Dyrevernalliansen

I høringsbrevet viser departementet til at kravene som ble vedtatt 3. november 2017 vil medføre kostnader for næringen i avviklingsperioden, og at avviklingsperioden har som formål å redusere det økonomiske tapet for oppdretterne. I tråd med argumentasjonen ovenfor, mener vi at det er naturlig at næringen må ta kostnaden av å følge krav som kun forsøker å tvinge næringen til å følge regler de bryter.

En reversering av regelverksendringene vil på den andre siden i praksis medføre et varig fritak fra å følge en rekke etablerte krav, og en implisitt aksept av at næringen også i avviklingsperioden kan kutte kostnadene ved å ignorere viktige dyrevelferdskrav.

§ 24 a og b om forbud av gruppehold og "dyrevelferdsprogram" var blant de ytterst få reelt nye kravene som ble vedtatt 3. november 2017. En reversering av kravene medfører at det i forskriften ikke er noen tiltak som er rettet mot å redusere de store dyrevelferdsmessige problemene knyttet til gruppehold. Dette er velferdsproblemer som det var lite bevissthet rundt i forbindelse med utarbeidelsen av pelsdyrforskriften av 1. mai 2011.

Med fremveksten av gruppehold som driftsform de siste 5-10 årene, og i lys av ny kunnskap og Mattilsynets mange graverende funn i gruppeholdperioden, fremstår ikke § 24 a og b som "krav til bedre velferd for pelsdyrene", men heller som et ytterst nødvendig skadebegrensende tiltak som et stykke på vei skal kompensere for den svært negative velferdsutviklingen som har funnet sted i næringen.

Dyrevernalliansen mener slike kompenserende tiltak er nødvendige, men har samtidig forståelse for argumentet mot å innføre kostnadskrevende krav i en avviklingsperiode. I den anledning er vi enige i at det er lite hensiktsmessig å innføre et dyrt og uprøvd "dyrevelferdsprogram" hvis effekt tidligst kan evalueres om to til tre år.

Et fornuftig kompromiss, både med tanke på dyrevelferd og økonomi, kan være å fjerne gruppeholdforbudet og kravet om "dyrevelferdsprogram", og i stedet innføre en grense på maksimum tre dyr per bur i avviklingsperioden. Mange oppdrettere vil falle inn under en slik grense, siden de allerede praktiserer denne gruppestørrelsen. Ved funn av graverende forhold i gruppeholdperioden, mener vi videre at Mattilsynet bør kunne pålegge dyreholder å holde maksimum to dyr per bur.

I NOU 2014:15 vises det til at pelsdyrforskriftens § 7 om sosialisering og håndtering av dyrene med henhold til tillitsfulle dyr ikke etterleves, eller etterleves i svært liten grad (s. 83). Dokumentasjonskravet skal kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav og bør derfor videreføres.

I NOU 2014:15 vises det til at pelsdyrforskriftens § 6 om lynnetesting av avlsdyr med pålitelige metoder ikke etterleves i næringen (s. 97). Dokumentasjonskravet skal kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav og bør derfor videreføres.

I NOU 2014:15 vises det til at det er store forbedringsbehov i næringen for etterlevelse av pelsdyrforskriftens § 11 om bruk og utskiftning av aktivitetsobjekt (s. 83-84). Dokumentasjonskravet vil isolert sett kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav og bør derfor videreføres.

I Meld. St. 8 (2016-2017) vises det til at næringen fôrer avlsdyr restriktivt med energikonsentrert fôr fra september til tiden rundt pelsing, og at denne praksisen ikke er i tråd med forskriftens § 17 (s. 50).

Dokumentasjonskravet vil kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav og bør derfor videreføres.

Dokumentasjonskravet vil kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav i § 16 og bør derfor videreføres.

