Eva Wiland

Jeg var født i Bergen i 1945, vokste opp og var utdannet der. I 1973, flyttet jeg til Sydney, Australia, hvor jeg giftet meg og slo meg ned med en britisk innvandrer og hadde barn.

Jeg beholdte mitt norske statsborgerskap og mine barn var på mitt pass til 1985, da jeg ble Australsk statsborger. Det var et vanskelig valg for meg fordi med det mistet jeg of mine barn vårt norske statsborgerskap mens vi fremdeles hadde en sterk tilknytting til Norge. Jeg har fremdeles søsken og venner der og vi er ofte på besøk til Norge. Men det var mer rimelig for meg og mine barn at vi ikke lenger var utlendinger i det landet hvor vi var bosatt og kunne bidra som statsborgere.

Hadde Norge hatt dobbelt statsborgerskap ville vi ha kunnet beholde den samme nasjonalitet som mine søsken og resten av familien og venner som er bosatt i Norge.

Derfor gleder vi oss over at den foreslåtte lovendring om statsborgerskap, ref høringsnotat av 20.12.2017 , vil åpne for dobbelt statsborgerskap, og særling over at lovendringen har tilbakevirkende kraft og det ikke er satt en tidsfrist for gjenerverv av norsk statsborgerskap. Det er også gledelig at det innføres en ordning om melding ved gjenerverv, slik at tidligere borgere slipper å søke på linje med nye søkere.

Men tidligere nordmenn, slik som mine barn, som tapte sitt norske statsborgerskap da jeg ble Australsk statsborgere, fordi de ikke har bodd to år i Norge, kan ikke på grunn av fravær fra landet ifølge §24 “Tap ved fravær fra riket” og det nye lovforslaget, søke gjenverv ved melding. Så mine barn må søke om norsk statsborgerskap på nytt, med krav definert i statsborgerloven §15 “Tidligere norske borgere”.

Jeg ber derfor at en ny §22a åpner også for tidligere norske borgere over 22 år som har tapt sitt statsborgerskap som følge av §24, så de kan melde om gjenerverv på samme grunnlag som andre omfattet av ny §22a.

Alternativt, er jeg enig med Norwegians Worldwide (NWW) sitt foreslag at §15 endres slik at tidligere norske statsborgere som kan dokumentere tilstrekkelig tilknytning til riket før de fylte 22 år ved melding kan slippe kravet om oppholdstid i §15, krav om bosetting i landet i §7c og kraven om norskopplæring i norsk muntlig og samfunnskunnskap i §7f.

Forslaget til ny §22a Kapittel 4a “Gjenerverv av statsborgerskap” inkluderer ikke personer som har tapt eller risikerer å tape sitt statsborgerskap som følge av §24 om tap av statsborgerskap ved fravær fra landet.

Dagens §24 fratar statsborgerskapet fra personer som har ervervet norsk statsborgerskap ved fødsel, og som har ikke vært bosatt i Norge i sammen to år, eller til sammen syv år i Norge og Norden.

Som NWW, mener jeg at det foreslåtte nye lovverket, som lar dagens §24 forbli uendret, ikke reflekterer at prinsippet om ett statsborgerskap oppheves.

Som NWW ber jeg at man likestiller barn som mine barn, som har fått gjenerverv med det som er omfatter av §4 i Kapittel 2 om “Erverv ved fødsel” i loven om norsk statsborgerskap og at disse kan få norsk statsborgerskap ved melding så lenge de oppfyller statsborgerlovens §7a og §7g. Jeg ber også om at kravet om å være og forbli bosatt i riket, §7c, oppheves.

Som NWW, mener jeg kostnaden for gjenerverv bør være lavest mulig, og er positiv til den foreslåtte kostnaden for gjenerverv på Nkr1500.

Disse endringer til den nye loven vil gi meg og mine barn sjansen til å styrke vårt bånd til Norge og sikre vår fremdit. Jeg håper departementet vil gjenspeile dette når de leverer sitt endelige forslag til Stortignet.

Jeg ville gjerne takke for muligheten til å uttale meg om saken og ønsker departementet lykke til med det videre arbeidet.