Barneombudets mandat
Barneombudet skal i henhold til lov og instruks arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Vi skal særlig følge
med på at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vi skal av eget tiltak, eller som høringsinstans, ivareta barn sine interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, foreslå tiltak som kan styrke barns rettsikkerhet, med mer. Barneombudets mandat er avgrenset til barn under 18 år.
med på at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vi skal av eget tiltak, eller som høringsinstans, ivareta barn sine interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, foreslå tiltak som kan styrke barns rettsikkerhet, med mer. Barneombudets mandat er avgrenset til barn under 18 år.
Merknader til forslaget
Barneombudet ser av departementets gjennomgang at det er både fordeler og ulemper for barn ved å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap. Når det gjelder de mulige ulempene doble statsborgerskap kan ha for barn, for eksempel knyttet til barnebortføring og tvangsekteskap/opphold i utlandet mot sin vilje, er det viktig at regjeringen iverksetter andre, effektive tiltak for å ivareta interessene til norske barn, herunder de med doble statsborgerskap.
Sett under ett virker det klart at fordelene ved en avvikling vil gjelde langt flere barn enn ulempene, og at muligheten til doble statsborgerskap vil være viktig for mange familier med tilknytning til flere land. Vi støtter derfor forslaget, men anbefaler at departementet går nærmere inn på konsekvensene av lovforslaget for barn når foreldre taper sine statsborgerskap.
Konsekvenser for barn av at foreldre taper sitt statsborgerskap
Barn som har fått norsk statsborgerskap som biperson (altså automatisk fordi foreldre har søkt om det), kan få sitt norske statsborgerskap kalt tilbake sammen med foreldrene, for eksempel dersom foreldrene har oppgitt uriktige opplysninger i forbindelse med søknaden. Dette er et tema som er problematisert overfor departementet tidligere, blant annet i brev fra Utlendingsnemnda (UNE) datert 8. mars 2017, der UNE uttrykker bekymring for om barns rettssikkerhet er godt nok ivaretatt i tilbakekallssaker.
Når barn og foreldre har doble statsborgerskap, er det en mulighet at det i flere saker blir ansett som forholdsmessig å både tilbakekalle det norske statsborgerskapet og å utvise foreldrene (og dermed barnet), i og med at familien har et annet statsborgerskap og dermed kan fortsette familielivet i det andre landet de er statsborgere i. I andre saker som angår barns opphold i Norge tillegges barns selvstendige tilknytning til riket vekt, i og med at barn i henhold til barnekonvensjonen er selvstendige rettssubjekter med egne rettigheter som skal vurderes uavhengig av foreldrenes handlinger. Vi er kjent med at Utlendingsnemnda også vurderer forholdsmessigheten av tilbakekall i saker i dag, men dette er slik vi forstår det først og fremst basert på praksis i nemnda og domstolen, ikke klart regulert i loven.
Stortinget behandler for tiden Prop 146 L (2016-2017) om tap av statsborgerskap. En forutsetning for å idømme tap av statsborgerskap, er at den som dømmes har minst ett annet statsborgerskap. I vurderingen av om en utlending skal idømmes tap av statsborgerskap skal domstolen gjøre vurdering av om tap av statsborgerskap er uforholdsmessig overfor den dømte selv eller dennes familie. I forslaget til nye bestemmelser om tap av statsborgerskap går det klart frem at barn ikke kan tape statsborgerskap etter bestemmelsene. Forholdet mellom forslagene i Prop 146 L (2016-2017) og forslagene i høringsnotatet er likevel noe uklart med tanke på konsekvensene lovendringene samlet sett kan ha for barn. Gitt at lovendringene til sammen medfører at flere foreldre taper sine norske statsborgerskap, er det viktig at konsekvensene for barn utredes, og at departementet tydelig signaliserer hvordan barns rettsikkerhet skal ivaretas. Vi anbefaler departementet å utrede disse problemstillingene nærmere før et eventuelt lovforslag blir fremmet for Stortinget.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og stiller oss til disposisjon dersom departementet har spørsmål knyttet til våre innspill.
Camilla Kayed fagsjef
Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.
Sett under ett virker det klart at fordelene ved en avvikling vil gjelde langt flere barn enn ulempene, og at muligheten til doble statsborgerskap vil være viktig for mange familier med tilknytning til flere land. Vi støtter derfor forslaget, men anbefaler at departementet går nærmere inn på konsekvensene av lovforslaget for barn når foreldre taper sine statsborgerskap.
Konsekvenser for barn av at foreldre taper sitt statsborgerskap
Barn som har fått norsk statsborgerskap som biperson (altså automatisk fordi foreldre har søkt om det), kan få sitt norske statsborgerskap kalt tilbake sammen med foreldrene, for eksempel dersom foreldrene har oppgitt uriktige opplysninger i forbindelse med søknaden. Dette er et tema som er problematisert overfor departementet tidligere, blant annet i brev fra Utlendingsnemnda (UNE) datert 8. mars 2017, der UNE uttrykker bekymring for om barns rettssikkerhet er godt nok ivaretatt i tilbakekallssaker.
Når barn og foreldre har doble statsborgerskap, er det en mulighet at det i flere saker blir ansett som forholdsmessig å både tilbakekalle det norske statsborgerskapet og å utvise foreldrene (og dermed barnet), i og med at familien har et annet statsborgerskap og dermed kan fortsette familielivet i det andre landet de er statsborgere i. I andre saker som angår barns opphold i Norge tillegges barns selvstendige tilknytning til riket vekt, i og med at barn i henhold til barnekonvensjonen er selvstendige rettssubjekter med egne rettigheter som skal vurderes uavhengig av foreldrenes handlinger. Vi er kjent med at Utlendingsnemnda også vurderer forholdsmessigheten av tilbakekall i saker i dag, men dette er slik vi forstår det først og fremst basert på praksis i nemnda og domstolen, ikke klart regulert i loven.
Stortinget behandler for tiden Prop 146 L (2016-2017) om tap av statsborgerskap. En forutsetning for å idømme tap av statsborgerskap, er at den som dømmes har minst ett annet statsborgerskap. I vurderingen av om en utlending skal idømmes tap av statsborgerskap skal domstolen gjøre vurdering av om tap av statsborgerskap er uforholdsmessig overfor den dømte selv eller dennes familie. I forslaget til nye bestemmelser om tap av statsborgerskap går det klart frem at barn ikke kan tape statsborgerskap etter bestemmelsene. Forholdet mellom forslagene i Prop 146 L (2016-2017) og forslagene i høringsnotatet er likevel noe uklart med tanke på konsekvensene lovendringene samlet sett kan ha for barn. Gitt at lovendringene til sammen medfører at flere foreldre taper sine norske statsborgerskap, er det viktig at konsekvensene for barn utredes, og at departementet tydelig signaliserer hvordan barns rettsikkerhet skal ivaretas. Vi anbefaler departementet å utrede disse problemstillingene nærmere før et eventuelt lovforslag blir fremmet for Stortinget.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og stiller oss til disposisjon dersom departementet har spørsmål knyttet til våre innspill.
Camilla Kayed fagsjef
Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.