Dato: 29.01.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelsen er utarbeidet av barnevernsseksjonen i Oppvekst- og velferdsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag. Statsforvalteren i Trøndelag støtter etableringen av undersøkelsesordningen. Vi ser imidlertid behov for retningslinjer som klargjør samarbeidet og grensegangen mellom Statens helsetilsyn sin undersøkelsesordning og statsforvalterens tilsyn. Her bør det bl.a. tydeliggjøres hvilke type saker som egner seg for hvilken ordning, og hvilke saker som eventuelt bør underlegges både tilsyn og undersøkelse av den nye ordningen. Statsforvalterens meldeplikt til undersøkelsesordningen bør også utdypes nærmere i retningslinjene. Skillelinjen mellom meldeplikt etter denne ordningen og statsforvalterens orientering om alvorlige saker til Statens helsetilsyn som overordnet organ på tilsyn, bør tydeliggjøres. Videre bør det fremgå at statsforvalterne skal få rask og utfyllende informasjon om de konklusjoner Statens helsetilsyns undersøkelsesordning trekker, slik at konklusjonene også kan formidles gjennom statsforvalterens videre tilsynsarbeid og veiledning overfor sektor. Statsforvalteren i Trøndelag har følgende kommentarer til de foreslåtte bestemmelsene: Til § 2 Virkeområde : Undersøkelsesordningen skal omhandle alvorlige saker mot barn . Merknaden til bestemmelsen viser imidlertid at det under gitte forutsetninger skal kunne åpnes for saker om unge voksne. Statsforvalteren i Trøndelag foreslår for tydelighetens skyld, at det tas inn en presisering i lovteksten på hvilke vilkår ordningen også kan omhandle personer over 18 år. Statsforvalteren vurderer at det er naturlig med en absolutt øvre grense på 25 år jf. barnevernslovens § 1-2 første ledd. Til § 4 Oppgavene til Statens helsetilsyns undersøkelsesordning : Departementet foreslår i tredje ledd tre alternative forslag for når Statens helsetilsyn kan starte undersøkelse av en sak, og ber om høringsinstansenes synspunkter på de ulike alternativene. Statsforvalteren i Trøndelag synes dette er en vanskelig vurdering, men har kommet fram til å anbefale en mellomløsning mellom alternativ nr. 3 og 1. En mulig formulering kan være: « Statens helsetilsyn skal som hovedregel i sitt arbeid etter denne loven ikke undersøke saker før de er endelig strafferettslig avgjort eller ferdig behandlet av tilsynsmyndigheter. I særlige tilfeller og der det er ubetenkelig, kan Statens helsetilsyn undersøke en sak som er under etterforskning eller tilsyn. I slike tilfeller må tidspunkt for og omfang av undersøkelsen avklares med politiet og/eller tilsynsmyndigheter.» Statsforvalteren i Trøndelag vektlegger faren for at en undersøkelse som pågår mens saken er under strafferettslig behandling, kan komme i konflikt med straffesaksbehandlingen. Vi vektlegger videre at denne reguleringen også er valgt for Statens kommisjon for partnerdrap. Etter vår vurdering vil disse to ordningene møte flere like problemstillinger, ikke minst knyttet til uskyldspresumpsjonen. I forslagets § 8 tredje ledd presiseres det at undersøkelsesordningen skal låne politidokumenter dersom saken er rettskraftig avgjort . Også dette tilsier at hovedregelen for oppstart av undersøkelsen bør være etter at saken er rettskraftig avgjort. Vi vurderer det som uheldig at tilsynsmyndigheten og undersøkelsesordningen som en hovedregel skal arbeide parallelt, da ordningene vil medføre flere sammenfallende undersøkelser og vurderinger. Det vil kunne undergrave tilliten til tilsynsmyndigheten og undersøkelsesordningen dersom ordningene kommer fram til ulike konklusjoner. Videre vil samtidighet medføre unødvendig dobbeltarbeid for begge instansene. Vi ser imidlertid at det kan være saker der disse hensynene