Merkur-programmet må bestå som samlet faglig enhet
Vi viser til rapporten fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene. Ekspertutvalget som har foreslått nye oppgaver til fylkeskommunene, foreslår at Distriktssenteret blir nedlagt. Merkur-programmet for utvikling av distriktsbutikker er vedtatt overført til Distriktssenteret pr 1/1-19.
Vi er sterkt kritisk til at Merkur-programmet nedlegges, og at oppgavene overføres til fylkeskommunene. Vi mener at det i realiteten blir en pulverisering av det svært viktige arbeidet Merkur-programmet gjør i dag.
Vi er sterkt kritisk til at Merkur-programmet nedlegges, og at oppgavene overføres til fylkeskommunene. Vi mener at det i realiteten blir en pulverisering av det svært viktige arbeidet Merkur-programmet gjør i dag.
Merkur-programmet må bestå som samlet enhet
Merkur-programmet har vært evaluert en rekke ganger, og resultatene har vært svært gode. Merkur-programmets politiske standing ble understreket senest i statsbudsjettet for 2018, da programmet fikk økt rammen med 10 millioner ut over regjeringens opprinnelige forslag. På denne bakgrunn, er ekspertutvalgets forslag overraskende.
Møreforskning evaluerte Merkur-programmet i 2014, og slo blant annet fast at sekretariatet er både tilpasningsdyktig og svært effektivt organisert. Dagens organisering ble vurdert som kostnadseffektiv, samtidig som den gir stor tilpasningsevne og tilstrekkelig kontroll, legitimitet og forankring. Møreforskning konkluderte videre med at en organisering som øker avstanden mellom departementet og Merkur-administrasjonen, vil kunne svekke departementets styringseffektivitet over satsingen på utkantbutikker.
Dagens organisering av Merkur-programmet kom i stand nettopp fordi man erfarte at det ikke fungerte å legge det til fylkeskommunene. Mangel på samlet fagmiljø, og mangel på samlet styring, gjorde både at støtteordningene ble ulikt forvaltet i fylkene. Dermed ble de heller ikke treffsikre virkemidler. Det var nettopp behovet for et samlet fagmiljø som gjorde at det daværende Næringsdepartementet valgte å opprette Merkur-programmet som et samlet og offensivt kompetanseprogram.
Dersom Distriktssenteret vedtas nedlagt, må Merkur-programmet opprettholdes i sin nåværende form. Forslaget som fremmet av ekspertutvalget, er etter vårt skjønn ensbetydende med å gjenta tidligere feil.
Møreforskning evaluerte Merkur-programmet i 2014, og slo blant annet fast at sekretariatet er både tilpasningsdyktig og svært effektivt organisert. Dagens organisering ble vurdert som kostnadseffektiv, samtidig som den gir stor tilpasningsevne og tilstrekkelig kontroll, legitimitet og forankring. Møreforskning konkluderte videre med at en organisering som øker avstanden mellom departementet og Merkur-administrasjonen, vil kunne svekke departementets styringseffektivitet over satsingen på utkantbutikker.
Dagens organisering av Merkur-programmet kom i stand nettopp fordi man erfarte at det ikke fungerte å legge det til fylkeskommunene. Mangel på samlet fagmiljø, og mangel på samlet styring, gjorde både at støtteordningene ble ulikt forvaltet i fylkene. Dermed ble de heller ikke treffsikre virkemidler. Det var nettopp behovet for et samlet fagmiljø som gjorde at det daværende Næringsdepartementet valgte å opprette Merkur-programmet som et samlet og offensivt kompetanseprogram.
Dersom Distriktssenteret vedtas nedlagt, må Merkur-programmet opprettholdes i sin nåværende form. Forslaget som fremmet av ekspertutvalget, er etter vårt skjønn ensbetydende med å gjenta tidligere feil.
Oppstykking ødelegger Merkur-programmet som kompetansemiljø
Ekspertutvalget beskriver overføring av Merkur-programmets oppgaver slik:
Fra 2019 er det lagt opp til at senteret skal ha forvalteransvaret for Merkurprogrammet (behandling av søknader). Med den endringen som utvalget foreslår for en del statlige tilskudd, vil imidlertid lokale og regionale behov i framtiden tillegges større vekt. Formålet med ordningen kan eventuelt ivaretas av fylkeskommunene dersom fylkeskommunene mener det er formålstjenlig. Fylkeskommunene kan eventuelt også samarbeide seg imellom om forvaltningen av Merkur.
Nedlegging av Merkur-programmet vil kunne føre til at en rekke dagligvarebutikker og bokhandlere i distriktene mister både økonomisk støtte og faglig hjelp.
Om oppgavene «eventuelt» ivaretas av ulike fylkeskommuner, vil dette være ensbetydende med at eventuelle midler til utvikling av distriktsbutikker forvaltes ulikt i ulike fylker. Vi støtter Merkur-programmets vurdering av at dette er et meget usikkert alternativ. Merkur vurderer selv at oppgavene deres ligger tettere på kommunene sine samfunnsutvikleroppgaver enn fylkeskommunene sine oppgaver. Samtidig er det svært urealistisk – og ineffektivt at kommunene selv kan bygge opp kompetanse på butikkutvikling. Vi er enige med Merkur-programmet i at kommunene er avhengige av et nasjonalt kompetansesenter som kan samle inn og spre kunnskap og gode eksempler på tvers av geografi.
