NFF - Høringssvar på Utredning av pengestrømmer Dato: 15.05.2018 Svartype: Med merknad Norske Filmdistributørers Forening har med stor interesse lest utredningen om pengestrømmer i verdikjeden for norske filmer og serier. Norske filmdistributørers forening er primært en forening for kinodistributører, men flere av medlemmene har også distribusjon på hjemmemarkedet, så vi tillater oss å også kommentere denne delen av utredningen. Vi har derimot begrenset innsikt i serie / TV distribusjon og produksjon/finansiering av filmer /serier, og vil ikke gå inn på disse områdene da vi regner med at produsentforeningen vil utdype dette. Flere av medlemmene i Norske Filmdistributørers Forening har bidratt med tall og innsikt til utredningen, og har opplevd prosessen og dialogen som ryddig og konstruktiv. Generelt syntes vi utredningen gir et godt bilde på situasjonen i markedet. Et dominerende kinovindu, som det viktigste vinduet for inntekt til norsk film. De påfølgende vinduene som vokser noe, men ikke på langt nær kan kompensere det store tapet av DVD/VHS salget i markedet. Et enorm SVOD marked (i forbrukerkroner), som bidrar med svært lite inntekt til distributør/produsent. Det er i midlertid vanskelig å lage et helt komplett bilde da filmårene varierer sterkt etter mengden og ikke minst størrelsen på de lokale filmene som lanseres. At 2010 og 2016 velges ut som år for undersøkelsen er forståelig (før og etter digitalisering), men det gjør også at man ikke nødvendigvis får helt korrekt bilde på alle områder. En mer komplett utredning burde inneholdt flere års perspektiv. En distributørs rolle, som forvalter av rettigheter av en norsk film i flere vinduer vil være å maksimere inntjening for filmen og filmens produsent, samtidig som man skal utvikle og bygge filmmarkedet som er under sterke utfordringer og store forandringer. Det er derfor viktig at både NFI og Kulturdepartementet er i tett dialog med distribusjonsbransjen om felles målsetninger og tiltak for å bedre kårene for norske filmer. Tiltak/ideer som på papiret eller for enkeltvinduer kan være positive kan ha en direkte ødeleggende effekt på andre vinduer og redusere en films totale inntjening og på sikt skremme vekk private investeringer i norsk film. Kun med samarbeid og dialog kan vi i fellesskap oppnå et økt norsk filmmarked. Vi vil nå gå igjennom mer spesifikke punkter fra utredelsen. NFI’s test av tilgjengelighet av norsk film på digitale flater er misvisende. Det er sjelden at det er tilgjengelighet som er utfordringen, men mangel på villige til å betale for eller fronte produktene. At ikke de norske filmene er tilgjengelig på flere plattformer samtidig er det helt naturlige grunner til, og da spesielt SVOD vinduet. Lite fokus fra SVOD aktørene på lokalt innhold, dårlig fronting og det viktigste punktet – lav betalingsvilje for norsk innhold gjør at vinduet kommer sent og i enkelte tilfeller at filmen aldri blir tilgjengelig i dette vinduet. En lengre periode med god synbarhet i TVOD vinduet vil ofte være å foretrekke kontra et dårlig betalt SVOD vindu. Avgjørende for bransjen og fremtiden til den at kravet om medfinansiering fra partene som tjener penger på formidlingen også bidrar til nye produksjoner og en vekst av markedet. Det har vært flere debatter/innlegg på området, men om det skal gjennomføres må nok mer regulering og krav på plass. Det vises flere steder til det sorte vinduet, altså vinduet hvor filmer ikke er tilgjengelig andre steder enn piratsider. Alle distributører jobber med å optimalisere strukturen for å nettopp sørge for best mulig vilkår for en film. Normalt sett er ikke dette sorte vinduet så langt, men spesielt i de tilfellene hvor en film går langt dårligere på kino enn antatt, kan vinduet bli noe langt. Men på mange av de store norske filmene, hender det at disse fortsatt går på kino i