Raufoss kommunelegekontor, Boks 54, 2831 Raufoss

Dette er en høringsuttalelse fra Raufoss kommunelegekontor. Vi er et 4-lege kontor, og vi har i tillegg turnuslege. Vi har daglegevaktfunksjon for Vestre Toten kommune.

Vi mener det er riktig å få flere sykepleiere inn på legekontorene. Vi mener samhandling mellom lege og sykepleier er riktig medisinsk behandling. Men vi mener dannelse av primærhelseteam slik det er lansert, ikke nødvendigvis er den rette løsningen.

Vi ved Raufoss kommunelegekontor kan se mange fordeler med å få flere sykepleiere inn på legekontorene. Vi har selv lang og god erfaring med å ha hjelpepersonell som er sykepleiere i stedet for helsesekretærer, alle våre medarbeidere med pasientkontakt er sykepleiere.

Vi ser en del utfordringer og ulemper ved en omorganisering til primærhelseteam. Dette er blitt problematisert i flere høringssvar allerede, så jeg vil med vårt svar fokusere på hvordan vi best kan ta med oss de gode ideene som er lansert rundt sykepleieoppfølging og tverrfaglighet, den gode tanken bak primærhelseteam, og hvordan vi kan bruke disse ideene inn i fastlegekontorene uten behov for store omorganiseringer. Og samtidig vil jeg peke på noen av de utfordringene vi har i dag, vi som har sykepleiere ansatt.

Det er ansatt sykepleiere i noe omfang på legekontorer allerede. Slik det er ved vårt kontor.

Vi mener dette har flere åpenbare fordeler. Det stilles stadig større krav til fagligheten hos fastleger og på allmennlegekontorene. En sykepleier, med 3-årig høyere utdanning, vil ha en helt annen medisinsk forståelse og kunnskap enn en helsesekretær med sin utdanning fra nivå videregående skole. Og det ville være svært rart om ikke denne forskjellen i utdanning og bakgrunn vil gi ulik kvalitet på den jobben det er mulig å gjøre på et legekontor. Og det er jo ikke til forkleinelse for helsesekretærene, som jeg kjenner som ansvarsfulle og flinke, men altså på et annet nivå og med en helt annen faglig bakgrunn og innsikt. Hvis en regner antall år med utdanning etter grunnskolen, er det mindre forskjell mellom en lege og en sykepleier enn det er mellom en helsesekretær og en sykepleier.

I forbindelse med samhandlingsreformen vil stadig mer avansert behandling skje ute i kommunene og i tett samarbeid med fastlegene. Sykehusene blir mer presset, skriver ut pasienter tidligere, pasientene er sykere når de skal ha den videre oppfølgingen hos oss. Mer av oppfølging etter for eksempel kreftbehandling skal skje i kommunehelsetjenesten, kontroller skal i større grad skje på fastlegekontoret, potente injeksjoner skal gis, prøver skal tas og tolkes. Sykehusene har mindre tid til å for eksempel følge opp kroniske sår, diabetesoppfølging, livsstilssykdommer, hjertesviktbehandling, og et stort antall tilsvarende problemstillinger. Spesialisttjenesten for psykisk helsevern avviser stadig flere pasienter og krever at oppfølgingen skal skje i primærhelsetjenesten. Pasientpopulasjonen blir eldre og på grunn av bedre behandlingsmuligheter lever flere lengre med alvorlige sykdommer som krever mye ressurser av helsevesenet. Endret demografi med flere flerkulturelle pasienter, både arbeidsinnvandrere og flyktninger/ asylsøkere - inkludert pasienter med komplekse helsemessige utfordringer etter år på flukt, krever også økt tidsbruk og faglighet hos fastlegen. Og i tillegg kommer økte krav til fastlegekontorene, om kort ventetid, god tilgjengelighet på alle platformer, god dokumentasjon. Ut fra overnevnte forhold er det hos oss ingen tvil i at det er riktig å ha sykepleiere ansatt.

Vi ser at våre sykepleiere er til stor faglig hjelp. For eksempel vil våre sykepleiere ved prøvetakinger ha kunnskap om hvilke blodprøver som bør tas sett i sammenheng med den medisinlisten pasienten har. Sykepleierene har god kunnskap når pasienten tar kontakt for en reseptfornyelse. Sykepleieren har stor faglighet når pasienter tar kontakt for time, gir gode faglige råd på telefon og kan gjøre gode prioriteringer på hvem som må komme med en eneste gang, og hvem som kan vente til dagen etter eller uken etter. Sykepleieren har stor kunnskap om rett sårbehandling. Under prosedyrer som sårskift, spirometri, ekg, vil sykepleierene våre alltid ha en god samtale med pasienten, og kommer med gode råd underveis. Sykepleierene kommer med gode innspill og veiledning til våre turnusleger og ferske leger. Sykepleieren har stor kunnskap når det skjer akutte hendelser, enten på kontoret eller når det er behov for å rykke ut for å bistå ved for eksempel en ulykke eller akutt sykdom. Vi mener at det å ha sykepleiere ansatt gir bedre kvalitet på de tjenestene vi leverer! Men vi ser også at det er vi leger som sitter med det faglige ansvaret for jobben som blir gjort. Så alt arbeid må gjøres i samhandling mellom lege og sykepleier. Kompetente sykepleiere letter litt på byrden av ansvaret.

