Valg av klasseselskap
Nærings- og fiskeridepartementet har inngått avtale med seks klasseselskap [1] om delegering av tilsyn og sertifisering av norske skip. EU-kommisjonen har godkjent ytterligere seks klasseselskaper [2] som medlemsstatene kan bruke i forbindelse med delegering av tilsyn og sertifisering av skip registrert i et europeisk skipsregister. For skip registrert i NOR eller NIS er rederiers valg med hensyn til klasseselskap i realiteten begrenset til de seks som NFD har inngått avtale med.
Gjeldende rett stenger for at det kan inngås delegeringsavtale med ytterligere EU-godkjente klasseselskap.
Det kan ikke utelukkes at eier av et utenlandskflagget skip som leietaker ønsker bareboat-registrert i NOR eller NIS, har avtale med andre «EU-klasseselskap» enn de seks som NFD har inngått delegeringsavtale med. Begrensningene som følger av gjeldende rett knyttet til å inngå delegeringsavtale med ett eller flere av de øvrige seks EU-godkjente klasseselskapene, kan derfor hindre bareboat-innflagging til norske skipsregistre. Om en slik begrensning også gjelder i forbindelse med bareboat-utflagging, bestemmes av den mottakende flaggstaten.
Gjeldende rett stenger for at det kan inngås delegeringsavtale med ytterligere EU-godkjente klasseselskap.
Det kan ikke utelukkes at eier av et utenlandskflagget skip som leietaker ønsker bareboat-registrert i NOR eller NIS, har avtale med andre «EU-klasseselskap» enn de seks som NFD har inngått delegeringsavtale med. Begrensningene som følger av gjeldende rett knyttet til å inngå delegeringsavtale med ett eller flere av de øvrige seks EU-godkjente klasseselskapene, kan derfor hindre bareboat-innflagging til norske skipsregistre. Om en slik begrensning også gjelder i forbindelse med bareboat-utflagging, bestemmes av den mottakende flaggstaten.
Sjøfartsdirektoratet har følgende merknader til endringsforslagene i sjøloven.
Vi foreslår at ordlyden «passasjerskip og lasteskip» endres til «skip», jf. forslag til ny § 40 første ledd og § 40 b første ledd. Begrunnelsen for å bruke ordlyden «skip» følger av SOLAS reg. I/2 bokstav f og g.
Begrepet rederi eller rederiet har en bestemt betydning, jf. skipssikkerhetsloven § 4. Et certeparti om bareboat-leie må ikke nødvendigvis være inngått av den juridiske personen som skal operere skipet. For å redusere tolkningstvil, foreslår Sjøfartsdirektoratet derfor at begrepet «selskap» blir brukt i stedet for ordlyden «rederi», jf. forslag til ny § 40 første ledd
Begrepet rederi eller rederiet har en bestemt betydning, jf. skipssikkerhetsloven § 4. Et certeparti om bareboat-leie må ikke nødvendigvis være inngått av den juridiske personen som skal operere skipet. For å redusere tolkningstvil, foreslår Sjøfartsdirektoratet derfor at begrepet «selskap» blir brukt i stedet for ordlyden «rederi», jf. forslag til ny § 40 første ledd
Sjøfartsdirektoratet har følgende merknader til endringsforslagene i NIS-loven.
For å skape rettsharmoni, foreslår Sjøfartsdirektoratet at termene som er foreslått brukt i forbindelse med endringer i sjøloven, også brukes hvis NIS loven skal endres.
Dette dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevne signaturer
[1] American Bureau of Shipping (ABS), Bureau Veritas (BV), Nippon Kaiji Kyokai (ClassNK), DNV GL, Lloyd’s Register (LR) og RINA Services S.p.A (RINA).
[2] http://www.emsa.europa.eu/visits-a-inspections/assessment-of-classification-societies.html