv vil alltid være sentralt i et tilbud som handler om liv og død, men et godt liv og en verdig død handler om mer enn medisinske tiltak.
Kapittel 4, Verdier
Det er et overordnet mål at den alvorlig og uhelbredelig syke skal få hjelp til å leve den siste tiden så normalt, aktivt og meningsfullt som mulig. Tjenestetilbudet må ta utgangspunkt i hva som er viktig for den det gjelder. Pasientsentrert tjeneste er et verdivalg og stiller krav til at det faglige tilbudet kan møte pasientens individuelle behov og ønsker bl.a. gjennom et tverrfaglig tjenestetilbud.
Kapittel 6, Pasienttilpassede forløp
Pasientforløp angir en standard på utredning og behandling knyttet til en definert diagnose og gir en forutsigbarhet i tilbud og forventet ventetid.
Faren er at standarden kan komme i veien for reell brukermedvirkning/samvalg og skreddersøm for å oppnå målet om pasientsentrert tilbud. Det er derfor viktig at det utarbeides en individuell plan for forløpet.
Planen må være fleksibel, gi rom for endringer underveis og beskrive samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenestens tilbud når pasienten i perioder bor hjemme. For å sikre et godt koordinert tilbud må pasienten ha koordinator i både spesialist og kommunehelsetjenesten som sikrer gode overganger. Dette er spesielt viktig når pasienten ønsker mye hjemmetid og hjemmedød.
NOU’en uttrykker at tilbudet skal være pasientsentrert. Under beskrivelse av pasienttilpassede forløp i utredningen er det primært forløpet i det medisinske og pleiefaglige tilbudet som omtales. Det er selvfølgelig viktig, men det er ikke nok. Under kapittel 4, Verdier, er Hippokrates sitert; «Viktigere enn å vite hvilken sykdom et menneske har, er det å vite hvilket menneske som har sykdommen». Hvilke ressurser, interesser, roller, vaner har pasienten? Hvilke aktiviteter oppleves som meningsfulle, gir glede, avveksling, pause fra sykdommen? Hvordan vil pasienten delta sosialt, med familien, i samfunnet? Ønsker pasienten å ivareta så mye som mulig av hverdagsaktivitetene selv eller ønskes hjelp så de reduserte kreftene kan brukes til noe annet som er viktigere. Ergoterapeutene mener derfor at begrept personsentrert er å foretrekke framfor pasientsentrert
Hvordan vil pasienten bruke den siste tiden? Dette må være en viktig del av kartleggingen og tilretteleggingen for at tilbudet kan sies å være pasientsentret. Ergoterapeuter har god kompetanse på å tilrettelegge for ønsket aktivitet og deltakelse ut i fra pasientens ferdigheter og ønsker.
Faren er at standarden kan komme i veien for reell brukermedvirkning/samvalg og skreddersøm for å oppnå målet om pasientsentrert tilbud. Det er derfor viktig at det utarbeides en individuell plan for forløpet.
Planen må være fleksibel, gi rom for endringer underveis og beskrive samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenestens tilbud når pasienten i perioder bor hjemme. For å sikre et godt koordinert tilbud må pasienten ha koordinator i både spesialist og kommunehelsetjenesten som sikrer gode overganger. Dette er spesielt viktig når pasienten ønsker mye hjemmetid og hjemmedød.
NOU’en uttrykker at tilbudet skal være pasientsentrert. Under beskrivelse av pasienttilpassede forløp i utredningen er det primært forløpet i det medisinske og pleiefaglige tilbudet som omtales. Det er selvfølgelig viktig, men det er ikke nok. Under kapittel 4, Verdier, er Hippokrates sitert; «Viktigere enn å vite hvilken sykdom et menneske har, er det å vite hvilket menneske som har sykdommen». Hvilke ressurser, interesser, roller, vaner har pasienten? Hvilke aktiviteter oppleves som meningsfulle, gir glede, avveksling, pause fra sykdommen? Hvordan vil pasienten delta sosialt, med familien, i samfunnet? Ønsker pasienten å ivareta så mye som mulig av hverdagsaktivitetene selv eller ønskes hjelp så de reduserte kreftene kan brukes til noe annet som er viktigere. Ergoterapeutene mener derfor at begrept personsentrert er å foretrekke framfor pasientsentrert
Hvordan vil pasienten bruke den siste tiden? Dette må være en viktig del av kartleggingen og tilretteleggingen for at tilbudet kan sies å være pasientsentret. Ergoterapeuter har god kompetanse på å tilrettelegge for ønsket aktivitet og deltakelse ut i fra pasientens ferdigheter og ønsker.
