Dato: 30.01.2025 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsnotatet «Forslag til lov om undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn mv.» fra Barne- og familiedepartementet, med høringsfrist 31.01.2025. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark slutter seg til lovforslaget. Vi tilbakemelder våre synspunkter på de ulike alternativer Om forklaringsplikt eller om det er tilstrekkelig med en hjemmel som gir ansatte i tjenestene adgang til å forklare seg uten hinder av taushetsplikt Vi mener at lovforslaget § 9, er tilstrekkelig for at enhver uten hinder av taushetsplikten kan forklare seg for Statens helsetilsyn Vi mener at det ikke er hensiktsmessig å innføre en forklaringsplikt for undersøkelsesordningen. Vi er enig med departementet i at undersøkelsesordningens viktige samfunnsoppdrag, vil medføre at relevante offentlige myndigheter, offentlig ansatte og profesjonsutøvere ønsker å uttale seg til undersøkelsesordningen og gi nødvendige opplysninger uten at de pålegges å gjøre det. Vi følger departementets vurderinger om dette. Departementets tre alternative forslag for når Statens helsetilsyn kan starte undersøkelse av en sak, lovutkast § 4 fjerde ledd. Vi mener at alternativ 1, om at helsetilsynet kan starte undersøkelse av en hendelse som også forfølges i straffesporet eller er gjenstand for et tilsyn, bør lovfestes. Det er det beste alternativet for å forebygge at barn utsettes for alvorlig vold, overgrep og omsorgssvikt. Vi mener at undersøkelsene må kunne startes så tidlig som mulig, slik at systemsvikt kan avdekkes og uheldig praksis kan endres raskt. Formålet med undersøkelsesordningen er å identifisere systemsvikt og til læring og forbedring. Tidsfaktoren er avgjørende. Etterforskning i straffesaker og tilsynssaker kan ta svært lang tid, og barn kan lide i påvente av endelig avsluttet straffesak og tilsyn saken er ferdig. Vi er enig i at det ikke må oppstå uklarheter og motsetninger mellom politiets undersøkelse og helsetilsynets undersøkelse. En retningslinje for kontakt mellom politi, tilsynsmyndigheter og Helsetilsynet kan bidra til samarbeid og klargjøring av oppgaver og ansvarsforhold mellom de ulike myndighetene, slik at de ulike tjenestens arbeids- og ansvarsoppgaver hindres ved at Helsetilsynet iverksetter undersøkelse. Vi følger ellers departementets begrunnelse for alternativ 1. Departementet foreslår tre alternative forslag for når meldeplikten for politiet og statsforvalteren inntrer, se lovutkast § 6 tredje ledd Vi mener at alternativ 1, om at politiets og statsforvalterens meldeplikt inntrer når politiets etterforskning er ferdig og når tilsynssaken er ferdigbehandlet av Statsforvalteren, men at det åpnes for at politiet eller statsforvalteren også kan melde inn saker som er under etterforskning eller tilsyn. Vi mener at alternativ 1, om at politiet og statsforvalteren kan melde inn saker som er under etterforskning eller i pågående tilsyn, til Helsetilsynet. Alternativ 1, bidrar best til at formålet med undersøkelsesordningen oppfylles, som er å avdekke systemsvikt, og bidra til læring og forbedring i tjenestene slik at barn ikke opplever vold, omsorgssvikt og drap. Tidsperspektivet er relevant, og etterforskning i straffesaker og undersøkelser i tilsynssaker kan ta svært lang tid. Meldeplikt i alvorlige saker, på et så tidlig tidspunkt som mulig, kan hindre at barn lider unødig. Når og i hvilke saker meldeplikten inntrer, vil i en viss grad bygge på et skjønn. For å sikre at undersøkelsesordningen blir kjent med de riktige sakene, bør det lages retningslinjer for skjønnet. Vi følger ellers departementets begrunnelse for alternativ 1. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