Problemet med denne overnevnte samhandlingen, er at dette medfører betydelig økte kostnader for fastlegen. Dette er særlig utfordrende i alle de legekontor med en viss grad av privat drift og der hjelpepersonellet er ansatt hos legen eller legens selskap, i stedet for å være ansatt hos kommunen. Men høyere kostnader er også relevant der hjelpepersonalet er kommunalt ansatt, da kommunen jo tilstreber å holde kostnadene nede.

En sykepleier har høyere lønn enn en helsesekretær, påfører legen økte kostnader. Vi vet at inntektene for fastleger har gått ned og utgiftene mye opp de siste årene. Og da vil mange vegre seg mot å ha høyere lønnskostnader enn absolutt nødvendig.

Sykepleierene har bedre pensjonsordninger. Det råder i fastlegemiljøet mye usikkerhet om hvilken «pensjonsbombe» dette potensielt kan være for den enkelte lege som velger å ansette en sykepleier. Sykepleiere har tariff-festet rett til pensjon gjennom KLP. Vi ved vårt kontor har brukt mye tid på å finne ut av dette, og har til en viss grad blitt beroliget. Men samhandling med KLP er vanskelig, fordi svarene vi får på våre spørsmål er pakket inn i vage, ordrike juridiske betraktninger. Og sykepleieforbundet er en sterk motpart i slike typer forhandlinger, mens vi leger mangler tilsvarende støtte fra Legeforeningen- som på våre spørsmål svarer med å direkte fraråde oss å ansette sykepleiere! I tillegg er det mye å sette seg inn i for en næringsdrivende, det er komplekst regelverk rundt både økonomiske forhold som næringsdrivende og som arbeidsgivere. Vi trenger at det gjøres en sentral gjennomgang med en tydelig konklusjon hva det innebærer av forpliktelser å ha en sykepleier ansatt. Vi må få avlivet myten om at sykepleiere er en pensjonsbombe. Og skulle det være at de er det, vel, da må dette kompenseres på en måte som gjør at leger likevel kan ansette sykepleiere.

Det er en stor utfordring med takstsystemet slik det i dag er utarbeidet. Det er ikke en eneste takst laget med tanke på at det på mange legekontorer er sykepleiere ansatt. Vi får ikke på noen måte kompensert for den økte utgiften vi har. Det vi mener gir økt kvalitet, gir ikke på et eneste område en økonomisk gevinst for fastlegen.

Vi mener det må være en egen takst for sykepleiekonsultasjon! Dette er forutsetningen for at det skal være mulig å få gjennomført tanken om samhandling og bedre faglighet. Slik det er nå vil en pasient kunne bli henvist fra fastlegen til en time på diabetespoliklinikken på sykehuset, der pasienten ofte møter en sykepleier og betaler vanlig egenandel. Er denne sykepleieren ansatt på legekontoret, vil riktig takst for samtalen, uansett varighet, være 1AD, som er egenandel på 54 kr og refusjon på 15 kr. Det må være mulig å kombinere sykepleiekonsultasjonstakst med alle de ulike prosedyretakster og med tidsstakst. Og det bør være mulig å kunne ha både en sykepleiesamtale og en legesamtale på samme dag.

Det må være lov å uhindret, uten strenge brev fra Helfo, kunne ta takst 1F (samhandling med kommunehelsetjeneste osv) flere ganger på en dag, og også flere ganger på samme klokketime. Det er svært vanlig, i samhandlingstjenestens ånd, å både måtte samhandle med psykiatritjenesten, hjemmesykepleien og apoteket den samme dagen, når det kommer på noe ekstra med en pasient.

Det må være lov å kunne først ha en takst for konsultasjon med en pasient, men likevel få betalt for å ringe opp pasienten senere samme dag når en skal gi oppfølgende råd og behandling etter at prøvesvar foreligger.

Det må blir lov å kombinere tolketakst med tidsstakst. Jeg har ikke gjennomført en eneste tolkesamtale om ikke overskrider 20 min. De fleste tar 40.

Det må innføres en takst for samhandling med spesialisthelsetjenesten. Slik samhandling blir stadig viktigere. Slik det er i dag vil en telefonsamtale mellom en sykehuslege og en fastlege skje i sykehuslegens lønnede arbeidstid, mens fastlegen gjør denne telefonsamtalen helt gratis.

Oppsummert støtter vi ved Raufoss kommunelegekontor en del av tankene som ligger bak primærhelsetjenesteteam. Men vi mener det må implementeres i en mindre skala, der sykepleiere kommer inn i legekontorene uten behov for store omorganiseringer. Og der det i bunnen ligger en trygg finansiering med sikkerhet mot store økte kostnader. Og med muligheter for økte inntekter, blant annet i form av en egen takst for sykepleiekonsultasjon.