Kapittel 9, Organisering, struktur og kompetanse
Det er en grunnleggende verdi å legge til rette for at pasienter som kan og vil være hjemme, og de som ønsker å dø hjemme, skal få mulighet til det.
Det stiller krav til tjenestene på alle nivå. Når tiden er begrenset er det svært viktig at opplevelsen av å være hjemme blir god for både pasient og pårørende.
Utskrivning må planlegges nøye i samarbeid mellom spesialist – og kommunehelsetjenesten. I tillegg til medisinsk avklaring er det nødvendig med funksjonsvurdering for å planlegge nødvendig oppfølging i kommunehelsetjenesten. Det kan være både fysisk, psykisk og kognitiv funksjon som er nedsatt og krever tilrettelegging eller praktisk bistand. Kognitiv funksjon burde vært mer omtalt i utredningen.
Nødvendig tilrettelegging i hjemmet må være på plass før utskrivning. Kort liggetid på sykehus, raske endringer i tilstand gjør det nødvendig å handle raskt. Det er derfor viktig med tilgang på ergoterapeut for å sikre gode overganger. Det vil hindre uønskede reinnleggelser som gir uverdige opplevelser for pasient og pårørende.
Ergoterapeuter tar alltid utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte. Sentralt i kartlegging er å finne hva som gir glede, mestring og mening. Dette er spesielt viktig når tid og krefter er begrenset. Ergoterapeuter har kompetanse på å kartlegge og tilrettelegge for aktivitet og deltakelse og vil derfor ha sentral kompetanse i spesialisthelsetjenesten for å sikre gode utskrivinger, i ambulante team for å støtte pasient, familie og de kommunale tjenestene, og i det kommunale tilbudet til denne pasientgruppen.
Ergoterapeutene mener at mennesker i palliativ fase må få tilbud om aktivitet for å vedlikeholde funksjonsnivå og mestring av dagliglivets aktiviteter så de kan klare seg selv og bo hjemme lengst mulig – hvis de ønsker det. Det å opprettholde vaner, roller og identitet lengst mulig har verdi i seg selv. Viktige hverdagsaktiviteter må ikke bli underordnet når mennesker får en alvorlig sykdom, snarere kan disse aktivitetene være med på å opprettholde struktur, sosial deltakelse og normalitet. Det å engasjere seg i interesser og ta i bruk egne ressurser, fylle tiden med meningsfullt innhold, få opprettholde roller og relasjoner, bli bekreftet og sett i et fellesskap med andre har stor innvirkning på pasientens opplevelse av helse og velvære. Prioritering av dette vil bidra til et personsentrert tilbud. Dette ønsker ergoterapeuter å bidra til.
Ergoterapeutene er fornøyd med at utredningen anbefaler at ergoterapeut bør være tilgjengelig kompetanse på de ulike nivå i tjenesten. Ergoterapeutene erfarer imidlertid at finansieringsordningene knyttet til innsatsstyrt finansiering, ambulant og poliklinisk virksomhet er en utfordring. Ergoterapeuter utløser i liten grad takster og kan derfor velges bort når team skal settes sammen. Ergoterapeutene ønsker derfor at varslede endringer i finansiering av palliasjon i spesialisthelsetjenesten bygger opp om anbefalt struktur og bemanning innen palliasjon.
Utredningen omtaler Dagbehandling som et medisinsk tilbud med lege- og sykepleiertjenester og tilgang til konsultasjoner hos alle medlemmer av det palliative team. Dagbehandling bør gi et tilbud ut over det medisinske, noe bl.a. dagtilbudet på Hospice Lovisenberg gjør. Her får pasientene tilbud om å delta i en rekke aktiviteter, får psykososial støtte, undervisning, lære seg å leve med sykdommen og ikke minst en opplevelse av å bli sett og høre til i et fellesskap. Dette dagtilbudet har tverrfaglig bemanning for å kunne møte pasientenes ulike behov.
Det stiller krav til tjenestene på alle nivå. Når tiden er begrenset er det svært viktig at opplevelsen av å være hjemme blir god for både pasient og pårørende.