Vi mener at ekspertutvalget undervurderer Merkur-programmets betydning som kompetansemiljø. Merkur tilbyr opplæring og rådgiving og arbeider for at butikkene skal få tilleggstjenester som øker lønnsomheten og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Dette er langt mer enn å behandle søknader. Om dagens kompetansemiljø spres over en rekke fylkeskommuner, vil det i praksis innebære en betydelig svekkelse.
Fra 2019 er det lagt opp til at senteret skal ha forvalteransvaret for Merkurprogrammet (behandling av søknader). Med den endringen som utvalget foreslår for en del statlige tilskudd, vil imidlertid lokale og regionale behov i framtiden tillegges større vekt. Formålet med ordningen kan eventuelt ivaretas av fylkeskommunene dersom fylkeskommunene mener det er formålstjenlig. Fylkeskommunene kan eventuelt også samarbeide seg imellom om forvaltningen av Merkur.
Nedlegging av Merkur-programmet vil kunne føre til at en rekke dagligvarebutikker og bokhandlere i distriktene mister både økonomisk støtte og faglig hjelp.
Om oppgavene «eventuelt» ivaretas av ulike fylkeskommuner, vil dette være ensbetydende med at eventuelle midler til utvikling av distriktsbutikker forvaltes ulikt i ulike fylker. Vi støtter Merkur-programmets vurdering av at dette er et meget usikkert alternativ. Merkur vurderer selv at oppgavene deres ligger tettere på kommunene sine samfunnsutvikleroppgaver enn fylkeskommunene sine oppgaver. Samtidig er det svært urealistisk – og ineffektivt at kommunene selv kan bygge opp kompetanse på butikkutvikling. Vi er enige med Merkur-programmet i at kommunene er avhengige av et nasjonalt kompetansesenter som kan samle inn og spre kunnskap og gode eksempler på tvers av geografi.
Vi mener at ekspertutvalget undervurderer Merkur-programmets betydning som kompetansemiljø. Merkur tilbyr opplæring og rådgiving og arbeider for at butikkene skal få tilleggstjenester som øker lønnsomheten og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Dette er langt mer enn å behandle søknader. Om dagens kompetansemiljø spres over en rekke fylkeskommuner, vil det i praksis innebære en betydelig svekkelse.
Ekspertutvalgets forslag mangler konsekvensvurdering
Ekspertgruppens forlag er svakt fundert. Det er ikke gjort noen vurderinger og utredninger av hvilke konsekvenser en eventuell nedlegging av Merkur-programmet vil få.
Dels mangler det en reell vurdering av hvordan – og om – fylkeskommunene kan opprettholde dagens effektive og faglig sterke program. Det er grunn til å frykte at en oppstykking og fordeling på fylkeskommunene, vil gå ut over både dagens effektive drift, dagens samlede kompetansemiljø, likt tilbud for distriktsbutikker i hele landet, samt departementets styringseffektivitet over satsingen på utkantbutikker. Dette kan igjen gå direkte ut over distriktsbutikkers overlevelsesevne.
Videre har ekspertutvalget helt oversett hvilke ringvirkninger distriktsbutikkenes overlevelse og utvikling har i dag. Distriktsbutikkene har stor betydning som bygdens samlingsplass, med tilbud som spenner fra post i butikk, apotek og tipping, til kunstutstilling og cafe. Videre har distriktsbutikkene stor betydning for turismen, ved å tilby alt fra turistinformasjon til klesvaskemuligheter for båtturister.
Distriktsbutikkene er i mange tilfeller navet i lokalsamfunnet, og en forutsetning for fortsatt bosetting.
På denne bakgrunn, støtter vi Merkur-programmets konklusjon, jmf deres høringssvar datert 20/3-18: Dersom det blir bestemt at Distriktssenteret skal nedlegges og oppgavene overflyttes til fylkeskommunene, må det tas grep for å sikre at Merkur opprettholdes som et nasjonalt utviklingsprogram for distriktsbutikker.
Dels mangler det en reell vurdering av hvordan – og om – fylkeskommunene kan opprettholde dagens effektive og faglig sterke program. Det er grunn til å frykte at en oppstykking og fordeling på fylkeskommunene, vil gå ut over både dagens effektive drift, dagens samlede kompetansemiljø, likt tilbud for distriktsbutikker i hele landet, samt departementets styringseffektivitet over satsingen på utkantbutikker. Dette kan igjen gå direkte ut over distriktsbutikkers overlevelsesevne.
Videre har ekspertutvalget helt oversett hvilke ringvirkninger distriktsbutikkenes overlevelse og utvikling har i dag. Distriktsbutikkene har stor betydning som bygdens samlingsplass, med tilbud som spenner fra post i butikk, apotek og tipping, til kunstutstilling og cafe. Videre har distriktsbutikkene stor betydning for turismen, ved å tilby alt fra turistinformasjon til klesvaskemuligheter for båtturister.
Distriktsbutikkene er i mange tilfeller navet i lokalsamfunnet, og en forutsetning for fortsatt bosetting.
På denne bakgrunn, støtter vi Merkur-programmets konklusjon, jmf deres høringssvar datert 20/3-18: Dersom det blir bestemt at Distriktssenteret skal nedlegges og oppgavene overflyttes til fylkeskommunene, må det tas grep for å sikre at Merkur opprettholdes som et nasjonalt utviklingsprogram for distriktsbutikker.