de store byene når den lanseres i de tidligste vinduene. Her vil bransjen fortsette optimaliseringen og ha en tett dialogen rundt datosetting. Under kapittelet «Inntekter til produsentleddet» står det: « Den typiske produsent-distributør-avtalen medfører at produsenten har høy risiko, men også en betydelig oppside. Inntil distribusjonskostnadene er dekket av inntektsstrømmene vil produsenten typisk ha få eller ingen inntekter, men så snart disse er dekket mottar produsenten det meste av inntektene. » Dette punktet føler vi er feil formulert, da distributørene tar en ekstrem risiko i filmer i dag. Distributørens MG-innsats har vokst voldsomt de siste årene, sammen med økte lanseringskostnader. Dette er et paradoks i et marked for store deler av omsetningen har forsvunnet. Det er korrekt slik det beskrives at distributøren har 0-prioritet på pengene inn, men når utlegget er enormt tar det lang tid å spille investeringen tilbake. Og når det først er spilt inn, sitter distributøren, som det også står i utredningen, igjen med en meget liten andel ifht størrelsen på investeringen. I dette bildet må det også inn at produsenten/produksjonen ofte får tilbake penger på et tidligere tidspunkt via etterhåndsstøtten. Vi mener at det korrekte bildet er at både distributør og produsent har meget høy risiko i norske produksjoner i dag. Det spekuleres også i om distributørers investeringer har gått ned mellom de to utvalgte årene. Her igjen mener vi at de to utvalgte årene vil skape en variasjon som ikke representerer det faktiske markedet. Etter vår erfaring har investeringene i norsk film fra distribusjonssiden økt de siste årene. Etter at kinomarkedet ble heldigitalisert antok mange at en distributørs lanseringskostnader ville synke. Men som beskrevet i utredningen har heller det motsatte skjedd. Det digitale kinomarkedet har ført til større konkurranse om kinosetene, og et økt press på at filmer skal prestere for ikke å miste sin distribusjon/saler. Dette har ført til økte markedsføringsbudsjetter på både norske og utenlandske filmer på kino i Norge. Oppsummert føler vi som sagt at rapporten generelt tegner et riktig bilde, men vi har som dere har sett noen kommentarer. Det er viktig å være ambisiøs på norsk films vegne, i et marked som skifter men også gir mange spennende muligheter. Kampen mot piratvinduet må fortsette og vi forventer at departementet gjør alt man kan for å stoppe dette effektivt og enkelt, og at man også gjør dette i tett samarbeid med ISP’ene. Til sist vil vi igjen poengtere, som det også gjøres i utredningen, at offentlig støtte til den norske filmbransjen er helt avgjørende. Trygge rammer for tilskuddene og tett dialog er vesentlig da investeringene er store og ofte ligger langt frem i tid. Ønsket om økt privat kapital i norsk filmbransje er enkelt å få til, da den private kapitalen vil følge mengden offentlig støtte. Kutt i denne støtten vil føre til usikkerhet og økt risiko som effektivt vil fjerne mye av den private kapitalen i norsk filmproduksjon. En vesentlig suksessfaktor for norsk film er en offensiv og profesjonell formidlingsdel. Vi ser i dag en positiv utvikling, med mye privat investering, og det er nå vesentlig at myndighetene legger til rette for at denne utviklingen kan fortsette, samtidig som vi kan ta vare på de mindre og mer ideelle visningsstedene, og bransjearenaene. Tilrettelegging for industrien, kulturmoms, og støtte til tiltak ovenfor kino gjennom Film & Kino og økonomisk bidrag til festival, Cinematekene og filmklubber er vesentlig elementer i dette. Kinodistribusjon og lansering opp mot kino, er og vil være, det viktigste elementet i å bygge økonomien i filmbransjen. Norske filmdistributørers forening ser frem til tett dialog med både NFI og Kulturdepartementet i tiden fremover. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
