Høringssvar ang. endringer i rettsgebyrloven Dato: 05.03.2018 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsbrev av 1. februar d.å. med frist til 15. mars d.å. for høringsuttalelse. Nordre Vestfold tingrett stiller seg generelt skeptisk til forslaget om innføring av gebyr for ulike typer av skifteattester. Som departementet selv påpeker, er det tale om attester som arvingene ikke selv kan velge bort. Det er også vanskelig å se logikken i gebyrileggelse av slike tjenester parallelt med at arveavgiften nå er fjernet. Etter vårt syn er det særlig betenkelig å gebyrlegge uskifteattester og attester etter skifteloven § 80. Når det gjelder uskifteattester, vil vi peke på at gebyrileggelsen også vil ramme den gruppen av etterlatte som sitter med en anstrengt økonomi. Å legge denne gruppen enda en byrde til last, ved siden av tyngende begravelsesutgifter o.l., fremstår som en lite heldig løsning. Et annet aspekt ved å innføre gebyr for uskifteattester er at den gjenlevende tvinges til å betale for å få tilgang til sine egne bankkonti. Dette har sammenheng med at mange ektefeller har tilgang til hverandres konti. Når en av dem dør, vil også den gjenlevendes konti sperres. Når det gjelder attest etter skifteloven § 80 (lite eller intet til skifte), er det grunn til å frykte at mange flere dødsboer vil ende opp som «flytende boer». Det kan reises spørsmål om hvor mange som vil betale 1 130 kroner for å få tilgang til en helt beskjeden sum. Opprydding av boer er en viktig samfunnsmessig oppgave, som under denne synsvinkelen lett vil kunne få et skudd for baugen. I noen tilfeller vil det utstedes flere attester etter § 80, f. eks. når den gjenlevende får tilbake avdødes skattepenger året etter dødsfallet. Det er betimelig å reise spørsmål om vedkom-mende da må betale gebyret to ganger? I høyden bør det etter vårt syn innføres gebyr for de ordinære skifteattester etter skifteloven § 78, der en eller flere arvinger overtar ansvaret for arv og gjeld. Men uansett hvilke attester som gebyrlegges, vil staten påføres betydelige kostnader ved innkreving av gebyr. Nettogevinsten påvirkes naturligvis av dette. For domstolens del vil det være tale om et merarbeid . Regninger for rundt 3 5000 attester vil måtte utsendes landet rundt. For den enkelte domstol vil dette ikke representere noen stor byrde i seg selv, men i det totale bildet vil det bidra til ytterligere utfordringer for en statlig aktør som på mange steder allerede er presset til bristepunktet. Øistein Wegner Fagernes, kst. sorenskriver Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