I NOU 2014:15 vises det til at det er store forbedringsbehov i næringen for etterlevelse av pelsdyrforskriftens krav i § 11 om bruk og utskiftning av aktivitetsobjekt (s. 83-84). I Meld. St. 8 (2016-2017) fremgår at regelverksendringene departementet vil innføre med henhold til aktivitetsobjekter er å anse som en "presisering" av eksisterende forskriftskrav for å innskjerpe praksisen i næringen (s. 60). I høringsbrevet til forslaget om forskriftsendringene departementet sendte ut i 2017, omtalte Mattilsynet endringen kun som "en styrking av forskriftens ordlyd" slik at kravet skulle bli "uttrykkelig". I forkant av endringene som ble innført 1. januar 2018 var det krav til at oppholdsenheten til enhver tid være skal være beriket med egnede aktivitetsobjekter som stimulerer dyrene til gnaging. At objektet som minimum må være godt egnet til å tygge på fremstår som en selvfølgelig presisering av det eksisterende kravet.

 Forskriftsendringen er derfor ikke et nytt krav, men en presisering som kun skal sikre bedre etterlevelse i tråd med (intensjonen av) et allerede eksisterende krav. Presiseringen bør derfor videreføres.

Mattilsynet har satt kravet i direkte sammenheng med næringens praksis med langvarig restriktiv fôring. Denne praksisen er ikke i tråd med intensjonen av etablert regelverk. Kravet kan også like gjerne ses som en delvis kompensasjon for at næringen heller ikke etterlever kravet i § 17 om at det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd, som fastslått i NOU 2014:15 (s. 84).

Tiltaket er derfor kun en praktisk løsning som i større grad vil sikre at allerede eksisterende krav etterleves. Kravet bør derfor videreføres. I stedet for å reversere endringen, mener vi – i tråd med Mattilsynets opprinnelige forslag – at kravet bør gjøres gjeldende også for avlsdyr av mink.

Avlsdyr av mink velges ikke ut før tiden rundt pelsing. Fra slutten av november til flushing i slutten av februar må tispene, etter anbefalt bransjepraksis, slankes ned fra hold 5 (obese) eller 4 (heavy) til hold 2 (thin) [Lyngs & Sønderup 2018, Møller et al. 2015]. Dette tilsvarer i snitt et vekttap fra cirka 2.000 gram til cirka 1.150 gram på tre måneder, og utføres med et fôr som er utilstrekkelig energiredusert (cirka 125 kcal/100 gram versus cirka 190 kcal/100 gram, som er styrken på fôret som resulterer i fedme på høsten) [Lyngs & Sønderup 2018, Gjersvik 2017]. Dagens praksis bryter flere eksisterende regelverkskrav.

Sålegjengere skal avlives umiddelbart. I NOU 2014:15 vises det til at næringens problemer med store og overvektige dyr har utviklet seg til tross for et tilstrekkelig regelverk, og at det er viktig at næringen etterlever regelverket også med tanke å på å forebygge overvekt som har negativ innvirkning på bevegelsesevne og helse, jf. § 17(s. 84-85). Det slås med andre ord fast at dagens praksis er regelverksstridig. Ettersom "bent feet" henger sammen med overvekt, valgte departementet å fokusere på denne beinhelseproblematikken for å tvinge næringen inn i en mer lovlydig praksis.

Den nye formuleringen om beinstilling for avlsdyr var kun en tydeliggjøring av et allerede eksisterende krav. Vi mener derfor kravet må videreføres, subsidiært at Mattilsynet instrueres til å bekjempe overvekt- og beinhelseproblematikken ved å faktisk håndheve § 6 og § 17.

Kravet om at sålegjengere skal avlives umiddelbart er derimot et helt nytt forskriftskrav. Mattilsynet har imidlertid selv påpekt at dette kravet er i tråd med dyrevelferdslovens "føre var-prinsipp".

I Meld. St. 8 (2016-2017) ble det også varslet innskjerpet praksis og eventuelt presisering av forskriften når det gjelder nakketang og utforming av skjul til rev. Bakgrunnen for dette var igjen at næringen ikke på en tilfredsstillende måte etterlevde forskriftens intensjon.

At næringen frem til nå primært har valgt å følge sin egen tolkning av disse regelverkskravene, kan etter vår mening ikke tas til inntekt for at det skal aksepteres at næringen også i avviklingsperioden skal få bryte regelverket.