ikke gjør seg gjeldende. I slike tilfeller bør undersøkelsesordningen, etter dialog med politiet og/eller tilsynsmyndigheten, kunne starte opp arbeidet før etterforskning og/eller tilsynet er avsluttet. Til § 6 Melding til Statens helsetilsyns undersøkelsesordning om alvorlige saker: Departementet foreslår i tredje ledd tre alternative forslag for når politiet og statsforvalteren plikter å melde en sak til undersøkelsesordningen. Statsforvalteren i Trøndelag vurderer alternativ nr. 1 som det mest aktuelle. Slik Statsforvalteren forstår det, gir dette det tidligst foreslåtte tidspunktet for meldeplikt. Dette alternativet gir også en viktig presisering om at politi og statsforvalter kan melde inn saker tidligere. Dette alternativet kommuniserer også best med den ordningen vi har anbefalt i § 4 om når undersøkelsesordningen kan starte opp arbeidet i en sak. Statsforvalteren stiller spørsmål med hvorfor meldeplikten er foreslått lagt så langt ut i politiets og statsforvalterens arbeid med saken. Det at undersøkelsesordningen blir orientert, betyr ikke at Statens helsetilsyn umiddelbart starter undersøkelse i saken. Vi har videre vanskeligheter med å se sammenhengen mellom alternativene som er valgt for meldeplikt og de alternative forslagene til når Statens helsetilsyn kan starte undersøkelse av en sak i forslagets § 4. Meldeplikten er knyttet til saker om barn og fornærmede under 18 år . Statsforvalteren viser til vår kommentar til § 2 om at ordningen på gitte vilkår også skal kunne omhandle unge voksne over 18 år. For at Statens helsetilsyns undersøkelsesordning skal kunne bli kjent med disse sakene, bør det vurderes å innta meldeplikt eller adgang til å melde også i disse tilfellene. Departementet ber om synspunkt på om det i loven bør gis en uttømmende liste over straffebestemmelser som politiet skal melde fra om. Statsforvalteren synes det er vanskelig å si noe eksplisitt om meldeplikten for politiet. For den foreslåtte meldeplikten til statsforvalteren, vurderer vi at merknaden til bestemmelsen sammenholdt med den foreslåtte ordlyden gir god veiledning. Vi ser likevel behov for nærmere presiseringer i retningslinjer for samarbeidet mellom Statens helsetilsyns undersøkelsesordning og statsforvalterens tilsyn. Til § 7 Underretning og adgang til å uttale seg: Statsforvalteren i Trøndelag er positive til bestemmelsen, men stiller spørsmål om det er god nok sammenheng mellom det som her foreslås, og det som foreslås i § 10 om barnets rett til å uttale seg. For at barnet skal kunne bruke uttaleretten i § 10, må barnet informeres om saken. Det fremgår av merknaden til § 7 at informasjonen til barnet bør gå via foreldrene med mindre barnet er under offentlig omsorg. Statsforvalteren foreslår heller at underrettingen bygger på prinsippet som fremgår i forvaltningsloven § 16 første ledd. Dvs. at informasjon bør gå direkte til barn over 15 år. Statsforvalteren opplever videre merknaden uklar på hva det er foreldre skal orienteres om, – at underretting er sendt barnet eller om det er foreldrene som skal orientere barnet om saken og retten til å uttale seg. Til § 10 Barns rett til å uttale seg : Statsforvalteren i Trøndelag er positive til bestemmelsen, men stiller spørsmål om ordningen vil få tak i barnet saken gjelder, slik dette er foreslått regulert. Vi viser til vår kommentar til forslagets § 7. Til § 11 Taushetsplikt : Statsforvalteren i Trøndelag mener at bestemmelsens fjerde ledd er utydelig. Vi foreslår heller følgende formulering: « Unntaket i andre og tredje ledd, om med mindre tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til hendelsen, gjelder ikke for opplysninger som er utlevert fra politiet.» Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