Utskrivning må planlegges nøye i samarbeid mellom spesialist – og kommunehelsetjenesten. I tillegg til medisinsk avklaring er det nødvendig med funksjonsvurdering for å planlegge nødvendig oppfølging i kommunehelsetjenesten. Det kan være både fysisk, psykisk og kognitiv funksjon som er nedsatt og krever tilrettelegging eller praktisk bistand. Kognitiv funksjon burde vært mer omtalt i utredningen.
Nødvendig tilrettelegging i hjemmet må være på plass før utskrivning. Kort liggetid på sykehus, raske endringer i tilstand gjør det nødvendig å handle raskt. Det er derfor viktig med tilgang på ergoterapeut for å sikre gode overganger. Det vil hindre uønskede reinnleggelser som gir uverdige opplevelser for pasient og pårørende.
Ergoterapeuter tar alltid utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte. Sentralt i kartlegging er å finne hva som gir glede, mestring og mening. Dette er spesielt viktig når tid og krefter er begrenset. Ergoterapeuter har kompetanse på å kartlegge og tilrettelegge for aktivitet og deltakelse og vil derfor ha sentral kompetanse i spesialisthelsetjenesten for å sikre gode utskrivinger, i ambulante team for å støtte pasient, familie og de kommunale tjenestene, og i det kommunale tilbudet til denne pasientgruppen.
Ergoterapeutene mener at mennesker i palliativ fase må få tilbud om aktivitet for å vedlikeholde funksjonsnivå og mestring av dagliglivets aktiviteter så de kan klare seg selv og bo hjemme lengst mulig – hvis de ønsker det. Det å opprettholde vaner, roller og identitet lengst mulig har verdi i seg selv. Viktige hverdagsaktiviteter må ikke bli underordnet når mennesker får en alvorlig sykdom, snarere kan disse aktivitetene være med på å opprettholde struktur, sosial deltakelse og normalitet. Det å engasjere seg i interesser og ta i bruk egne ressurser, fylle tiden med meningsfullt innhold, få opprettholde roller og relasjoner, bli bekreftet og sett i et fellesskap med andre har stor innvirkning på pasientens opplevelse av helse og velvære. Prioritering av dette vil bidra til et personsentrert tilbud. Dette ønsker ergoterapeuter å bidra til.
Ergoterapeutene er fornøyd med at utredningen anbefaler at ergoterapeut bør være tilgjengelig kompetanse på de ulike nivå i tjenesten. Ergoterapeutene erfarer imidlertid at finansieringsordningene knyttet til innsatsstyrt finansiering, ambulant og poliklinisk virksomhet er en utfordring. Ergoterapeuter utløser i liten grad takster og kan derfor velges bort når team skal settes sammen. Ergoterapeutene ønsker derfor at varslede endringer i finansiering av palliasjon i spesialisthelsetjenesten bygger opp om anbefalt struktur og bemanning innen palliasjon.
Utredningen omtaler Dagbehandling som et medisinsk tilbud med lege- og sykepleiertjenester og tilgang til konsultasjoner hos alle medlemmer av det palliative team. Dagbehandling bør gi et tilbud ut over det medisinske, noe bl.a. dagtilbudet på Hospice Lovisenberg gjør. Her får pasientene tilbud om å delta i en rekke aktiviteter, får psykososial støtte, undervisning, lære seg å leve med sykdommen og ikke minst en opplevelse av å bli sett og høre til i et fellesskap. Dette dagtilbudet har tverrfaglig bemanning for å kunne møte pasientenes ulike behov.
Kapittel 11, Frivillige
Utredningen løfter fram frivillige som en viktig ressurs i det palliative arbeidet. Ergoterapeutene er ikke uenige i det. Det er imidlertid viktig å se begrensningen i hvilke oppgaver som kan tillegges de frivillige. Det nevnes at de frivillige kan bidra til livsberikelse gjennom bl.a. kulturelle og andre estetisk opplevelser, lage gode sosiale fellesskap. De frivilliges innsats nevnes også for personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Ergoterapeutene er opptatt av at pasienter i en palliativ fase er sårbare med sammensatte og kompliserte behov av fysisk, psykisk, sosial og kognitiv karakter. Dette krever faglig spisskompetanse. Bruken av ufaglærte frivillige må begrenset til avgrensede oppgaver. Likemannsarbeid overfor pårørende kan være et eksempel, som ivaretakelse av praktiske oppgaver.